Ulike funksjonstyper, definisjonsmengde og verdimengde.
Funksjonstyper
I R1 arbeider vi med ulike typer funksjoner. Det er viktig å kunne gjenkjenne dem og forstå deres egenskaper.
Rasjonale funksjoner:
der og er polynomer.
Eksponentialfunksjoner:
Logaritmefunksjoner:
Potensfunksjoner:
Klassifiser funksjonene:
a)
b)
c)
d)
a) er en polynomfunksjon av grad 4.
Svar: polynomfunksjon
b) er en rasjonal funksjon (brøk av polynomer).
Svar: rasjonal funksjon
c) er en eksponentialfunksjon med grunntall 3.
Svar: eksponentialfunksjon
d) er en potensfunksjon med eksponent .
Svar: potensfunksjon
Definisjonsmengde og verdimengde
Definisjonsmengden er mengden av alle -verdier der funksjonen er definert.
Verdimengden er mengden av alle -verdier funksjonen kan anta.
1. Divisjon med null: er udefinert når
2. Kvadratrot av negativt tall: krever
3. Logaritme av ikke-positivt tall: krever
Finn definisjonsmengden til:
a)
b)
c)
d)
a)
Nevneren kan ikke være null:
eller
Svar:
b)
Må ha:
Svar:
c)
Må ha:
Svar:
d)
To krav: og
Svar:
Finn definisjonsmengden til funksjonene.
Finn verdimengden til:
a)
b)
c) for
a)
Kvadratet er alltid , og kan bli vilkårlig stort.
Svar:
b)
Eksponentialfunksjonen er alltid positiv og kan bli vilkårlig stor og vilkårlig nær 0, men aldri 0.
Svar:
c) for
Når , går .
Når , går .
Svar:
Finn verdimengden til funksjonene.
Forskyvning og strekking av grafer
Fra grafen til en kjent funksjon får vi grafene til mange nye funksjoner ved å forskyve og strekke.
Se på . Funksjonsverdien dukker opp i når , altså når . Punktet på grafen til flyttes dermed til på grafen til : enheter mot høyre.
- : grafen til forskyves enheter mot høyre (mot venstre når ).
- : grafen til forskyves enheter opp (ned når ).
- med : alle -verdier ganges med , og grafen strekkes loddrett med faktor .
- : grafen speiles om -aksen.
La .
a) Forklar hvordan grafen til kommer fra grafen til .
b) Finn definisjonsmengden og den loddrette asymptoten til .
c) Finn nullpunktet til .
Svar: mot høyre og opp.
b)
Grafen til har loddrett asymptote , som flyttes mot høyre.
Svar: , loddrett asymptote .
c)
Svar:
Grafen til skal forskyves og strekkes.
Grafen forskyves enheter mot høyre og enheter ned. Skriv opp funksjonsuttrykket for den nye grafen.
Finn bunnpunktet på grafen til .
Grafen til strekkes i stedet loddrett med faktor og forskyves enhet opp. Skriv opp funksjonsuttrykket .
La .
Forklar hvordan grafen til kommer fra grafen til .
Finn den vannrette asymptoten og verdimengden til .
Finn nullpunktet til eksakt.
Punktet ligger på grafen til en funksjon . Finn et punkt som ligger på grafen til funksjonen.
Symmetri: Like og odde funksjoner
En funksjon kan ha spesiell symmetri som gjør det enklere å forstå og tegne grafen.
- Grafen er symmetrisk om -aksen.
- Eksempler: , ,
Odde funksjon: for alle i definisjonsmengden.
- Grafen er symmetrisk om origo (punktsymmetri).
- Eksempler: , ,
Avgjør om funksjonene er like, odde eller ingen av delene:
a)
b)
c)
a)
Like funksjon (symmetrisk om -aksen)
Svar: er en like funksjon.
b)
Odde funksjon (punktsymmetrisk om origo)
Svar: er en odde funksjon.
c)
og
Verken like eller odde
Svar: er verken like eller odde.
Gjør dette i GeoGebra
Like og odde funksjoner
Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:
f(x) = x^2 g(x) = x^3
Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.
Avgjør om funksjonene er like, odde eller ingen av delene.
Nullpunkter og fortegn
Nullpunkter er -verdiene der . Disse punktene deler -aksen i intervaller der funksjonen har konstant fortegn.
Finn nullpunktene til og bestem fortegnet til på hvert intervall.
Nullpunkter:
Fortegnsanalyse:
Vi tester ett punkt i hvert intervall:
| Intervall | Testpunkt | Fortegn av |
|---|---|---|
Fortegnslinje:
Svar: Nullpunktene er , og . for og , og for og .
Finn nullpunktene og lag fortegnsskjema.
Sammensatte oppgaver om funksjonsegenskaper.
Finn og for .
Vis at er en odde funksjon.
For hvilke verdier av er en like funksjon?
Påstander om funksjoner — sann eller usann
På eksamen skal du ofte avgjøre om en påstand om funksjoner er sann eller usann. Et svar uten begrunnelse gir ingen uttelling.
- En sann påstand begrunnes generelt, med et argument som gjelder for alle funksjonene påstanden handler om.
- En usann påstand motbevises med ett moteksempel: én konkret funksjon der påstanden ikke holder. Vis med regning at den ikke holder.
Svaret skrives slik: først «sann» eller «usann», så begrunnelsen eller moteksempelet, og til slutt konklusjonen.
Vurder påstanden: «Alle funksjoner har den loddrette asymptoten .»
Moteksempel: og gir
Når nærmer seg , nærmer seg . Funksjonsverdiene vokser ikke over alle grenser, så er ikke en asymptote. Grafen er linjen med et hull i .
For er telleren når , og der er en loddrett asymptote.
Svar: Usann. Telleren avgjør: er telleren også null i , kan grafen ha et hull i stedet for en asymptote.
Vurder påstanden: «Hvis , har et topp- eller bunnpunkt i .»
Moteksempel: .
for alle , så er voksende på begge sider av :
Grafen har vannrett tangent i , men ikke topp- eller bunnpunkt der.
Svar: Usann. er ikke nok; må skifte fortegn i .
Avgjør om påstandene er sanne eller usanne. Begrunn svaret.
«Hvis , så er .»
«Summen av to odde funksjoner er en odde funksjon.»
«Produktet av to odde funksjoner er en odde funksjon.»
Avgjør om påstandene er sanne eller usanne. Begrunn svaret.
«Hvis , så er .»
«Alle linjer skjærer grafen til .»
«Alle funksjoner har den loddrette asymptoten .»
Bruk grafen til i eksempel 8.
Les av grafen og finn den gjennomsnittlige vekstfarten til fra til .
Finn den gjennomsnittlige vekstfarten fra til .
Hva er den momentane vekstfarten i ?
Vurder påstanden: «Hvis den gjennomsnittlige vekstfarten fra til er positiv, er funksjonen voksende på hele .»
Oppsummering
Funksjonstyper:
- Polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner, eksponentialfunksjoner, logaritmefunksjoner, potensfunksjoner
Definisjonsmengde:
- Unngå divisjon med null, kvadratrot av negativt, logaritme av ikke-positivt
Forskyvning og strekking:
- : mot høyre og opp
- : loddrett strekking med faktor
Sann eller usann:
- Sann påstand: generelt argument
- Usann påstand: ett moteksempel med regning
Symmetri:
- Like funksjon: (symmetri om -aksen)
- Odde funksjon: (punktsymmetri om origo)
Nullpunkter og fortegn:
- Nullpunkter deler tallinja i intervaller med konstant fortegn
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
