2.6 Autoritære regimer og demokratisk tilbakegang

Autoritaere regimer og demokratisk tilbakegang

Mens vi i de forrige kapitlene har sett pa hvordan demokratiet fungerer i Norge, er virkeligheten i mange land en helt annen. Ifoolge organisasjonen Freedom House lever bare rundt 20 prosent av verdens befolkning i frie demokratier. Resten lever under ulike grader av autoritaert styre – fra mild begrensning av sivile friheter til brutal undertrykkelse.

I de siste tiaarene har verden opplevd det mange forskere kaller en «demokratisk tilbakegang» eller «demokratisk resesjon». Flere land har beveget seg i autoritaer retning, og selv etablerte demokratier opplever press pa sine institusjoner og normer.

I dette kapittelet ser vi nærmere pa hva som kjennetegner autoritaere regimer, hva som forar hybridregimer, og hvorfor demokratisk tilbakegang er en av var tids storste politiske utfordringer.

Typer av autoritaere regimer

Autoritaere regimer er ikke en ensartet gruppe. Statsviterne skiller mellom flere typer:

Militaerdiktatur:
Makten holdes av militaeret, som har overtatt styringen gjennom et kupp eller vedvarende militaer innflytelse. Eksempler inkluderer Myanmar etter kuppet i 2021, og historisk flere land i Latin-Amerika og Afrika. Militaerdiktaturer legitimerer seg ofte med at de «redder nasjonen» fra kaos eller korrupsjon.

Ettpartistater:
Landet styres av ett dominerende parti som kontrollerer alle statsinstitusjoner. Kina under Det kommunistiske partiet er det fremste eksempelet i dag. Partiet kontrollerer regjeringen, militaeret, rettsvesenet og media. Andre eksempler er Cuba og Vietnam.

Personalistiske regimer:
Makten er konsentrert hos en enkelt leder, som styrer gjennom personlige nettverk og lojalitetsbind snarere enn gjennom formelle institusjoner. Eksempler inkluderer Russland under Putin, Hviterussland under Lukasjenko og Turkmenistan. I slike regimer er overgangen mellom stat og leder uklar.

Teokratier:
Religiose ledere og religiose lover er grunnlaget for styringen. Iran, der landets overste leder (ayatollahen) har den endelige makten over alle politiske sporsmal, er det fremste eksempelet. Saudi-Arabia styres ogsa etter religiose prinsipper, selv om det er et monarki.

Monarkier med absolutt makt:
Kongen eller emiren styrer uten reelle demokratiske begrensninger. Eksempler finnes i Gulfen, som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, selv om noen av disse har innfort begrensede reformer.

Mange regimer kombinerer elementer fra flere av disse typene. For eksempel er Kina bade en ettpartistat og et regime med sterke personalistiske trekk under Xi Jinping.

Hybridregimer – det grå omradet

Mellom fullt utviklede demokratier og klart autoritaere regimer finner vi en voksende gruppe land som kalles hybridregimer. Disse landene har formelt sett demokratiske institusjoner – det holdes valg, det finnes en grunnlov, og opposisjonspartier eksisterer – men i praksis er demokratiet uthulet.

Kjennetegn pa hybridregimer:
- Valg holdes, men de er ikke frie og rettferdige (valgfusk, undertrykkelse av opposisjonen)
- Media finnes, men statlig kontroll og selvsensur er utbredt
- Opposisjonen finnes, men den trakasseres, fengsles eller marginaliseres
- Domstolene finnes, men de er ikke uavhengige
- Grunnloven finnes, men den endres for a passe makthaverne

Statsviteren Steven Levitsky har kalt slike regimer for «competitive authoritarianism» (konkurransepreget autoritarisme). Makthaverne bruker demokratiske former for a legitimere sin makt, men spillereglene er sa skjeve at opposisjonen har svært liten sjanse til a vinne.

Eksempler pa hybridregimer:
- Tyrkia – President Erdogan har gradvis uthulet demokratiet gjennom kontroll over media, undertrykkelse av opposisjon og svekkelse av domstolenes uavhengighet
- Ungarn – Statsminister Viktor Orban har selv beskrevet sitt system som «illiberalt demokrati», med svekket pressefrihet og domstolsuavhengighet
- Venezuela – Formelt demokrati med valg, men regimet kontrollerer valgapparatet, domstolene og media
- Russland – Holdt valg, men Putin-regimet kontrollerte resultatet gjennom undertrykkelse av opposisjon og mediakontroll

Demokratisk tilbakegang – en global trend

Ifoolge organisasjonen V-Dem (Varieties of Democracy) ved Universitetet i Goteborg har verden opplevd demokratisk tilbakegang siden midten av 2000-tallet. Flere land har blitt mindre demokratiske enn de var for ti eller tjue ar siden.

Mekanismer for demokratisk tilbakegang:
Statsviterne Steven Levitsky og Daniel Ziblatt har i boken «How Democracies Die» (2018) beskrevet fire kjennetegn pa ledere som truer demokratiet:

1. Avvisning av demokratiske spilleregler – de utfordrer valgresultater, angriper rettsvesenet eller forsoker a endre reglene til sin fordel
2. Benektelse av politiske motstanderes legitimitet – de stempler opposisjonen som fiender, forrederere eller kriminelle
3. Toleranse for eller oppmuntring til vold – de aksepterer eller oppildner politisk motivert vold
4. Beredthet til a innskrenke sivile friheter – de truger med a begrense ytringsfrihet, pressefrihet eller organisasjonsfrihet

Arsaker til demokratisk tilbakegang:
- Okonomisk krise og ulikhet – nar folk opplever okonomisk utrygget, kan de trekkes mot sterke ledere som lover raske losninger
- Polarisering – nar politiske motstandere ses som fiender, svekkes tilliten til demokratiske prosesser
- Desinformasjon – spredning av falske nyheter undergraver den informerte offentlige debatten
- Svake demokratiske institusjoner – nar rettsvesen, media og sivilsamfunn er svake, er det lettere for autoritaere ledere a ta kontroll
- Ekstern pavirkning – autoritaere stormakter som Kina og Russland stotter autoritaere bevegesler i andre land

Hvordan beskytte demokratiet?

Erfaring fra land som har opplevd demokratisk tilbakegang gir viktige laerdommer:

Sterke institusjoner: Uavhengige domstoler, frie medier og et aktivt sivilsamfunn er de viktigste beskyttelsene mot autoritaere tendenser. Nar disse institusjonene er sterke, er det vanskeligere for en enkelt leder eller et parti a konsentrere makten.

Demokratisk politisk kultur: Demokratiet avhenger av uformelle normer like mye som formelle regler. Normer som respekt for motstandere, aksept av valgresultater og selvpalagt maktbegrensning er avgjorende. Nar disse normene bryter sammen, er demokratiet sårbart.

Vaktsomme borgere: Innbyggerne ma engasjere seg politisk, holde seg informert og reagere nar demokratiske normer trues. Historien viser at demokratier sjelden faller over natt – det skjer gradvis, og ofte uten at folk legger merke til det for det er for sent.

Internasjonalt samarbeid: Internasjonale organisasjoner som EU, Europaradet og FN kan legge press pa land som svekker demokratiet. Regionale menneskerettighetsdomstoler, som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, kan holde stater ansvarlige.

Utdanning: Demokratisk utdanning – der unge larer om demokratiets verdier, rettigheter og ansvar – er en langsiktig investering i demokratiets overlevelse.

Autoritaere regimer kjennetegnes av konsentrert makt, begrenset politisk frihet og svak maktfordeling. Det finnes flere typer: militaerdiktaturer, ettpartistater, personalistiske regimer, teokratier og absolutte monarkier. Hybridregimer befinner seg i en grasone mellom demokrati og autoritarisme, med formelt demokratiske institusjoner som i praksis er uthulet. Verden opplever en demokratisk tilbakegang der flere land beveger seg i autoritaer retning. For a beskytte demokratiet trengs sterke institusjoner, demokratisk kultur, vaktsomme borgere og internasjonalt samarbeid.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Autoritaere regimer: Autoritaere regimer er styreformer der makten er konsentrert hos en liten gruppe eller en enkeltperson, og der politisk opposisjon, sivile friheter og mediefrihet…
- Autoritaere regimer og demokratisk tilbakegang: Mens vi i de forrige kapitlene har sett pa hvordan demokratiet fungerer i Norge, er virkeligheten i mange land en helt annen.
- Typer av autoritaere regimer: Autoritaere regimer er ikke en ensartet gruppe.
- Militaerdiktatur: Makten holdes av militaeret, som har overtatt styringen gjennom et kupp eller vedvarende militaer innflytelse.
- Ettpartistater: Landet styres av ett dominerende parti som kontrollerer alle statsinstitusjoner.

Nøkkelbegreper