7.3 Revisor og regnskapsfører

Den som lager – og den som kontrollerer

Alle virksomheter i Norge må føre regnskap og levere årsregnskap, og for mange er det også krav om revisjon. Men hva er egentlig forskjellen på en regnskapsfører og en revisor? Mange tror det er samme jobb. Det er det ikke – og forskjellen er viktig.

En regnskapsfører fører den daglige regnskapsføringen. Det vil si å registrere alle inn- og utbetalinger, føre kjøps- og salgsreskontro, avstemme bankkonti, beregne og betale merverdiavgift, beregne lønninger, og utarbeide selve årsregnskapet. Tenk på en liten butikk der regnskapsføreren kommer innom én gang i måneden, registrerer alle fakturaer, avstemmer kassen og sender inn mva-meldingen. Regnskapsføreren lager regnskapet og sikrer at virksomheten følger regnskapsloven.

Siden 2004 er det krav om autorisasjon for alle som driver regnskapsføring for andre. For å bli autorisert må man ha bestått en godkjent regnskapsutdanning, ha minst to års praksis, være registrert i Regnskapsførerregisteret, og følge etiske retningslinjer. Hvorfor? For å sikre faglig kompetanse og beskytte virksomhetene mot feil og svindel. Finanstilsynet fører tilsyn, og en regnskapsfører som jukser med kunders regnskap, kan miste autorisasjonen.

Revisoren – den uavhengige vaktbikkja

Den andre figuren er revisoren, og hun er noe helt annet enn regnskapsføreren. Revisoren er en uavhengig kontrollør som gjennomgår regnskapet og bekrefter at det er korrekt. Det avgjørende er at revisoren ikke jobber for virksomheten, men skal være objektiv og uavhengig.

Revisorens hovedoppgave er å bekrefte at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av virksomhetens økonomi. Det gjør hun ved å kontrollere at bilag og transaksjoner er korrekt registrert, vurdere om eiendeler og gjeld er riktig verdsatt, vurdere risiko for feil og svindel, og til slutt skrive en revisjonsberetning som bekrefter eller avviker fra regnskapet. Hvis kjernen i forskjellen skal sies med få ord: regnskapsføreren lager regnskapet, revisoren kontrollerer det. Revisoren er virksomhetens økonomiske vaktbikkje.

Men ikke alle trenger revisor – det avhenger av størrelsen. Et AS må ha revisor hvis det oppfyller minst to av tre kriterier: salgsinntekter over 6 millioner, balansesum over 23 millioner, eller mer enn 10 årsverk. Et AS med 8 millioner i salg, 15 millioner i balanse og 12 ansatte oppfyller to kriterier (salg og ansatte) og må derfor ha revisor. Et lite AS med 4 millioner i salg, 10 millioner i balanse og 5 ansatte oppfyller ingen og kan velge bort revisor. Selv da kan mange velge frivillig revisjon, fordi det gir økt troverdighet overfor banker og investorer.

Uavhengighet og kontroll innenfra

Det aller viktigste prinsippet i revisjonen er uavhengighet. Revisoren må være objektiv og nøytral – ikke påvirket av virksomheten eller ledelsen. Derfor kan revisoren ikke være ansatt i virksomheten, ikke eie aksjer i den, ikke ha nære familieforhold til ledelsen, og ikke gi råd som påvirker regnskapet hun selv skal kontrollere. Tenk deg en revisor som først hjelper et AS med å lage årsregnskapet, og deretter reviderer det samme regnskapet – det er ikke tillatt, fordi hun da kontrollerer sitt eget arbeid. For å sikre uavhengighet må mange selskaper også bytte revisor med jevne mellomrom, slik at hun ikke blir for «komfortabel» med kunden.

Hvorfor er dette så viktig? Fordi revisorens hele verdi avhenger av troverdigheten. Eier revisoren aksjer i selskapet, kan hun bli fristet til å overse feil for å beskytte egne investeringer – og da er revisjonen verdiløs. Uavhengighet sikrer objektivitet, troverdighet overfor banker og myndigheter, og bedre forebygging av svindel.

Ved siden av revisoren har virksomheten også sitt eget kontrollsystem: internkontroll. Det er rutinene bedriften selv setter opp for å forebygge feil og svindel, sikre pålitelig regnskap, beskytte eiendeler og følge lover. Konkrete eksempler er arbeidsdeling (ulike personer godkjenner og betaler fakturaer), autorisasjon (kun daglig leder kan godkjenne store kjøp), avstemming (bankkonto kontrolleres hver måned) og tilgangskontroll. Tenk på butikken som krever at to personer teller kassen ved dagens slutt – det gjør det vanskelig for én person å stjele uten å bli oppdaget. Revisoren vurderer nettopp om internkontrollen er god, for svak internkontroll øker risikoen for feil og svindel.

Oppsummering

Vi har skilt mellom de to økonomihjelperne. Regnskapsføreren fører og lager regnskapet, og må være autorisert når hun fører for andre. Revisoren er en uavhengig kontrollør som bekrefter at regnskapet gir et rettvisende bilde, og skriver en revisjonsberetning. Kort sagt: regnskapsføreren lager, revisoren kontrollerer.

Vi så at revisjonsplikt avhenger av størrelse – et AS må ha revisor ved minst to av tre kriterier (salg over 6 mill., balanse over 23 mill., over 10 ansatte). To prinsipper holder tallene troverdige: revisorens uavhengighet og virksomhetens egen internkontroll, med rutiner som arbeidsdeling og avstemming som forebygger feil og svindel.