7.3 Revisor og regnskapsfører

Alle virksomheter i Norge må føre regnskap og levere årsregnskap. For mange bedrifter er det også krav om revisjon. Men hva er egentlig forskjellen på en regnskapsfører og en revisor?

I dette kapitlet ser vi på:
- Regnskapsførerens rolle og autorisasjonskrav
- Revisors rolle og uavhengighet
- Internkontroll og risikostyring

En regnskapsfører fører den daglige regnskapsføringen i virksomheten. Dette inkluderer:

Arbeidsoppgaver:
- Registrere alle inn- og utbetalinger
- Føre kjøps- og salgsreskontro (faktura til/fra kunder og leverandører)
- Avstemme bankkonti
- Beregne og betale merverdiavgift (mva)
- Beregne lønninger og trekke skatt
- Utarbeide årsregnskap og årsberetning
- Levere skattemelding

Eksempel:
En liten butikk har regnskapsfører som kommer én gang i måneden for å registrere alle fakturaer, avstemme kassen, og sende inn mva-melding.

Regnskapsføreren sikrer at virksomheten følger regnskapsloven og har god kontroll på økonomien.

Fra 2004 har Norge hatt krav om autorisasjon for alle som driver regnskapsføring for andre.

Autorisasjonsplikt:
Alle som driver regnskapsføring profesjonelt må være:
- Autorisert regnskapsfører – grunnleggende autorisasjon
- Godkjent regnskapsfører – høyere kompetanse og erfaring

Krav for autorisasjon:
1. Bestått godkjent regnskapsutdanning
2. Minimum to års praksis i regnskapsføring
3. Være registrert i Regnskapsførerregisteret
4. Følge etiske retningslinjer

Hvorfor autorisasjon?
- Sikrer faglig kompetanse hos regnskapsførere
- Beskytter virksomheter mot feil og svindel
- Gir ansvarliggjøring gjennom tilsynsmyndighet
- Styrker tilliten til regnskapsbransjen

Tilsyn:
Finanstilsynet fører tilsyn med autoriserte regnskapsførere og kan tilbakekalle autorisasjon ved brudd på reglene.

Eksempel:
En regnskapsfører som jukser med kunders regnskap kan miste autorisasjonen og forbys å drive regnskapsføring.

En revisor er uavhengig kontrollør som gjennomgår virksomhetens regnskap og bekrefter at det er korrekt. Revisor jobber ikke for virksomheten, men skal være objektiv og uavhengig.

Revisors hovedoppgave:
Revisor skal bekrefte at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av virksomhetens økonomiske stilling. Dette gjøres gjennom:

1. Kontroll av regnskap: Sjekke at alle bilag, fakturaer og transaksjoner er korrekt registrert
2. Vurdering av verdier: Kontrollere at eiendeler og gjeld er riktig verdsatt
3. Risikovurdering: Vurdere risiko for feil og svindel
4. Revisjonsberetning: Skrive rapport som bekrefter eller avviker fra regnskapet

Eksempel:
Et AS leverer årsregnskap som viser 5 millioner kr i omsetning. Revisor går gjennom alle fakturaer, kontoutskrifter og bilag, og bekrefter at tallene stemmer. Revisor skriver deretter en revisjonsberetning som sier om regnskapet er riktig eller ikke.

Konklusjon:
Revisor er virksomhetens økonomiske vaktbikkje som sikrer at regnskapet er troverdig og korrekt.

Ikke alle virksomheter må bruke revisor. Krav til revisjon avhenger av størrelse på virksomheten.

Revisjonsplikt for AS:
Et aksjeselskap må ha revisor hvis det oppfyller minst to av disse kriteriene:

1. Salgsinntekter > 6 millioner kr
2. Balansesum (eiendeler) > 23 millioner kr
3. Antall ansatte > 10 årsverk

Eksempel 1 – Revisjonspliktig:
Et AS har 8 millioner kr i salg, 15 millioner kr i balanse, og 12 ansatte → Oppfyller to kriterier → Må ha revisor

Eksempel 2 – Ikke revisjonspliktig:
Et AS har 4 millioner kr i salg, 10 millioner kr i balanse, og 5 ansatte → Oppfyller ingen kriterier → Trenger ikke revisor

Unntak:
- Små AS kan velge bort revisor hvis de er under grensene
- Konsernselskaper må alltid ha revisor
- Allmennaksjeselskap (ASA) må alltid ha revisor

Frivillig revisjon:
Selv om det ikke er krav, kan virksomheten velge å bruke revisor frivillig. Dette gir økt troverdighet overfor banker og investorer.

Krav til uavhengighet:
- Revisor kan ikke være ansatt i virksomheten
- Revisor kan ikke eie aksjer i virksomheten
- Revisor kan ikke ha nære familieforhold til ledelsen
- Revisor kan ikke gi råd som påvirker regnskapet

Eksempel på brudd:
En revisor hjelper et AS med å utarbeide årsregnskapet, og reviderer deretter samme regnskap. Dette er ikke tillatt fordi revisor da kontrollerer sitt eget arbeid.

Rotasjon av revisor:
For å sikre uavhengighet må mange selskaper bytte revisor regelmessig (hvert 7.-10. år). Dette forhindrer at revisor blir for «komfortabel» med kunden.

Konklusjon:
Revisors troverdighet avhenger av uavhengighet. Hvis revisor har interessekonflikt, mister revisjonen sin verdi.

Formål med internkontroll:
- Forebygge feil og svindel
- Sikre pålitelig regnskapsføring
- Beskytte eiendeler mot tyveri og misbruk
- Sikre at lover og regler følges

Eksempler på internkontroll:
1. Arbeidsdeling: Ulike personer godkjenner og betaler fakturaer
2. Autorisasjon: Kun daglig leder kan godkjenne kjøp over 50 000 kr
3. Avstemming: Bankkonto avstemmes hver måned
4. Tilgangskontroll: Kun kasserer har tilgang til kassen
5. Bilagskontroll: Alle utbetalinger må dokumenteres med bilag

Eksempel:
En butikk har regel om at to personer må telle kassen ved dagens slutt. Dette forhindrer at én person kan stjele penger uten å bli oppdaget.

Revisors rolle:
Revisor vurderer om virksomheten har god internkontroll. Svak internkontroll øker risiko for feil og svindel.

Konklusjon:
God internkontroll reduserer risiko og gir bedre oversikt over økonomien.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Regnskapsfører: Fører den daglige regnskapsføringen; må være autorisert ved føring for andre.
- Revisor: Uavhengig kontrollør som bekrefter at regnskapet er korrekt.
- Revisjonsplikt: Avhenger av virksomhetens størrelse.
- Uavhengighet og internkontroll: Revisor må være objektiv; internkontroll er bedriftens eget kontrollsystem.

Nøkkelbegreper