7.1 Selskapsformer

Det aller første valget

Du har en god forretningsidé og vil starte for deg selv. Men før du selger en eneste vare, må du ta et valg som former alt: hvilken selskapsform skal virksomheten ha? Dette valget påvirker din personlige økonomi, hvor mye du risikerer, hvor mye skatt du betaler, hvor mye administrasjon du må håndtere, og hvor lett du kan hente inn kapital.

I Norge finnes flere selskapsformer, hver med sine fordeler og ulemper. Den vanligste og enkleste er enkeltpersonforetak (ENK), der én person eier og driver virksomheten alene. Det er billig og enkelt å etablere, krever lite administrasjon, og eieren skatter som personinntekt. Men det har én stor ulempe: eieren har ubegrenset ansvar – altså personlig ansvar for all gjeld. ENK egner seg derfor godt for små virksomheter med lav risiko, som en frisør, en rørlegger eller en frilans designer.

Driver flere sammen, kan de velge ansvarlig selskap (ANS), med minst to deltakere som alle har ubegrenset ansvar og skatter personlig på sin andel av overskuddet. ANS krever en skriftlig selskapsavtale og brukes ofte der personlig ansvar og tillit er viktig, som i advokat- og revisjonsfirmaer.

Aksjeselskapet og de andre formene

Den kanskje viktigste selskapsformen er aksjeselskapet (AS), der eierne har begrenset ansvar. Selskapet er en egen juridisk enhet, atskilt fra eierne. Det krever minimum 30 000 kroner i aksjekapital, betaler 22 prosent selskapsskatt, og har strengere krav til regnskap, revisjon og rapportering. Til gjengjeld kan eierne aldri tape mer enn det de har investert. De fleste mellomstore og store bedrifter i Norge er AS, fordi det gir beskyttelse mot personlig økonomisk tap – mot at det kreves mer administrasjon og et formelt styre.

Det finnes også et par mer spesielle former. NUF (norskregistrert utenlandsk foretak) er et utenlandsk selskap registrert for virksomhet i Norge. Det har begrenset ansvar og krever ingen aksjekapital i Norge, og var derfor en tid populært blant gründere som ville unngå kapitalkravet. Men NUF har fått dårlig omdømme – det oppfattes ofte som useriøst, og det kan være vanskelig å få bankkonto og kreditt. Etter strengere regler i 2023 velger få denne formen i dag. Og må virksomheten drives fra Norge, skal det uansett betales norsk skatt.

En helt annen logikk har samvirkeforetaket (SA), som eies og drives av medlemmene i fellesskap – ikke for profitt, men for å tjene medlemmenes interesser. Her har hvert medlem én stemme, uavhengig av kapitalandel, og overskuddet deles etter bruk, ikke etter eierskap. Eksempler er OBOS, Coop og Tine.

Hvilken form passer best?

Når man skal velge, handler det om å matche selskapsformen med situasjonen. La oss tenke gjennom noen typiske tilfeller.

Lisa skal starte et lite webdesign-byrå. Hun jobber alene, har lav risiko og vil ha enkel administrasjon. Da peker alt mot enkeltpersonforetak – enkelt, billig, uten kapitalkrav, og det ubegrensede ansvaret er akseptabelt nettopp fordi risikoen er liten.

En IT-gründer derimot, som skal utvikle en app, søke ekstern finansiering fra investorer og driver med høy risiko, bør velge aksjeselskap. Her veier tre ting tungt: det begrensede ansvaret beskytter gründerens private økonomi, et AS kan utstede aksjer og hente inn kapital, og det gir et mer profesjonelt inntrykk overfor investorer. At det krever litt mer administrasjon og 30 000 kroner i aksjekapital, blir en liten pris å betale.

To venner som starter et reklamebyrå med 40 000 kroner i samlet startkapital og vil dele eierskap likt, kan velge mellom ANS og AS. Siden de har nok kapital og virksomheten ikke er i en bransje som krever personlig ansvar, er AS det beste valget – det beskytter privatøkonomien og virker mer profesjonelt.

Og en gründer som frister med å registrere et NUF for å slippe aksjekapitalkravet, bør tenke seg om to ganger: dårlig omdømme, vanskeligheter med bank og kreditt, og skatteplikt i Norge uansett. Det er som regel bedre å spare opp de 30 000 kronene og etablere et ordentlig AS.

Oppsummering

Vi har sett at valg av selskapsform er gründerens første store beslutning, og at den former ansvar, skatt, administrasjon og kapitaltilgang. Enkeltpersonforetak passer for små, lavrisiko-virksomheter, men har ubegrenset ansvar. Ansvarlig selskap brukes når flere driver sammen med personlig ansvar.

Aksjeselskapet gir begrenset ansvar mot et krav om 30 000 kroner i aksjekapital og mer administrasjon, og er det vanlige valget for vekstambisjoner og investorer. NUF frarådes ofte, og samvirkeforetaket er en demokratisk, medlemseid form. Riktig valg avhenger av risiko, kapitalbehov og antall eiere.