7.1 Selskapsformer

Når du skal starte en virksomhet, må du velge hvilken selskapsform bedriften skal ha. Valget påvirker alt fra personlig økonomi og ansvar til skatt, administrasjon og mulighet til å hente inn kapital.

I Norge finnes det flere ulike selskapsformer, og hver har sine fordeler og ulemper. De vanligste er enkeltpersonforetak (ENK), aksjeselskap (AS), ansvarlig selskap (ANS) og norskregistrert utenlandsk foretak (NUF).

Kjennetegn ved ENK:
- Enkel og billig å etablere – registreres i Foretaksregisteret
- Eieren har ubegrenset ansvar – personlig ansvar for all gjeld
- Eieren skatter som personinntekt (ikke selskapsskatt)
- Liten administrasjon og få rapporteringskrav
- Enkel å avvikle

Eksempel: En frisør som driver egen salong, en rørlegger som jobber selvstendig, eller en grafisk designer som freelancer.

ENK egner seg godt for små virksomheter med lav risiko, men det ubegrensede ansvaret kan være en stor ulempe hvis noe går galt.

Kjennetegn ved ANS:
- Krever minimum to deltakere (eiere)
- Alle deltakere har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld
- Deltakerne skatter personlig på sin andel av overskuddet
- Enklere enn AS, men mer forpliktende enn ENK
- Må ha skriftlig selskapsavtale

Eksempel: To advokater som starter advokatfirma sammen, eller tre håndverkere som går sammen om et byggefirma.

ANS brukes ofte i bransjer der personlig ansvar og tillit er viktig, som i advokatfirmaer og revisjonsfirmaer.

Kjennetegn ved AS:
- Krever minimum 30 000 kr i aksjekapital
- Eierne har begrenset ansvar – taper maksimalt sin investering
- Selskapet betaler 22 % selskapsskatt
- Strengere krav til regnskap, revisjon og rapportering
- Kan ha en eller flere aksjonærer
- Styret har juridisk ansvar for selskapets drift

Eksempel: De fleste mellomstore og store bedrifter i Norge er organisert som AS, for eksempel butikker, teknologiselskaper og produksjonsbedrifter.

AS gir beskyttelse mot personlig økonomisk tap, men krever mer administrasjon og formelt styre.

Kjennetegn ved NUF:
- Ingen krav til aksjekapital i Norge
- Begrenset ansvar (som AS)
- Må betale skatt i Norge hvis virksomheten drives herfra
- Dårlig omdømme – ofte ansett som useriøst av kunder og banker
- Vanskelig å få bankkonto og kreditt

Hvorfor er NUF problematisk?
Mange har brukt NUF for å unngå kapitalkrav, men selskapsformen har fått et dårlig rykte fordi den ofte brukes av useriøse aktører. Banker og leverandører er ofte skeptiske til NUF-selskaper.

Eksempel: En nettbutikk som registreres som britisk selskap, men drives fra Norge.

I 2023 ble det innført strengere regler for NUF, og færre velger denne selskapsformen i dag.

Det finnes også andre, mer spesialiserte selskapsformer:

Samvirkeforetak (SA/BA/AL)
Et samvirkeforetak eies og drives av medlemmene i fellesskap. Målet er ikke profitt, men å tjene medlemmenes interesser.

Eksempler: OBOS (boligbyggelag), Coop (forbrukersamvirke), Tine (landbrukssamvirke).

Kjennetegn:
- Medlemmene har én stemme hver (ikke etter kapitalandel)
- Overskudd deles etter bruk, ikke eierskap
- Demokratisk styring

Andre selskapsformer:
- Stiftelse: Organisert for et bestemt formål (ikke profitt)
- Allmennaksjeselskap (ASA): Børsnotert selskap med strengere krav
- Kommandittselskap (KS): Kombinasjon av begrenset og ubegrenset ansvar

De fleste gründere velger mellom ENK, ANS og AS avhengig av risiko, kapitalbehov og antall eiere.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Selskapsform: Valget påvirker ansvar, skatt, administrasjon og kapitaltilgang.
- Enkeltpersonforetak (ENK): Én eier, enkel etablering, men ubegrenset ansvar.
- Ansvarlig selskap (ANS/DA): Flere eiere med personlig ansvar.
- Aksjeselskap (AS): Begrenset ansvar, krever minimum 30 000 kr i aksjekapital.

Nøkkelbegreper