3.3 Likviditetsbudsjett

Et overskudd som ikke kunne betale regningene

Det finnes en fallgruve som har felt mange lønnsomme bedrifter: de har overskudd på papiret, men ingen penger på konto. Hvordan kan det henge sammen? Svaret ligger i forskjellen mellom resultat og likviditet.

Et likviditetsbudsjett viser når pengene faktisk kommer inn og går ut av virksomheten. Mens resultatbudsjettet viser planlagt overskudd, viser likviditetsbudsjettet om bedriften har nok kontanter til å betale regningene sine. En bedrift kan ha et flott budsjettert overskudd og likevel havne i krise hvis kundene betaler sent, leverandørene må betales raskt, store investeringer må ut kontant, eller eieren tar ut for mye.

Forskjellen er prinsipiell. Resultatbudsjettet viser inntekter når de er opptjent og kostnader når de er pådratt. Likviditetsbudsjettet viser innbetalinger når pengene faktisk kommer inn på kontoen og utbetalinger når de faktisk går ut. Selger en bedrift varer for 100 000 kroner i januar med 30 dagers kreditt, blir det inntekt i januar i resultatbudsjettet – men innbetaling først i februar i likviditetsbudsjettet. Derfor lages likviditetsbudsjettet måned for måned.

Når kommer pengene, og når går de?

Noen poster skiller de to budsjettene tydelig fra hverandre. Avskrivninger påvirker resultatet, men ikke likviditeten – det er en regnskapsmessig kostnad uten utbetaling. Motsatt påvirker en investering i en maskin likviditeten med en gang den betales, men resultatet bare gradvis gjennom avskrivninger. Også lånopptak, avdrag og privatuttak treffer likviditeten uten å være kostnader i resultatet.

Kundeinnbetalingene er hovedkilden, og her er betalingsbetingelsene avgjørende. Ved kontantsalg kommer pengene samme måned. Ved 30 dagers kreditt kommer de måneden etter, og ved 60 dagers kreditt to måneder etter. Mange kunder betaler dessuten delvis nå og delvis senere. Selger en bedrift varer for 150 000 i mars med 30 dagers kreditt, kommer pengene inn i april.

La oss regne på en blanding. En bedrift selger for 200 000 kroner i april, der 70 prosent betaler kontant og 30 prosent med 30 dagers kreditt. Salget i mars var 180 000 med samme fordeling. Innbetalingene i april blir da kontantsalget i april, $200\,000 \cdot 0{,}70 = 140\,000$, pluss kredittsalget fra mars, $180\,000 \cdot 0{,}30 = 54\,000$, til sammen $140\,000 + 54\,000 = 194\,000$ kroner. Legg merke til at selv om aprilsalget er 200 000, kommer bare 194 000 inn – fordi 30 prosent av aprilsalget først betales i mai.

På utbetalingssiden gjelder tilsvarende logikk: varekjøp betales etter avtalt kredittid, lønn utbetales månedlig, og investeringer betales når utstyret leveres.

Fra netto kontantstrøm til utgående likviditet

Når vi har alle innbetalingene og utbetalingene for en måned, beregner vi netto kontantstrøm som innbetalinger minus utbetalinger. Så legger vi til den inngående likviditeten – pengene vi hadde ved månedens start – og får den utgående likviditeten. Og her kommer en nøkkelsetning: utgående likviditet denne måneden blir inngående likviditet neste måned. Slik henger månedene sammen i en kjede.

La oss regne. En virksomhet har inngående likviditet 35 000 kroner 1. mai, innbetalinger på 185 000 og utbetalinger på 210 000. Netto kontantstrøm blir $185\,000 - 210\,000 = -25\,000$. Utgående likviditet 31. mai blir $35\,000 + (-25\,000) = 10\,000$ kroner – og dette blir inngående likviditet 1. juni. Likviditeten er positiv, men lav, og bør overvåkes nøye.

Et litt fyldigere eksempel: ServicePartner har i juni kontantsalg på 95 000 og kredittsalg fra mai på 78 000, til sammen 173 000 i innbetalinger. Utbetalingene er varekjøp 42 000, lønn 68 000, husleie 15 000, diverse 8 000 og en ny datamaskin til 12 000 – til sammen $42\,000 + 68\,000 + 15\,000 + 8\,000 + 12\,000 = 145\,000$. Netto kontantstrøm blir $173\,000 - 145\,000 = 28\,000$. Med inngående likviditet på 25 000 blir utgående likviditet $25\,000 + 28\,000 = 53\,000$ kroner.

Det er nettopp slik analyse som kunne reddet Kari fra forrige kapittel. Selv en gründer med 120 000 i startkapital kan oppleve at april blir farlig stram hvis store investeringer betales ut samme måned, selv om likviditeten bedrer seg når salget tar seg opp. Likviditetsbudsjettet avslører slike stramme perioder før de inntreffer, slik at bedriften kan utsette innkjøp eller ordne en trekkrettighet.

Oppsummering

Vi har sett hvorfor en lønnsom bedrift kan gå tom for kontanter, og hvordan likviditetsbudsjettet forhindrer det ved å spore når pengene faktisk kommer og går. Til forskjell fra resultatbudsjettet, som registrerer ved opptjening, registrerer likviditetsbudsjettet ved betaling – derfor påvirker investeringer og avdrag likviditeten uten å være kostnader.

Vi budsjetterte kundeinnbetalinger ut fra betalingsbetingelser (kontant, 30 og 60 dagers kreditt), og utbetalinger etter avtalt kredittid. Til slutt beregnet vi netto kontantstrøm som innbetalinger minus utbetalinger, la til inngående likviditet og fant utgående likviditet – som blir inngående likviditet for neste måned, slik at månedene henger sammen i en kjede.