Hvordan Norge fikk to skriftspråk - Ivar Aasen, fornorskning og språkdebatten.
To skriftspråk - én nasjon
Norge er et av få land i verden med to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk. Denne situasjonen har røtter i 1800-tallets nasjonsbygging og språkdebatt. Hvorfor fikk vi to skriftspråk, og hvorfor har vi dem fortsatt?
Bakgrunnen: 1814 og den nye nasjonen
Da Norge løsrev seg fra Danmark i 1814, arvet vi det danske skriftspråket. Den nye nasjonen hadde et identitetsproblem: Skulle vi fortsette med et språk som minnet om undertrykkelsen, eller skape noe eget?
To hovedsyn utviklet seg:
1. Fornorskningslinjen:
Gradvis fornorske det danske skriftspråket ved å ta inn norske ord og former. Dette var «den dannede dagligtales» linje - språket til embetsmenn og borgerskap i byene.
2. Landsmålslinjen:
Skape et nytt skriftspråk basert på de norske dialektene, som hadde bevart mer av det norrøne. Dette var Ivar Aasens prosjekt.
Ivar Aasen (1813-1896):
Ivar Aasen var en bondegutt fra Sunnmøre som lærte seg latin, gresk og andre språk på egen hånd. Han ble fascinert av dialektene og begynte å samle inn og systematisere dem.
Gjennom omfattende reiser over hele landet dokumenterte han dialektene og påviste at de hadde et felles system - de var ikke bare «fordervet dansk» som mange trodde, men videreføring av det norrøne.
Aasens verk:
- «Det norske Folkesprogs Grammatik» (1848)
- «Ordbog over det norske Folkesprog» (1850)
- «Norsk Grammatik» (1864)
- «Norsk Ordbog» (1873)
På grunnlag av dette skapte han «landsmål» - et skriftspråk som kombinerte trekk fra dialektene med røtter i norrønt.
Knud Knudsen (1812-1895):
Parallelt arbeidet Knud Knudsen for å fornorske det danske skriftspråket. Han ville ta utgangspunkt i «den dannede dagligtale» - talespråket til de utdannede i byene - og gradvis fjerne danske særtrekk.
Knudsens linje førte til det som ble «riksmål» og senere «bokmål».
Jamstillingsvedtaket 1885:
I 1885 vedtok Stortinget at de to skriftspråkene skulle være likestilte. Dette var en seier for landsmålsbevegelsen og etablerte prinsippet om to offisielle skriftspråk som fortsatt gjelder.
1900-tallet: Rettskrivningsreformer og strid
Gjennom 1900-tallet gjennomgikk begge skriftspråkene store endringer gjennom rettskrivningsreformer (1907, 1917, 1938, 1959, 1981, 2005 for bokmål; 1901, 1910, 1917, 1938, 1959, 2012 for nynorsk).
Et sentralt mål var «samnorsk» - å bringe språkene nærmere hverandre. Dette møtte sterk motstand, særlig fra riksmålshold. Samnorsk-tanken ble offisielt forlatt på 1960-70-tallet.
Navnene:
- 1929: «Riksmål» ble offisielt «bokmål», «landsmål» ble «nynorsk»
- «Riksmål» lever videre som betegnelse på en mer konservativ bokmålsform
I dag:
Norge har fortsatt to likestilte skriftspråk. Ca. 87% har bokmål som hovedmål, ca. 13% har nynorsk. Nynorsken står sterkest på Vestlandet.
Debatten om skriftspråkene er blitt mindre intens, men spørsmål om sidemålsundervisning, nynorskens stilling i medier, og språkpolitikk diskuteres fortsatt.
Liv:
- Født 5. august 1813 på Åsen, Ørsta, Sunnmøre
- Bondebakgrunn, selvlært
- Støttet av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
- Bodde i Kristiania fra 1847
- Døde 23. september 1896
Hovedverk:
- «Det norske Folkesprogs Grammatik» (1848)
- «Ordbog over det norske Folkesprog» (1850)
- «Prøver af Landsmaalet i Norge» (1853)
- «Norsk Grammatik» (1864)
- «Norsk Ordbog» (1873)
- Dikt og teaterstykker på landsmål
Metode:
Aasen reiste landet rundt og samlet inn dialektformer systematisk. Han påviste at dialektene hadde et felles system og stammet fra norrønt. På dette grunnlaget konstruerte han et normert skriftspråk.
Prinsipp:
Landsmålet skulle bygge på de dialektformene som lå nærmest norrønt og som var felles for flest dialekter. Det skulle være et demokratisk språk for hele folket.
Betydning:
Aasen ga nordmenn et alternativ til dansk og skapte grunnlaget for nynorsk. Hans systematiske arbeid var banebrytende i språkvitenskapen.
Sitat:
«Det norske Folkesprog er et selvstændigt Sprog med en egen Grammatik og et rigt Ordforråd.»
- Utviklet fra dansk gjennom gradvis fornorskning
- Bygger på «den dannede dagligtale» i byene
- Hovedmål for ca. 87% av befolkningen
- Dominerer i Oslo og de fleste byer
- Har to hovednormer: moderat og konservativt (riksmål)
Nynorsk:
- Utviklet av Ivar Aasen fra norske dialekter
- Bygger på fellestrekk i dialektene med røtter i norrønt
- Hovedmål for ca. 13% av befolkningen
- Sterkest på Vestlandet, i fjellbygdene og Nord-Norge
- Har gjennomgått flere rettskrivningsreformer
Forskjeller:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| boken | boka |
| huset | huset |
| spiste | åt |
| ikke | ikkje |
| hva | kva |
| og | og |
| jeg | eg |
Likestilling:
Begge språkene er offisielle og likestilte. Elever skal lære begge (hoved- og sidemål). Offentlige institusjoner må svare på det språket de blir tilskrevet på.
Diskusjon:
Forholdet mellom språkene er omdiskutert. Noen mener nynorsken bør styrkes, andre at sidemålsordningen bør avskaffes. Debatten handler om identitet, demokrati og praktiske hensyn.
1907 (riksmål/bokmål):
Første store fornorskning. Norske former som «nu», «efter», «sne» ble tillatt ved siden av danske former.
1917 (begge):
Stor reform som bragte språkene nærmere hverandre. Mange valgfrie former. Kontroversielt.
1938 (begge):
Radikal samnorsk-reform. Mange tradisjonelle riksmålsformer ble fjernet fra bokmål. Utløste «foreldreaksjonen» og lærebokstrid.
1959 (begge):
Læreboknormalen innført - strengere norm for skolebøker. Samnorsk-linjen fortsatte, men møtte motstand.
1981 (bokmål):
Reversering av samnorsk-tendensen. Mange konservative former ble tillatt igjen.
2005 (bokmål):
Ny rettskrivning med forenkling. Mange former sløyfet, men fortsatt valgfrihet.
2012 (nynorsk):
Ny nynorsk rettskrivning. Forenkling og strammere norm.
Samnorsk:
Tanken om å smelte bokmål og nynorsk sammen til ett «samnorsk» preget reformene fra 1917 til ca. 1970. Ideen var at dette ville løse språkstriden. Sterk motstand førte til at prosjektet ble oppgitt.
Ibsens «Peer Gynt» (1867) ble skrevet på dansk-norsk, men med norske elementer. Hva viser dette om språksituasjonen?
Da Ibsen skrev «Peer Gynt», fantes ikke noe standardisert norsk skriftspråk. Forfattere skrev på dansk med gradvis flere norske innslag.
Språket i stykket:
Grunnspråket:
Dramaet er skrevet på tidens dansk-norske, men Ibsen bruker:
- Norske dialektord
- Norske talemåter
- Folkeviseaktige innslag
Eksempel på norsk preg:
Dovregubben sier: «Vær dig selv nok!» - en formulering med norsk ordstilling.
Folkevisestilen:
Mange partier er skrevet i en stil som minner om norske folkeviser. Dette gir teksten et «norsk» preg selv om ordene er danske.
Tematikken:
Selve tematikken - den norske bonden, den norske naturen, de norske huldre og troll - er en nasjonal markør.
Ibsens posisjon:
Ibsen skrev fra utlandet og sto utenfor språkstriden hjemme. Han fornorsket gradvis språket sitt, men aldri radikalt.
Sammenligning med Bjørnson:
Bjørnson gikk lenger i å fornorske språket og brukte mer norske dialektformer, særlig i bondefortellingene.
Betydning:
«Peer Gynt» viser overgangsfasen mellom dansk og norsk. Ibsen skrev på det eneste skriftspråket som fantes, men med norsk innhold og smak.
Sidemålsundervisning:
Skal alle elever lære å skrive både bokmål og nynorsk? Argumenter for: felles kulturarv, demokratisk hensyn. Argumenter mot: tidkrevende, lite praktisk nytteverdi for mange.
Nynorskens stilling:
Nynorsk brukes av stadig færre. Bør staten gjøre mer for å støtte språket, eller bør markedet avgjøre?
Dialektenes stilling:
Moderne medier og mobilitet fører til utjevning. Bør dialekter bevares aktivt, eller er endring naturlig?
Engelsk innflytelse:
Stadig flere engelske ord brukes på norsk. Truer dette norsk språk, eller er det naturlig utvikling?
Språkrådet:
Norge har et offentlig organ (Språkrådet) som arbeider med språknormering og språkpolitikk. Rådets rolle diskuteres.
Målloven:
Loven krever at offentlige institusjoner bruker minst 25% nynorsk. Følges dette opp?
Din mening:
Språkdebatten handler om identitet, demokrati og praktiske hensyn. Det finnes ikke enkle svar. Hva mener du?
Sammenlign Ivar Aasens og Knud Knudsens prosjekter.
Hva var utgangspunktet for hver av dem?
Hva ble resultatet av hvert prosjekt?
Hvilket prosjekt var mest «demokratisk»? Begrunn.
Drøft: Bør Norge ha to skriftspråk?
Undersøk sidemålets stilling i skolen.
Skriv et essay om «Språk og identitet».
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- To skriftspråk: Hvordan Norge fikk både bokmål og nynorsk.
- Ivar Aasen: Skapte landsmålet (nynorsk) på grunnlag av dialektene.
- Fornorsking: Knud Knudsens linje gjorde dansk gradvis mer norsk (bokmål).
- Språkdebatten: Konflikten mellom de to målformene preget hele 1900-tallet.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Ivar Aasen | Skaperen av landsmålet/nynorsk |
| Fornorsking | Å gjøre dansk skriftspråk mer norsk |
| Bokmål og nynorsk | Norges to likestilte skriftspråk |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.