3.1 Eksistensiell tematikk

Eksistensialismen - filosofi og litteratur

Etter andre verdenskrig ble eksistensialismen den dominerende intellektuelle strømningen i Europa. Forfattere og filosofer stilte de store spørsmålene om menneskets eksistens, frihet og ansvar.

Historisk kontekst:

Krigen hadde vist sivilisasjonens skrøpelighet. Holocaust avslørte menneskets kapasitet for ondskap. Atombomben truet med total utslettelse. Hvordan leve i en slik verden?

Eksistensialismens hovedtanker:

1. Eksistensen forut for essensen: Mennesket er ikke skapt med et forhåndsbestemt vesen. Vi skaper oss selv gjennom våre valg.

2. Frihet og ansvar: Vi er «dømt til å være frie» (Sartre). Med friheten følger ansvaret for våre valg.

3. Angst og meningsløshet: Konfrontert med tilværelsens absurditet opplever mennesket angst.

4. Autentisitet: Å leve ekte, i tråd med seg selv, ikke etter andres forventninger.

Sentrale tenkere:

- Jean-Paul Sartre: «Eksistensen forut for essensen»
- Albert Camus: Absurditeten og opprøret
- Simone de Beauvoir: Eksistensialistisk feminisme

I litteraturen:

Eksistensialismens tematikk preget litteraturen:
- Karakterer som konfronteres med meningsløsheten
- Valgets betydning og konsekvenser
- Fremmedgjøring og ensomhet
- Søken etter autentisitet

I Norge:

Tarjei Vesaas, Jens Bjørneboe og andre lot seg inspirere av eksistensialismen, om enn på sine egne måter.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Eksistensialismen: Filosofisk retning som preget etterkrigslitteraturen.
- Eksistens framfor essens: Mennesket skaper seg selv gjennom sine valg.
- Frihet og ansvar: Med friheten følger ansvar og angst.
- Mening: I en verden uten gitt mening må mennesket selv skape mening.

Nøkkelbegreper