2.7 Nordahl Grieg

Dikteren som ikke kom hjem

Det er natt til 3. desember 1943. Et britisk bombefly er pa vei mot Berlin. Om bord sitter en norsk forfatter. Han er der som observatør, for a se krigen med egne oyne, for a skrive om den.

Flyet nar aldri malet. Over Berlin blir det skutt ned av tysk luftvern. Alle om bord omkommer.

Nordahl Grieg var 41 ar gammel. Han etterlot seg dikt som skulle bli sunget av generasjoner, drama som fortsatt spilles, og en legende som bare vokste etter hans dod.

"Til ungdommen" hadde han skrevet noen ar for - et dikt som er blitt Norges uoffisielle nasjonalsang. "Krig er forakt for liv," star det. Men Grieg selv dro altsa i krigen, visste at han risikerte alt, og betalte den høyeste prisen.

Dette er historien om en dikter som levde som han skrev - med brennende engasjement, uten kompromisser, helt til det siste.

Den unge idealisten

Nordahl Grieg ble fodt 1. november 1902 i Bergen. Han var nevø av den store komponisten Edvard Grieg - kunstneriske gener lå i familien.

Allerede som ung viste han litterært talent. Han debuterte som lyriker bare 20 ar gammel. Men det var ikke nok a sitte hjemme og skrive vakre vers. Grieg ville ut i verden, ville oppleve, ville forstå.

Han reiste. Til sjøs som lettmatros. Til Kina som journalist. Til Sovjet, der han begeistret seg for eksperimentet med å skape et nytt samfunn. Overalt så han, lærte, skrev.

Grieg var idealist til fingerspissene. Han trodde pa menneskets mulighet til a skape en bedre verden. Han trodde på solidaritet, på kamp mot urettferdighet, på kunstens kraft til å forandre.

Denne idealismen drev ham inn i politikken. Han ble kommunist, eller i alle fall kommunistsympatisør. Han trodde at Sovjet representerte fremtiden - en tro han delte med mange intellektuelle i sin tid, og som senere skulle vise seg naiv.

Dramaene

Pa 1930-tallet skrev Grieg dramaer som rystet det norske teaterpublikummet.

"Var ære og var makt" (1935) var en direkte anklage mot norske skipsredere som hadde tjent penger på første verdenskrig mens sjøfolk døde. Stykket var kontroversielt - mange følte seg truffet. Men det stilte spørsmål som matte stilles: Hva er viktigst, profitt eller menneskeliv?

"Nederlaget" (1937) handlet om Paris-kommunen i 1871. Men egentlig handlet det om revolusjonens dilemmaer: Kan man bruke vold for å skape en bedre verden? Hva skjer når idealene møter virkeligheten?

Disse stykkene var tendenskunst - de hadde et klart politisk budskap. Men de var ogsa godt teater, med levende karakterer og dramatisk spenning. Grieg mestret håndverket.

Dramaene viste en forfatter som ikke var redd for a ta stilling. I en tid der mange holdt seg unna politikken, kastet Grieg seg inn i den med åpne øyne.

I krigen

Da krigen kom til Spania i 1936, reiste Grieg dit som journalist. Han så fascismen på nært hold, så hva bomber kunne gjøre mot sivile, så hvordan demokratiet ble knust.

Erfaringene preget ham dypt. Han skrev reportasjer som brakte krigens virkelighet hjem til norske lesere. Han var ikke lenger bare dikter - han var vitne.

Da Norge ble okkupert i april 1940, flyktet Grieg til England. Der arbeidet han for den norske eksilregjeringen, skrev propaganda, holdt radiotaler.

Men det var ikke nok a sitte trygt i London. Grieg ville se krigen selv, ville være der det skjedde. Sa han begynte a bli med pa bombetokt som observatør.

Det var farlig - han visste det. Men han følte at han måtte. Kanskje tenkte han at en dikter som skrev om krig, matte oppleve krigen. Kanskje var det idealismen igjen - han kunne ikke be andre ta risiko han ikke selv var villig til a ta.

"Til ungdommen"

Det diktet Grieg er mest kjent for, skrev han før krigen - men det er blitt stående som et tidløst uttrykk for hap og motstand.

"Til ungdommen" begynner: "Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!" Det er et kamprop, en oppfordring til å ikke gi opp selv når alt ser morkt ut.

Men så kommer vendingen: "Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn - Loss ikke taket." Det handler ikke om å slåss for slåssingens skyld, men om å skape, bygge, bevare.

Diktet ble tonesatt og er blitt sunget utallige ganger - pa 17. mai, på minnemarkeringer, når folk vil uttrykke hap og samhold. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det sunget av tusenvis i gatene.

Det er paradokset i Griegs liv: Han skrev om fred, men gikk selv i krigen. Kanskje mente han at noen ganger ma man kjempe for a skape fred. Kanskje var det motsigelse, kanskje var det konsistens. Vi vet ikke hva han tenkte den natten over Berlin.

Legenden

Nordahl Griegs tidlige død gjorde ham til en legende. Den unge, vakre dikteren som ofret livet for friheten - det var et bilde som festet seg.

Men legenden kan også skygge for forfatteren. Grieg skrev mye mer enn "Til ungdommen". Hans dramaer er fortsatt leseverdige. Journalistikken hans ga stemme til krigens ofre. Romanene hans utforsket idealisme og skuffelse.

Han var heller ikke uproblematisk. Hans begeistring for Sovjet - i en tid da Stalin terroriserte sitt eget folk - var blindhet. Hans tro på kommunismen var naiv. Men han var ærlig i sin villfarelse, og han betalte for sine idealer med livet.

Det vi husker ham for, er motet. Motet til å ta stilling. Motet til å risikere. Motet til å dra dit andre ikke ville ga.

"Til ungdommen" lever videre fordi det taler til noe tidløst i oss - lengselen etter å skape, ikke odelegge, håpet om at det er mulig a bygge en bedre verden. Grieg ga stemme til det håpet. Og den stemmen tier ikke.

Oppsummering

Nordahl Grieg (1902-1943) var forfatter, journalist og motstandsmann.

Biografi:
- Fodt 1. november 1902 i Bergen
- Nevø av Edvard Grieg
- Reiste mye, dekket Spaniakrigen
- Falt over Berlin 2. desember 1943

Hovedverk:
- "Var ære og var makt" (1935) - drama
- "Nederlaget" (1937) - drama
- "Til ungdommen" - dikt
- "17. mai 1940" - dikt

Litteraere kjennetegn:
- Politisk engasjement
- Idealistisk tone
- Dramatisk nerve
- Lyrisk kraft

Temaer:
- Kamp mot fascismen
- Solidaritet
- Idealisme og offer
- Fred og krig

Betydning:
- "Til ungdommen" er blitt en uoffisiell nasjonalsang
- Symboliserer idealismen og offeret
- Hans tidlige død styrket legenden