4.3 Norsk sammenlignet med svensk og dansk

Sosken med ulike personligheter

Tenk deg at du er pa ferie i Kobenhavn. Du spor en danske om veien til togstasjonen. Han svarer, og du - nikker høflig og gar feil vei. For selv om dere begge snakker skandinavisk, forstod du knapt et ord.

Eller du er i Stockholm. Her gar det bedre. Svensken snakker tydelig, med en melodi som minner om Vestlandet, og du fanger det meste. Men sa sier han "rolig" og du lurer pa hvorfor han synes noe er sa avslappet - for han mente faktisk "morsomt".

De skandinaviske sprakene er som sosken som vokste opp i samme hus, men flyttet til ulike byer som voksne. De har fortsatt samme grunnlag, samme familietrekk, men de har utviklet hver sine vaner og saerheter. A forstå disse likhetene og forskjellene gir deg ikke bare praktisk kompetanse - det gir deg et vindu inn i din egen sprakhistorie.

I dette kapittelet skal vi utforske det skandinaviske sprakfellesskapet. Hvorfor forstar vi hverandre - noen ganger? Hvorfor mislykkes det - andre ganger? Og hva sier forskjellene om vare ulike historier?

Felles opphav - det norrone utgangspunktet

Alle tre skandinaviske sprakene stammer fra det samme spraket: norront. I vikingtiden snakket folk fra Danmark til Island et sprak som var sa likt at de forstod hverandre uten problemer. En viking fra Vestfold kunne handle i Hedeby i Danmark, seile til York i England, og gjore seg forstatt hele veien.

Men allerede i vikingtiden begynte det a skje en deling. Ostskandinavisk - det som ble dansk og svensk - begynte a skille seg fra vestskandinavisk - det som ble norsk, islandsk og faeroysk. Forskjellene var sma i begynnelsen, men de vokste over tid.

Etter middelalderen forsterket politiske grenser disse forskjellene. Norge var i union med Danmark, og norsk ble sterkt pavirket av dansk. Sverige var selvstendig og utviklet seg i sin egen retning. Danmark, med sin nærhet til kontinentet, ble pavirket av tysk og fikk sin saerpreget uttale.

Det interessante er at tross 1000 ar med separat utvikling, kan vi fortsatt forstå hverandre. Grunnvokabularet er nesten identisk: hus, mann, kvinne, barn, ga, komme, spise, sove. Grunngrammatikken er lik: alle har etterstilt artikkel (huset, mannen), alle har lignende verbsystem, alle folger samme ordstilling i setninger.

Det er i detaljene forskjellene ligger. Og som vi alle vet: djevelen er i detaljene.

Dansk - spraket som "svelger" lyder

Dansk er spraket flest skandinaver synes er vanskeligst a forstå muntlig. Og det er ikke uten grunn - dansk uttale er radikalt forskjellig fra hvordan det skrives.

Det mest påfallende er at dansk "svelger" mange lyder. Der norsk og svensk uttaler alle konsonanter tydelig, reduserer dansk dem ofte til nesten ingenting. "Jeg hedder Peter" høres ut som noe slikt som "je heller Peter" - konsonantene blotes eller forsvinner.

Dansk har ogsa noe som heter stod - en glottal lukkelyd, som en liten pause midt i ordet. Det finnes ikke i norsk eller svensk, og det gjor danske ord vanskelige a gjenkjenne. "Hus" pa dansk har stod, sa det høres ut som "hu's" med et lite hikk.

I tillegg har dansk blote konsonanter der norsk og svensk har harde. "Bog" (med blot g) i stedet for "bok", "gade" (med blot d) i stedet for "gate". Dette er forresten de samme blote konsonantene som norsk hadde for fornorskningen - bokmal har erstattet dem med harde.

Det paradoksale er at skriftlig er dansk naert bokmal. Vi kan lese danske aviser uten store problemer. Men nar en danske apner munnen, er det som om skriftbildet og lydbildet ikke horer sammen. Det er dette som gjor dansk sa utfordrende.

Svensk - spraket med melodien

Svensk har en helt annen karakter enn dansk. Der dansk er "lukket" og redusert, er svensk "apent" og melodisk. Mange nordmenn beskriver svensk som "syngende" - og det er ikke tilfeldig.

Bade norsk og svensk har noe som heter tonelag eller ordmelodi. Dette betyr at vi bruker tonehoyde til a skille ord som ellers ville vært like. Tenk pa "bonder" (flertall av bonde) og "bonner" (flertall av bonne) - de skrives nesten likt, men melodien er forskjellig.

Dansk har mistet tonelag og bruker i stedet stod. Det er en av grunnene til at norsk og svensk høres mer "musikalske" ut.

Svensk har ogsa noen interessante ordforradforskjeller. "Rolig" pa svensk betyr "morsom", ikke "calm" som pa norsk. "Rar" betyr "kjair" eller "sot", ikke "merkelig". Disse falske vennene kan skape morsomme misforstaelser.

Men total sett er svensk ganske greit for nordmenn a forstå. Uttalen er tydelig, melodien er kjent, og mange ord er nesten identiske. Den storste utfordringen er kanskje ordforradet - svensk har utviklet noen helt egne ord der norsk og dansk deler de samme (for eksempel "fonstrer" mot norsk/dansk "vindu"/"vindue").

Norsk - spraket i midten

Her kommer noe interessant: Norsk ligger midt imellom de andre. Og det gjor at nordmenn ofte forstar bade dansk og svensk bedre enn danske og svenske forstar hverandre.

Hvordan kan det være? Tenk pa det slik: Bokmal ligner dansk i skrift, men norsk uttale ligner svensk. Nar du leser dansk, gjenkjenner du ordene fordi de ligner det du selv skriver. Nar du horer svensk, gjenkjenner du lydene fordi de ligner det du selv sier.

I tillegg er nordmenn vant til variasjon. Vi har to skriftsprak. Vi har dialekter som er ekstremt forskjellige - en nordlending og en sogning snakker nesten som ulike sprak. Denne treningen i a tolke variasjon gjor oss mer fleksible nar vi moter andre skandinaviske sprak.

Undersokelser bekrefter dette: Nordmenn skarer jevnt over best pa tester i inter-skandinavisk forstaelse. Svenske forstar norsk ganske bra, men sliter mer med dansk. Danske har oftest storst problemer - de ligger geografisk midt imellom, men spraket har utviklet seg sa annerledes at de trenger mest tilpasning.

Dette gir deg som nordmann en fordel. Du har en spraklig "mellomposisjon" som gjor det lettere a kommunisere med begge nabofolkene.

Ordforrad - like og ulike

La oss se nærmere pa noen konkrete forskjeller i ordforradet. Dette er kanskje det mest praktiske a vite for a kommunisere bedre med svensker og dansker.

Noen ord er helt ulike:
- Norsk "morsom" = svensk "rolig" = dansk "sjov"
- Norsk "rask" = svensk "snabb" = dansk "hurtig"
- Norsk "ganske" = svensk "ganska" = dansk "ret"
- Norsk "hyggelig" = svensk "trevlig" = dansk "hyggeligt"

De falske vennene er særlig viktige a kjenne:
- "Rolig" betyr "morsom" pa svensk, ikke "avslappet"
- "Rar" kan bety "sot/kjair" pa svensk, ikke bare "merkelig"
- "Frokost" er morgenmaltid pa norsk/dansk, men sen formiddagsmat pa svensk (de sier "frukost" om morgenmaltid)

Noen ord viser historiske forskjeller:
- Norsk/dansk "vindu" (fra norront vindauga, "vindoye") vs. svensk "fonster" (fra latin via tysk)
- Norsk "snakke" vs. svensk "prata" vs. dansk "tale"

Det interessante er at nar du forst lærer disse forskjellene, blir det mye lettere a forstå. Hjernen lærer a "oversette" automatisk, og plutselig apner en hel verden av skandinavisk litteratur, film og musikk seg for deg.

Oppsummering: De skandinaviske sprakene

Du har na fatt innsikt i forholdet mellom norsk, svensk og dansk. Her er de viktigste punktene:

Felles opphav:
Alle tre sprakene stammer fra norront. Grunnvokabularet er nesten identisk, alle har etterstilt artikkel, og setningsstrukturen er lik.

Dansk særtrekk:
Redusert uttale ("svelger" lyder), stod (glottal lukkelyd), blote konsonanter. Vanskeligst a forstå muntlig, men naert bokmal skriftlig.

Svensk særtrekk:
Melodisk uttale med tonelag, tydelige konsonanter. Noen helt egne ord (fonster, rolig=morsom). Relativt lett a forstå for nordmenn.

Norsk mellomposisjon:
Bokmal ligner dansk skriftlig, uttalen ligner svensk. Nordmenn forstar ofte begge bedre enn de forstar hverandre.

Viktige forskjeller:
- Tonelag: Norsk/svensk har det, dansk har ikke
- Stod: Bare dansk
- Konsonanter: Dansk blote, norsk/svensk harde

Falske venner:
- Rolig: norsk=calm, svensk=morsom
- Rar: varierende betydning
- Frokost: ulikt tidspunkt svensk vs. norsk/dansk

Praktisk tips:
Laer de viktigste ordforradforskjellene, va forberedt pa at dansk uttale er annerledes enn skriftbildet, og bruk din erfaring med variasjon som nordmann til din fordel.