2.2 Reformasjonen og bibeloversettelser

To revolusjoner som forandret verden

Rundt ar 1450 sitter en mann i Mainz i Tyskland og eksperimenterer med metallbokstaver og trykksverte. Johannes Gutenberg aner ikke at han holder pa a starte en revolusjon. Hans trykkpresse med bevegelige typer vil forandre hvordan mennesker far tilgang til kunnskap, hvordan ideer spres, og til slutt hvordan makt er fordelt i samfunnet.

Noen tiår senere, i 1517, spikrer en munk ved navn Martin Luther 95 teser pa kirkedoren i Wittenberg. Han kritiserer kirkens salg av avlat - kvitteringer som angivelig kunne kjope sjeler ut av skjaersilden. Luther aner heller ikke helt hva han har satt i gang. Reformasjonen vil splitte kristenheten, omforme Europas politiske kart, og - ikke minst - forandre spraket for alltid.

Disse to revolusjonene - den teknologiske og den religiose - hang sammen pa forunderlige mater. Uten trykkpressen ville ikke Luthers ideer spredt seg sa raskt. Uten reformasjonen ville ikke folkesprakene fatt den statusen de fikk. La oss se nærmere pa hvordan dette skjedde.

Gutenbergs oppfinnelse

For trykkpressen kom, ble boker kopiert for hand av munker i klostre. En enkelt bok kunne ta maneder eller ar a produsere. Boker var dyre, sjeldne og forbeholdt den lærde eliten - prestene, munkene og de fa som hadde rad til a betale.

Gutenbergs oppfinnelse endret alt. Med bevegelige metalltyper kunne man sette sammen sider, trykke hundrevis av kopier, og deretter bruke de samme typene til neste bok. Det som for tok maneder, tok na dager. Det som kostet en formue, ble plutselig overkommelig.

Den forste store boken Gutenberg trykket var Bibelen - den sakalte 42-linjede Bibelen, trykt rundt 1455. Den var et mesterverk av boktrykkerkunst, men fortsatt pa latin, som var kirkens og de laerdes sprak.

Det tok ikke lang tid for trykkpressen spredte seg over Europa. Innen 1500 fantes det trykkerier i alle storre europeiske byer. Det antas at det ble trykt omkring 20 millioner boker i lopet av de forste 50 arene etter Gutenbergs oppfinnelse. Sammenlignet med middelalderens noen tusen handskrevne boker var dette en eksplosjon.

Luther og Bibelen pa folkesprak

Martin Luther var augustinermunk og professor i teologi i Wittenberg. Da han i 1517 offentliggjorde sine 95 teser mot avlatshandelen, var det egentlig ment som en akademisk debatt. Men trykkpressen gjorde at tesene spredte seg over hele Tyskland pa bare noen uker. Luther ble over natten en berømt - og beryktet - mann.

Men Luthers storste bidrag til sprakhistorien var bibeloversettelsen. I 1521 ble Luther lyst fredlos og matte gjemme seg pa borgen Wartburg. Der brukte han tiden til a oversette Det nye testamente til tysk. Det ble ferdig i 1522, og hele Bibelen fulgte i 1534.

Luther oversatte ikke bare - han skapte. Han ville at vanlige folk skulle forsta, sa han "sa folket pa munnen" og brukte et levende, konkret sprak. Hans oversettelse ble sa innflytelsesrik at den regnes som grunnlaget for moderne tysk skriftsprak.

Luthers prinsipp var "sola scriptura" - skriften alene. Bare Bibelen, ikke pavens eller kirkens tradisjoner, var autoriteten i trossporsmal. Men da matte folk kunne lese Bibelen selv. Og det krevde at den fantes pa deres eget sprak.

Reformasjonen i Danmark-Norge

I 1536 ble Danmark-Norge offisielt protestantisk. Kong Christian III innforte den lutherske tro, konfiskerte kirkens eiendommer og gjorde seg selv til overhode for kirken. For vanlige folk betydde dette store endringer i hverdagen: Gudstjenesten var na pa dansk, ikke latin. Prestene kunne gifte seg. Klostervesenet ble oppløst.

Det viktigste for sprakhistorien var Christian IIIs bibel fra 1550 - den forste fullstendige bibeloversettelsen til dansk. Denne bibelen ble normen for dansk skriftsprak i flere hundre ar. Den ble lest i kirken og i hjemmene, brukt i skolen og som lovbok.

For Norge fikk dette enorme konsekvenser. Norge var pa denne tiden underlagt dansk styre, og dansk ble na det offisielle skriftspraket. Nordmenn talte sine norske dialekter, men leste og skrev dansk. Denne kløften mellom talesprak og skriftsprak skulle vare helt til 1800-tallet og ligger bak var tids sprakdebatt mellom bokmal og nynorsk.

Na kan du sporge: Hvorfor fikk ikke Norge sin egen bibeloversettelse? Svaret er enkelt: Norge hadde ikke eget universitet (det kom forst i 1811) og ikke eget boktrykkeri (det forste kom i 1643). All laerdom og all bokproduksjon i det dansk-norske riket var sentrert i Kobenhavn.

Trykkpressen og reformasjonen - en symbiotisk revolusjon

Trykkpressen og reformasjonen forsterket hverandre. Uten trykkpressen ville ikke Luthers ideer spredt seg sa raskt - hans skrifter kunne trykkes i tusenvis av eksemplarer og na ut til hele Europa pa kort tid. Uten reformasjonens krav om a lese Bibelen pa eget sprak ville ikke folkesprakene utviklet seg til skriftsprak.

Trykkpressen demokratiserte kunnskap. For hadde kirken nærmest monopol pa informasjon - prestene leste Bibelen pa latin og fortalte folket hva den betydde. Na kunne folk lese selv og gjore seg opp sin egen mening.

Men trykkpressen spredte ikke bare sannhet - den spredte ogsa det vi i dag ville kalle propaganda og falske nyheter. Bade reformatorer og katolikker brukte trykte pamfletter til a angripe motstanderne med overdrivelser og karikaturer. Informasjonskrigen er like gammel som trykkpressen.

Det er interessant a sammenligne med internett i var tid. Bade trykkpressen og internett revolusjonerte informasjonsspredning, utfordret etablerte maktstrukturer, og forte til bade opplysning og desinformasjon. Kanskje er vi midt i en revolusjon like stor som den Gutenberg og Luther satte i gang?

Arven etter den spraklige revolusjonen

Reformasjonen la grunnlaget for den norske sprakdebatten vi fortsatt har i dag. Kløften mellom dansk skriftsprak og norsk talesprak skapte en situasjon som var unik i Europa. Nordmenn skrev ett sprak og snakket et annet.

Pa 1800-tallet, etter at Norge ble selvstendig i 1814, begynte diskusjonen: Hva skulle det norske skriftspraket være? Ivar Aasen reiste rundt og samlet dialekter for a skape et nytt norsk skriftsprak basert pa talemalet - det som ble nynorsk. Knud Knudsen ville i stedet fornorske det danske skriftspraket gradvis - det som ble bokmal.

Denne debatten hadde ikke eksistert uten reformasjonen. Det var reformasjonen som gjorde dansk til skriftsprak i Norge. Det var reformasjonen som skapte en 300 ar lang periode der nordmenn leste og skrev dansk mens de snakket norsk.

Sa nar du skriver bokmal eller nynorsk i dag, nar du diskuterer sprakpolitikk eller undrer deg over hvorfor Norge har to skriftsprak, kan du takke - eller klandre - Martin Luther og Christian III. Deres religiose og politiske valg for 500 ar siden former fortsatt hverdagen var.

Oppsummering: To revolusjoner som forandret spraket

Du har na lart om hvordan trykkpressen og reformasjonen sammen forandret europeisk kultur og sprakhistorie. Her er hovedpunktene:

Gutenbergs trykkpresse (ca. 1450):
Bevegelige metalltyper gjorde det mulig a masseprodusere boker. Boker ble billigere og mer tilgjengelige. Kunnskap ble demokratisert.

Luthers reformasjon (1517-):
Luther kritiserte den katolske kirkens praksis og krevde at folk skulle kunne lese Bibelen selv. Hans prinsipp "sola scriptura" - skriften alene - krevde bibler pa folkesprakene.

Reformasjonen i Danmark-Norge (1536):
Christian III innforte lutherdommen og bestilte den forste fullstendige danske bibeloversettelsen (1550). Dansk ble skriftsprak i hele riket, inkludert Norge.

Nokkelbegrepper:
- Sola scriptura: "Skriften alene" - Bibelen som eneste autoritet
- Trykkpresse: Gutenbergs oppfinnelse som revolusjonerte bokproduksjon
- Christian IIIs bibel (1550): Forste fullstendige danske bibel, normen for skriftspraket
- Sprakkløften: Nordmenn skrev dansk men snakket norsk - grunnlaget for dagens sprakdebatt

Langsiktige konsekvenser:
Reformasjonen la grunnlaget for den norske sprakdebatten mellom bokmal og nynorsk. Kløften mellom dansk skriftsprak og norsk talesprak varte i over 300 ar.