2.1 Humanismens ideer

En ny tid begynner

Forestill deg at du lever pa 1300-tallet. Kirken bestemmer hva som er sant og usant. Prestene forteller deg at livet pa jorden egentlig bare er en forberedelse til det evige livet etterpå. Kroppen din er syndig, og mennesket er svakt og avhengig av Guds nade. Din plass i verden er bestemt av hvilken stand du er fodt inn i - bonde, handverker, adel eller geistlig.

Sa, i de rike bystatene i Nord-Italia - Firenze, Venezia, Milano - begynner noe a skje. Kjopmennen har tjent seg rike pa handel. De har rad til fritid, til kunst, til a tenke. Og de begynner a stille sporsmaal: Hva om mennesket kan forme sin egen skjebne? Hva om livet her og na har verdi i seg selv? Hva om de gamle grekerne og romerne visste noe vi har glemt?

Velkommen til humanismen - den intellektuelle bevegelsen som skulle forandre Europa for alltid. I dette kapittelet skal vi reise tilbake til renessansen og oppdage hvordan et nytt menneskesyn vokste frem fra antikkens stov.

Hva var humanismen?

Navnet forteller oss mye. Humanisme kommer fra det latinske "studia humanitatis" - studiet av det menneskelige. Mens middelalderens lærde hadde viet seg til teologien, Guds vitenskap, vendte humanistene blikket mot mennesket selv.

Det betyr ikke at humanistene var ateister eller fiender av kirken. De fleste var fromme kristne. Men de mente at mennesket hadde fatt fornuft og fri vilje fra Gud, og at det var en plikt a bruke disse gavene. De mente at livet pa jorden hadde egenverdi, ikke bare som en provelse for a fortjene himmelen.

Humanistene gjenoppdaget antikkens tekster - filosofene Platon og Aristoteles, dikterne Homer og Vergil, taleren Cicero, historikerne Tacitus og Livius. I disse tekstene fant de en visdom de mente middelalderen hadde glemt: at mennesket kan utvikle seg, at fornuften er en kraftig ressurs, at skjonnhet og kunst har verdi.

Deres motto var "ad fontes" - til kildene. De ville lese originaltekstene selv, ikke stole pa middelalderens fortolkninger. Denne kritiske holdningen til autoritet - at man selv ma undersoke og tenke - ble et kjennetegn ved humanismen som fortsatt preger oss i dag.

Menneskesynet som forandret alt

Det mest revolusjonerende ved humanismen var synet pa mennesket. I middelalderen var mennesket forst og fremst en synder som trengte Guds nade for a bli frelst. Kroppen var en fengsel for sjelen, og det viktigste var a forberede seg pa dodsoyeblikket og livet etter doden.

Humanistene snudde dette pa hodet. De sa et menneske fullt av muligheter. I 1486 skrev den italienske filosofen Giovanni Pico della Mirandola en tekst som ble et manifest for humanismen: "Om menneskets verdighet". Her lar han Gud tale til Adam og si at mennesket ikke har fatt noen bestemt plass eller egenart - det er fritt til a forme seg selv.

Tenk over hvor radikalt dette var. Middelalderens menneske var bundet - til sin stand, til kirkens lære, til sin plass i Guds plan. Humanismens menneske var fritt - til a utvikle sine evner, til a forme sin karakter, til a strebe etter storhet.

Dette nye menneskesynet ga opphav til idealet om "homo universalis" - det universelle menneske. Et menneske som ikke bare mestret ett omrade, men mange: kunst og vitenskap, politikk og filosofi, kropp og and. Leonardo da Vinci, som var maler, skulptor, arkitekt, ingenjor, anatom og oppfinner, ble selve symbolet pa dette idealet.

Humanistenes studieprogram

Hvordan skulle man bli et slikt allsidig menneske? Humanistene hadde et svar: studia humanitatis. Dette studieprogrammet besto av fem fag som til sammen skulle danne det hele menneske.

Forst var det grammatikk - ikke bare regler for riktig sprak, men studiet av sprak som nokkelen til a forsta tekster. Humanistene lærte latin og gresk for a lese antikkens tekster i original.

Deretter retorikk - talekunsten. Et dannet menneske matte kunne uttrykke seg klart og overbevisende. Ciceros taler ble studert som modeller.

Sa kom historie - for a forsta samtiden matte man kjenne fortiden. Historien ga eksempler pa storhet og fall som man kunne lære av.

Poesi og litteratur var det fjerde faget. Gjennom dikterne fikk man innsikt i menneskets natur, i folelser og skjebne.

Til slutt moralfilosofi - etikk. Hvordan skulle man leve? Hva var det gode? Filosofene ga veiledning.

Legg merke til hva som mangler: teologi. Ikke fordi humanistene var irreligiose, men fordi de ville danne mennesket for livet i denne verden, ikke bare for det hinsidige.

Humanismen kommer til Norden

Mens Italia blomstret med kunst og laerdom pa 1400-tallet, var Norden fortsatt preget av middelalderens tankesett. Det tok tid for de nye ideene reiste nordover. Forst pa 1500-tallet begynte humanismen a gjore seg gjeldende i Skandinavia.

Her ble humanismen nart knyttet til en annen stor omveltning: reformasjonen. Martin Luther og andre reformatorer delte humanistenes ideal om a ga tilbake til kildene - for dem betydde det Bibelen pa originalsprakene, ikke de latinske oversettelsene kirken brukte.

I Danmark-Norge var Christiern Pedersen en viktig skikkelse. Han oversatte Bibelen til dansk og gjorde den tilgjengelig for vanlige folk. I Sverige skrev Olaus Magnus om nordisk historie og geografi. I Norge oversatte presten Peder Clausson Friis Snorres kongesagaer til et sprak samtiden kunne forsta.

Norge var pa denne tiden under dansk styre, og de humanistiske impulsene kom hovedsakelig gjennom Kobenhavn og kirken. Kobenhavn var senteret for laerdom i det dansk-norske riket, og det var dit nordmenn som ville studere matte reise.

Humanismens arv lever videre

Humanismen var ikke bare en historisk epoke som kom og gikk. Den grunnla verdier og idealer som fortsatt preger var verden.

Tenk pa menneskerettighetene. Tanken om at alle mennesker har iboende verdi og verdighet - er det ikke et ekko av Picos tale om menneskets verdighet? FNs menneskerettighetserklaring bygger pa humanistiske ideer om menneskets rasjonalitet og frihet.

Tenk pa utdanningssystemet. Idealet om allmenndannelse - at utdanning ikke bare skal gi yrkeskompetanse, men forme det hele menneske - kommer fra humanismen. Nar vi leser skonlitteratur pa skolen, studerer historie og lærer kritisk tenkning, folger vi i humanistenes fotspor.

Tenk pa individualismen i var kultur. Tanken om at du som enkeltmenneske har verdi, at du kan forme din egen skjebne, at dine valg betyr noe - dette er humanistiske ideer som vi tar for gitt.

Men humanismen har ogsa sine kritikere. Noen mener individualismen har gatt for langt og at vi har mistet folelsen av fellesskap. Andre peker pa at humanismen historisk var forbeholdt en elite av hvite, europeiske menn. Hvem fikk egentlig lov til a være "homo universalis"?

Likevel: Nar du argumenterer med fornuft, nar du soker kunnskap for dens egen skyld, nar du tror pa menneskets muligheter - da er du humanist, enten du vet det eller ikke.

Oppsummering: Humanismens hovedpunkter

Du har na lart om humanismen - den bevegelsen som forandret Europas syn pa mennesket. Her er det viktigste a huske:

Hva var humanismen?
En intellektuell bevegelse som oppsto i Italia pa 1300-tallet og satte mennesket i sentrum for sin tenkning. Humanistene gjenoppdaget antikkens tekster og mente de inneholdt tidlos visdom.

Humanismens menneskesyn:
Mennesket har fornuft og fri vilje. Det kan forme sin egen skjebne og har uante muligheter for utvikling. Livet pa jorden har egenverdi. Dette var et brudd med middelalderens fokus pa arvesynden.

Nokkelbegrepper:
- Humanisme: Bevegelsen som setter mennesket i sentrum
- Renessanse: "Gjenfodelse" - perioden da antikken ble gjenoppdaget
- Studia humanitatis: Humanistenes studieprogram (grammatikk, retorikk, historie, poesi, moralfilosofi)
- Ad fontes: "Til kildene" - motto om a lese originaltekstene
- Homo universalis: Idealet om det allsidige dannede menneske

Humanismens verdier:
Individualisme, rasjonalitet, dannelse, toleranse og estetikk. Disse verdiene preger fortsatt var verden gjennom menneskerettigheter, utdanningssystemer og tro pa individets muligheter.