Forstå forskjellene mellom målformene og utvikle ferdigheter i begge.
To målformer - én norsk kultur
Norge har to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk. Begge er fullverdige språk med lang historie og rik litteratur.
Fakta om målformene:
- Ca. 87% bruker bokmål som hovedmål
- Ca. 13% bruker nynorsk som hovedmål
- Alle elever lærer begge målformer
- Offentlige institusjoner skal svare på den målformen de mottar
Hvorfor to målformer?
De to målformene representerer ulike tradisjoner og verdier i norsk språkhistorie, og begge har sin plass i det norske samfunnet.
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Bokmål | Norsk skriftspråk basert på dansk-norsk tradisjon |
| Nynorsk | Norsk skriftspråk bygget på norske dialekter |
| Hovedmål | Elevens primære skriftspråk |
| Sidemål | Den andre målformen eleven lærer |
| Språkrådet | Offentlig organ for norsk språkpolitikk |
| Mållov | Lov som regulerer bruk av bokmål og nynorsk |
| Språknøytral | Kommune uten vedtatt målform |
| Skriftnormal | Offisiell rettskrivning for en målform |
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| jeg | eg |
| ikke | ikkje |
| hva | kva |
| hvordan | korleis |
| noe | noko |
| mye | mykje |
Bøyning av verb:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| kaster | kastar |
| kastet | kasta |
| har kastet | har kasta |
Bøyning av substantiv:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| bilen | bilen |
| bilene | bilane |
| jenta | jenta |
| jentene | jentene |
Merk: Begge målformer har valgfrihet i mange former. Det finnes konservative og radikale varianter av begge.
Nynorsk bruker a-infinitiv: å kaste, å lese, å skrive
Sterke verb:
Følger ofte andre mønstre enn bokmål:
- skrive - skreiv - har skrive (nynorsk)
- skrive - skrev - har skrevet (bokmål)
Hunkjønnsord:
Nynorsk har tydeligere hunkjønn:
- ei jente - jenta - jenter - jentene
- ei bok - boka - bøker - bøkene
Flertall:
- -ar for hankjønn: gutar, bilar, hestar
- -er for hunkjønn: jenter, bøker
- Variasjon for intetkjønn: hus, barn
Adjektiv:
Samsvarsbøying i nynorsk:
- ein fin bil (hankjønn)
- ei fin jente (hunkjønn)
- eit fint hus (intetkjønn)
Oversett denne teksten til nynorsk:
"Jeg vet ikke hva som skjedde. Det var mye støy, og jeg hørte noen rope. Etterpå fant vi bilen ved veien."
"Eg veit ikkje kva som hende. Det var mykje støy, og eg høyrde nokon rope. Etterpå fann vi bilen ved vegen."
Forklaring av endringene:
- jeg → eg
- vet → veit
- ikke → ikkje
- hva → kva
- skjedde → hende
- mye → mykje
- hørte → høyrde
- noen → nokon
- fant → fann
- veien → vegen
Bøy disse verbene på nynorsk og sammenlign med bokmål.
Løsning:
Svake verb (a-verb):
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum |
|---|---|---|---|
| å kaste | kastar | kasta | har kasta |
| å snakke | snakkar | snakka | har snakka |
| å høyre | høyrer | høyrde | har høyrt |
Sterke verb:
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum |
|---|---|---|---|
| å skrive | skriv | skreiv | har skrive |
| å finne | finn | fann | har funne |
| å drikke | drikk | drakk | har drukke |
Forklaring:
- Svake verb på nynorsk har -ar i presens og -a i preteritum
- Sterke verb har vokalskifte (skrive-skreiv-skrive)
- Bokmål har ofte -er i presens og -et/-a i preteritum for svake verb
Tips: Øv på å gjenkjenne mønsteret. Når du ser "-ar" i presens, vet du at det er nynorsk.
Oversett disse setningene til nynorsk:
"Jeg liker ikke å lese bøker om natten."
"Hun sa at hun ikke visste hva hun skulle gjøre."
"Vi fant mange fine steder i byen."
Bøy disse verbene på nynorsk (infinitiv - presens - preteritum - perfektum):
å kaste
å skrive
å finne
Skriv en kort tekst (100-150 ord) på nynorsk om en aktivitet du liker.
Finn tre nynorske forfattere og les et utdrag fra en av dem. Hva legger du merke til ved språket?
Sammenlign en tekst på bokmål og nynorsk. Hvilke forskjeller finner du?
Hvilken av disse er riktig nynorsk ordform?
Hva er forskjellen mellom bokmål og nynorsk verbformer i preteritum av svake verb?
Les primærteksten «Nordmannen» av Ivar Aasen. Analyser diktet: Hva handler det om? Hvilke verdier uttrykkes? Hvordan bruker Aasen nynorsk til å skildre den norske identiteten?
Les primærteksten fra Vinjes «Ferdaminni». Oversett et avsnitt til bokmål og analyser hva som endrer seg. Mister teksten noe i oversettelsen?
Les primærteksten fra Garborgs «Bondestudentar». Identifiser minst fem nynorske språktrekk i teksten (ordformer, verbformer, uttrykksmåter). Hva forteller utdraget om forholdet mellom by og bygd?
Skriv et essay på nynorsk (300-400 ord) om språk og identitet. Drøft: Kva tyder språket for identiteten vår? Bruk eksempel frå ditt eige liv og frå det du har lært om norsk språkhistorie.
Sammenlign Aasens opprinnelige nynorsk (landsmål) med moderne nynorsk. Bruk primærtekstene og sammenlign med en moderne nynorsk tekst (f.eks. fra NRK Nynorsk eller en nynorsk avis). Hva har endret seg? Hva er bevart?
Oppsummering
Nøkkelbegreper:
- Bokmål: Skriftspråk med røtter i dansk, brukt av ca. 85% av befolkningen
- Nynorsk: Skriftspråk basert på norske dialekter, skapt av Ivar Aasen
- Samnorsk: Mislykkede forsøk på å slå sammen bokmål og nynorsk
- Målstrid: Den pågående debatten om de to norske skriftspråkene
- Sidemål: Det skriftspråket som ikke er ditt hovedmål
Det viktigste å huske:
1. Ivar Aasen skapte landsmål (nynorsk) ved å samle inn dialekter fra hele landet
2. Bokmål utviklet seg fra dansk-norsk skriftspråk gjennom gradvise fornorskinger
3. Begge målformer er likestilte og har offisiell status i Norge
Kompetansemål dette kapittelet dekker:
- Skrive tekster på hovedmål og sidemål
- Gjøre rede for utvikling og variasjon i norsk språk
- 4.1 Språk og identitet – Forstå målformenes rolle for identitet
- 4.4 Språkmangfold i Norge – Se nynorsk i sammenheng med dialekter
- 4.5 Språk i endring – Følg målformenes utvikling over tid
- 8.4 Rettskriving nynorsk – Praktiske skriveregler for nynorsk
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.