3.3 Samisk litteratur

Før skriftspråket ble innført, levde samisk kultur gjennom muntlig tradisjon. Fortellingene ble overlevert fra generasjon til generasjon og var en viktig del av kulturens overlevelse.

Typer muntlige fortellinger:

Muitalus (fortelling):
Hverdagsfortellinger om hendelser, ofte med et poeng eller en lærdom.

Máinnas (eventyr):
Eventyr med overnaturlige elementer, dyr som snakker, og magiske hendelser.

Sáhka (legende):
Fortellinger som oppfattes som sanne, ofte med historisk forankring.

Stállu-fortellinger:
Fortellinger om stállu - en trolllignende skikkelse som ofte blir lurt av samer.

Kjennetegn ved muntlig tradisjon:
- Tilpasning til publikum og situasjon
- Gjentakelser og faste formler
- Bruk av rytme og klang
- Naturen som sentral ramme
- Dyr og naturvesener med egne personligheter

Fortellerens rolle:
Fortelleren var kulturens hukommelse og hadde ansvar for å bevare og formidle kunnskapen videre. Fortellerkunst var en høyt verdsatt ferdighet.

Arven i dag:
Mange moderne samiske forfattere henter inspirasjon fra den muntlige tradisjonen, både i temaer, fortellerteknikk og rytme.

Joiken er en av verdens eldste vokaltradisjoner og en unik samisk kunstform som kombinerer musikk, poesi og spiritualitet.

Hva er joik?
Joik er ikke å synge om noe, men å synge noe frem. Man joiker en person, et dyr, et sted - ikke bare beskriver, men fremkaller essensen.

Typer joik:

Personjoik:
Hver person har tradisjonelt sin egen joik, en musikalsk signatur som fanger personens vesen.

Dyrejoik:
Joik av dyr fanger dyrets karakter og bevegelser.

Landskapsjoik:
Joik av steder formidler stedets atmosfære og betydning.

Joikens kjennetegn:
- Ofte få ord, mange vokaler og stavelser uten direkte mening
- Rytmisk, gjentakende struktur
- Improvisasjon innenfor tradisjonelle rammer
- Emosjonell intensitet
- Nær forbindelse til natur og tradisjon

Joik som poesi:
Joiken har poetiske kvaliteter: rytme, klang, komprimert uttrykk, stemning. Den formidler mening gjennom andre kanaler enn vanlig språk.

Historisk undertrykkelse:
Joiken ble lenge forbudt og undertrykt av kirke og myndigheter. Dette gjør joikens overlevelse og revitalisering ekstra betydningsfull.

Moderne joik:
I dag kombinerer artister som Mari Boine, Sofia Jannok og Ella Marie Hætta Isaksen joik med moderne musikkformer og holder tradisjonen levende.

Joik kan betraktes som en form for muntlig litteratur - en poetisk uttrykksform som formidler mening gjennom andre virkemidler enn vanlig tekst. Å "lese" joik krever en annen tilnærming enn å lese en bok.

Typer joik og deres funksjoner:

Personjoik (olmmošluohti):
- Hver person har tradisjonelt sin egen joik
- Joiken fanger personens vesen, ikke utseende
- Fungerer som et lydportrett eller en musikalsk signatur
- Å joike noen er en form for æresbevisning

Dyrejoik (eallitluohti):
- Fanger dyrets karakter, bevegelser og vesen
- Reinjoik er særlig viktig i reindriftskulturen
- Ulvejoik, jervejoik, ørnejoik - hvert dyr har sin essens
- Viser respekt for dyret og dets plass i verden

Landskapsjoik (eatnamalatluohti):
- Joik av fjell, elver, vidder, spesielle steder
- Formidler stedets atmosfære og betydning
- Kan være knyttet til familiehistorie og bruksrettigheter
- Landskapet som levende vesen, ikke bare kulisse

Hvordan joik skiller seg fra vestlig sang:

- Hva er konteksten (rituell, sosial, kunstnerisk)?
Joik i moderne musikk:
Mari Boine (f. 1956):
- Pioner i å kombinere joik med jazz, rock og verdensmusikk
- Politisk engasjert - bruker musikken til å fremme samiske rettigheter
- Albumet "Gula Gula" (1989) var gjennombruddet internasjonalt
- Viser at joik kan tale til et globalt publikum

Sofia Jannok (f. 1982):

- Svensk-samisk artist fra Gällivare
- Blander joik med pop, elektronika og visesang
- Synger om klimaendringer og naturvern
- Ny generasjons stemme for samiske saker
Ella Marie Hætta Isaksen (f. 1998):

- Vokalist i bandet KEiiNO
- Representerte Norge i Eurovision 2019
- Bringer joik til mainstream popmusikk
- Viser at tradisjon og modernitet kan møtes
Å "lese" joik - praktiske tips:

1. Lytt først uten å analysere - la musikken virke
2. Legg merke til gjentakelser og variasjoner
3. Kjenn etter: Hvilken stemning skapes i deg?
4. Les om konteksten: Hva handler joiken om?
5. Lytt igjen med ny forståelse

6. Sammenlign med andre joiker eller med moderne versjoner
Respekt og forståelse:
Joik er hellig for mange samer. Noen joiker er personlige og skal ikke deles offentlig. Når vi studerer joik i skolen, gjør vi det med respekt for tradisjonen og forståelse for at vi møter en levende kultur.

Nils-Aslak Valkeapää, kjent under artistnavnet Áillohaš (som betyr "liten ørn"), regnes som den moderne samiske litteraturens far og en av de viktigste samiske kunstnerne gjennom tidene. Hans betydning for samisk kultur kan sammenlignes med Henrik Wergelands betydning for norsk nasjonalromantikk - han definerte en hel kunsttradisjon.

Bakgrunn:
- Født i Enontekiö, Finland, i en reindriftsfamilie
- Vokste opp med joik, reinflytting og samisk naturforståelse
- Utdannet seg som lærer, men valgte kunsten
- Sentral figur i den samiske politiske oppvåkningen på 1970- og 80-tallet

Multimediekunstner - en helhetlig visjon:
Det som gjør Valkeapää unik, er hvordan han kombinerte ulike kunstformer til ett helhetlig uttrykk:

- Joik: Han var en mester i tradisjonell joik og fornyet den
- Poesi: Komprimerte, billedsterke dikt inspirert av joikens rytme
- Visuell kunst: Egne fotografier og tegninger i bøkene
- Musikk: Samarbeidet med musikere og komponister
- Performance: Fremførelser der alle kunstformer smeltet sammen

Hans bøker er ikke bare tekstsamlinger - de er kunstverk der tekst, bilde og hvite flater skaper en helhet. Man "leser" en Valkeapää-bok like mye med øynene som med intellektet.

Viktige verk:

"Ruoktu váimmus" (1985) - "Hjertet mitt er herfra":
Diktsamling som kombinerer tekst og fotografier. Vant Nordisk Råds litteraturpris i 1991 - første samiske verk som fikk denne æren. Boken handler om tilhørighet, røtter og samisk identitet.

"Beaivi, Áhčážan" (1988) - "Solen, min far":
Monumentalt verk på over 500 sider som kombinerer poesi med fotografier av samisk natur og kultur. En kosmisk hyllest til samisk identitet, der mennesket, reinen, solen og landskapet veves sammen.

Diktsamlinger:
- "Terveisiä Lapista" (1971) - "Hilsener fra Lappland"
- "Giđa ijat čuovgadat" (1974) - "Vårnatta er lys"
- "Ádjaga silbasuonat" (1981) - "Bestefars sølvårer"

Kjennetegn ved Valkeapääs diktning:
- Naturbilder som bærer dype meninger
- Tradisjon og modernitet i samspill
- Visualitet - tekst og bilde som helhet
- Kort, komprimert form inspirert av joik
- Kosmisk perspektiv - mennesket i naturen
- Politisk undertekst om samisk frigjøring og rettigheter

Sitat fra "Ruoktu váimmus":
"Jeg tilhører vinden og vidda"

Denne korte linjen sammenfatter mye av Valkeapääs kunstneriske prosjekt: mennesket som del av naturen, ikke herre over den. Tilhørighet, ikke eierskap.

Politisk betydning:
Valkeapää var aktiv i samebevegelsen og brukte kunsten som politisk våpen. Han viste at samisk kultur ikke var "primitiv" eller "utdøende", men levende, moderne og verdifull. Han nektet å la majoritetssamfunnet definere hva samisk kultur kunne være.

Arv og betydning:
Valkeapää viste at samisk kultur og litteratur har universell verdi og kan tale til lesere over hele verden. Han løftet samisk kunstuttrykk inn i verdenskunsten og inspirerte generasjoner av samiske kunstnere. Når vi i dag har en blomstrende samisk litteratur- og musikkscene, bygger den på det fundamentet Áillohaš la.

Tips for lesing:
Når du leser Valkeapää, les sakte. La øynene hvile på bildene. Kjenn rytmen i ordene. Hans bøker er ment å oppleves, ikke bare forstås.

I tillegg til Valkeapää var det flere forfattere som la grunnlaget for moderne samisk litteratur.

Laila Stien (f. 1946):
- Norsk-samisk forfatter fra Hammerfest
- Noveller og romaner om samisk hverdagsliv
- "Vekselsang" (1985) - novellesamling
- Skildrer møtet mellom samisk og norsk kultur
- Subtil, nøktern stil med dype undertoner

Kirsti Paltto (f. 1947):
- Finsk-samisk forfatter
- Skrevet over 30 bøker
- Romaner, noveller, barnebøker
- Historiske og samtidige samiske temaer

Jovnna-Ánde Vest (Jon-Andreas Vest) (1948-2002):
- Lyriker og forfatter
- "Čáhci čierru" (1976) - første moderne diktsamling på samisk
- Politisk og naturlyrisk poesi

Felles trekk:
- Skriver ofte på samisk (med oversettelser)
- Tematiserer identitet og tilhørighet
- Naturen som sentral referanse
- Forhandler forholdet mellom tradisjon og modernitet

Etter Valkeapääs banebrytende arbeid har en ny generasjon samiske forfattere vokst frem. De skriver om identitet, språk og tilhørighet i en moderne virkelighet, ofte med ett ben i tradisjonen og ett i samtiden.

Sigbjørn Skåden (f. 1976):
- Samtidssamisk forfatter fra Tana
- Skriver på både nordsamisk og norsk
- Poet, romanforfatter og essayist
- Viktige verk:
- "Våke over dem som sover" (2014) - roman
- "Skuovvadivggažat" (2004) - diktsamling
- Dikt om språk, identitet og tilhørighet
- Temaer: Identitet mellom to kulturer, språktap og gjenerobring, moderne samisk liv, klimaendringer i nord
- Skådens poesi er ofte personlig og politisk samtidig - han skriver om å være same i dag, om å gjenvinne et språk som nesten ble tatt fra ham, om å finne seg selv mellom kulturer

Rawdna Carita Eira (f. 1970):
- Lyriker, dramatiker og joiker fra Kautokeino
- Eksperimentell og nyskapende kunstner
- Viktige verk:
- "Jienastit jienaid" (2018) - diktsamling
- Teaterforestillinger og performance
- Temaer: Joiktradisjon møter moderne poesi, kropp og landskap, kvinnelige erfaringer, samisk spiritualitet
- Hennes kunst utforsker grensene mellom joik, poesi og performance. Hun spør: Hva kan samisk kunst være i dag?

Synnøve Persen (f. 1950):
- Lyriker og billedkunstner fra Tana
- En av de første kvinnelige samiske dikterne
- Skriver på nordsamisk
- Viktige verk:
- "Badjel geasseortnega" (2009) - diktsamling
- "Cuolmmas" (2006)
- Temaer: Natur og menneske, kjønnsidentitet, samisk kvinneliv, spiritualitet og tradisjon
- Persen skaper bilder der naturen og mennesket speiler hverandre, ofte med et feministisk blikk på samisk kultur

Felles temaer hos samtidsforfatterne:

1. Språkrevitalisering:
Mange skriver om å gjenvinne et tapt eller truet språk. Fornorskingen tok språket fra mange familier, og dagens forfattere skriver om kampen for å få det tilbake.

2. Identitet mellom kulturer:
Hva vil det si å være same i dag? Må man velge mellom samisk og norsk identitet? Samtidsforfatterne utforsker hybride identiteter og nekter forenklinger.

3. Natur under press:
Klimaendringer, vindkraftutbygging og naturinngrep truer samiske områder. Litteraturen blir et rom for å bearbeide og protestere.

4. Kolonialismens arv:
Fornorskingspolitikken er ikke bare historie - den lever videre i skam, tap og sår. Litteraturen gir ord til det som lenge var tiet i hjel.

5. Tradisjon i ny drakt:
Hvordan kan joik, fortellinger og samisk naturforståelse leve videre i en digital tid? Samtidsforfatterne eksperimenterer med form og innhold.

Tips for videre lesing:
Utforsk gjerne disse forfatterne selv. Mange av verkene finnes i norsk oversettelse.

1. Natur og kosmologi:
Naturen er ikke kulisse, men deltaker. Mennesket er del av et større hele der dyr, landskap og naturkrefter har egenverdi og agens.

2. Identitet og tilhørighet:
- Hva vil det si å være same i dag?
- Forholdet mellom tradisjon og modernitet
- Språk som identitetsmarkør
- Hybrididentitet mellom samisk og norsk/skandinavisk

3. Kolonialisme og undertrykkelse:
- Fornorskingspolitikken og dens konsekvenser
- Tap av språk og kultur
- Motstand og overlevelse
- Dekolonisering og revitalisering

4. Reindrift og tradisjonelle næringer:
- Reindriften som levemåte og identitet
- Truet av modernisering og arealinngrep
- Kunnskapsoverføring mellom generasjoner

5. Språk og tap:
- Kampen for å bevare samiske språk
- Skammen mange har følt
- Gjenerobring av språket

6. Åndelighet og tradisjon:
- Samisk naturforståelse
- Forholdet til forfedre og tradisjoner
- Kritikk av kristen misjonsvirksomhet

7. Moderne utfordringer:
- Klimaendringer i Arktis
- Vindkraft og naturinngrep
- Samisk ungdoms plass i samtiden

Litterær stil:
Samisk litteratur kjennetegnes ofte av naturbilder, komprimert uttrykk, muntlig pregede fortellinger, og en veksling mellom det konkrete og det kosmiske.