3.5 Samiske språk og språkrettigheter

Norge har alltid vært flerspråklig

Når vi snakker om norsk språk, tenker de fleste på bokmål og nynorsk. Men Norge har alltid vært et flerspråklig land. Lenge før nordmenn kom til Skandinavia, bodde samene her, og de samiske språkene har vært snakket i nordområdene i tusenvis av år. I tillegg har Norge flere minoritetsspråk: kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.

De samiske språkene er ikke ett språk, men en gruppe beslektede språk, og de hører til den finsk-ugriske språkfamilien -- samme familie som finsk og ungarsk. De er altså ikke i slekt med norsk, som er et germansk språk. Det er en fascinerende tanke: midt i Norge lever språk som er helt ubeslektet med norsk, med en helt egen historie.

I dette kapittelet skal du møte de samiske språkene, lære om det mørke kapittelet med fornorskingspolitikken, kampen som snudde alt på 1980-tallet, dagens språkrettigheter, og den rike samiske litteraturen.

De samiske språkene og fornorskingen

Tre samiske språk snakkes i Norge. Nordsamisk er det største, med 20 000--25 000 talere i Norge, Sverige og Finland til sammen, og brukes i medier som NRK Sápmi, i skole og forvaltning. Lulesamisk har 500--2 000 talere og er alvorlig truet. Sørsamisk har bare 500--600 talere og regnes av UNESCO som alvorlig truet. Språkene har fascinerende trekk: et stort ordforråd for natur, særlig snø og rein -- nordsamisk har egne ord for kornsnø, nysnø og snø som fyker i vinden -- og en kompleks grammatikk med syv kasus (norsk har nesten ingen), ingen grammatisk kjønn, og en egen dualform for «vi to».

Men historien er også mørk. Fornorskingspolitikken var den norske statens systematiske forsøk på å tvinge samer og kvener til å gi opp språket og kulturen sin og bli «norske». Den varte fra midten av 1800-tallet til godt ut på 1960-tallet. I skolen ble samiske barn sendt til internatskoler der det var forbudt å snakke samisk, og de ble straffet for å bruke morsmålet sitt. Mange ble tatt fra familiene i ung alder. I samfunnet ble samisk kultur aktivt motarbeidet -- for å kjøpe jord måtte man kunne norsk, og samiske stedsnavn ble erstattet med norske.

Konsekvensene var dype og varer ennå. Mange samer skammet seg over språket og sluttet å snakke det, en hel generasjon vokste opp uten å lære samisk, og selve språkkjeden ble brutt -- besteforeldre kunne ikke lenger snakke med barnebarna sine. I 2018 oppnevnte Stortinget en Sannhets- og forsoningskommisjon for å granske dette, og rapporten fra 2023 dokumenterte omfattende overgrep og langvarige skadevirkninger. Fornorskingen er ikke fjern historie -- den påvirker mennesker i dag.

Vendepunktet, rettighetene og litteraturen

På 1970- og 1980-tallet vokste det fram en sterk samisk rettighetsbevegelse, og Alta-saken (1979--1981) ble vendepunktet. Staten ville bygge en stor vannkraftdam i Altaelva, noe som ville ramme samisk beiteland. Samer og miljøvernere svarte med sultestreik foran Stortinget og sivil ulydighet, og saken fikk internasjonal oppmerksomhet. Dammen ble bygget, men staten innså at samenes rettigheter måtte tas på alvor. Resultatet ble Sameloven (1987), Sametinget som åpnet i 1989, en egen paragraf om samiske rettigheter i Grunnloven, og at Norge ratifiserte ILO-konvensjon 169 om urfolk.

I dag har samiske språk en sterkere juridisk stilling enn noen gang. Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte, og innbyggere har rett til å bruke samisk i kontakt med det offentlige. Samiske barn har rett til opplæring i og på samisk, og alle elever i Norge kan velge samisk som fag. Likevel er utfordringene store: det er stor mangel på samiskspråklige lærere, digitale verktøy støtter ofte samisk dårlig, og med så få talere er språkene sårbare. Derfor pågår det aktiv språkrevitalisering -- blant annet med språkrede-metoden, der eldre flytende talere tilbringer tid med barn som lærer språket naturlig.

Den samiske litteraturen er rik, og LK20 sier at du skal lese tekster i oversettelse fra samiske språk. En sentral tradisjon er joiken, en av Europas eldste sangtradisjoner. Det spesielle er at man ikke joiker om noe -- man joiker det. Man joiker ikke om fjellet; man joiker fjellet, og prøver å fange essensen av det. Under fornorskingen ble joiken undertrykt, men i dag gjenvinner den sin plass. Den mest anerkjente samiske forfatteren er Nils-Aslak Valkeapää (Áillohaš), som i 1991 fikk Nordisk råds litteraturpris for Beaivi, áhčážan (Solen, min far). I samisk poesi er naturen ikke bare et bilde på følelser, slik den ofte er i norsk romantikk -- den er virkelighet og hjem.

Oppsummering

Norge har alltid vært flerspråklig. Tre samiske språk snakkes her -- nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk -- alle i den finsk-ugriske språkfamilien, med rike ordforråd for natur og kompleks grammatikk. Men fornorskingspolitikken fra midten av 1800-tallet til 1960-tallet undertrykte språk og kultur systematisk, med dype konsekvenser som Sannhets- og forsoningskommisjonen dokumenterte i 2023.

Alta-saken ble vendepunktet og førte til Sameloven, Sametinget (1989) og samiske rettigheter i Grunnloven. I dag er samisk likestilt med norsk i forvaltningsområdet, men språkene er fortsatt sårbare, og språkrevitalisering pågår. Den samiske litteraturen er rik, fra joiken som fanger essensen av det den handler om, til Nils-Aslak Valkeapää og en poesi der naturen er virkelighet og hjem. Å kjenne denne historien er nødvendig for å forstå Norges flerspråklige virkelighet.