3.5 Samiske språk og språkrettigheter
Lær om de samiske språkene, fornorskingspolitikken og språkrettighetene i Norge.
Norge -- et flerspråklig land
Når vi snakker om norsk språk, tenker de fleste på bokmål og nynorsk. Men Norge har alltid vært et flerspråklig land. Lenge før nordmenn kom til Skandinavia, bodde samene her. De samiske språkene har vært snakket i nordområdene i tusenvis av år.
I tillegg til samisk har Norge flere andre minoritetsspråk: kvensk (finsk-relatert, i Nord-Norge), romani (romanifolkets språk), romanes (romfolkets språk) og norsk tegnspråk.
I dette kapittelet skal vi se nærmere på de samiske språkene, den mørke historien til fornorskingspolitikken, og hva som gjøres for å sikre språklige rettigheter i dag.
Nordsamisk
- Det største samiske språket, med ca. 20 000-25 000 talere totalt (Norge, Sverige, Finland)
- Snakkes i Troms og Finnmark
- Har en godt utviklet skriftnorm
- Brukes i medier (NRK Sápmi), skole og offentlig forvaltning
Lulesamisk
- Ca. 500-2 000 talere (Norge og Sverige)
- Snakkes i Nordland (Tysfjord-området) og Nord-Sverige
- Alvorlig truet språk
- Aktivt revitaliseringsarbeid pågår
Sørsamisk
- Ca. 500-600 talere (Norge og Sverige)
- Snakkes i deler av Nordland, Trøndelag og Hedmark
- Svært truet -- UNESCO klassifiserer det som "alvorlig truet"
- Få barn lærer det som morsmål, men samiske barnehager og språksentre arbeider for å snu trenden
Språkfamilie:
De samiske språkene tilhører den finsk-ugriske språkfamilien -- samme familie som finsk, estisk og ungarsk. De er altså ikke beslektet med norsk, som er et germansk språk.
Samisk -- et rikt og komplekst språk
De samiske språkene har fascinerende trekk som skiller dem fra norsk:
Mange ord for snø og rein
Samisk er kjent for sitt enorme ordforråd knyttet til naturen, særlig snø og rein. Dette er ikke tilfeldig -- det gjenspeiler en kultur tett knyttet til naturforholdene.
Eksempler fra nordsamisk:
- seaŋaš -- kornsnø (grovkornet snø om våren)
- skávvi -- hard skare som bærer
- vahca -- nysnø
- čierga -- hard snø der man kan gå
- guoldu -- snø som fyker i vinden
For rein finnes det hundrevis av ord som beskriver alder, kjønn, utseende og atferd.
Grammatiske særtrekk
- Kasussystem: Nordsamisk har syv kasus (norsk har nesten ingen)
- Gradert staving: Konsonantene veksler i lengde og kvalitet
- Ingen grammatisk kjønn: Samisk skiller ikke mellom han, hun og den
- Dualform: Samisk har en egen form for "vi to" (som er forskjellig fra "vi mange")
Fornorskingspolitikken -- Norges mørke kapittel
Fornorskingspolitikken var den norske statens systematiske forsøk på å tvinge samer (og kvener) til å gi opp sine egne språk og sin kultur og bli "norske". Denne politikken varte fra midten av 1800-tallet til godt ut på 1960-tallet.
Hvordan foregikk fornorskingen?
I skolen:
- Samiske barn ble sendt til internatskoler der det var forbudt å snakke samisk
- All undervisning foregikk på norsk
- Barn ble straffet for å snakke sitt eget morsmål
- Mange barn ble tatt fra familiene sine i ung alder
I samfunnet:
- Samisk språk og kultur ble aktivt motarbeidet
- For å kjøpe jord måtte man kunne snakke og skrive norsk (Jordsalgsloven av 1902)
- Samiske stedsnavn ble erstattet med norske
- Samisk klesdrakt og joik ble sett ned på
I kirken:
- Prester ble oppfordret til å bruke bare norsk
- Samisk ble fjernet fra gudstjenester i mange områder
Konsekvenser
- Mange samer skammet seg over språket sitt og sluttet å snakke det
- En hel generasjon vokste opp uten å lære samisk
- Språkkjeden ble brutt -- besteforeldre kunne ikke kommunisere med barnebarn
- Tap av kulturell kunnskap og identitet
- Psykiske skadevirkninger som fortsatt merkes i dag
I 2018 oppnevnte Stortinget en Sannhets- og forsoningskommisjon for å granske fornorskingspolitikken overfor samer, kvener og norskfinner.
Kommisjonen la fram sin rapport i 2023. Den dokumenterte:
- Omfattende overgrep mot samiske og kvenske barn i internatskoler
- Systematisk undertrykkelse av språk og kultur
- Langvarige konsekvenser for helse, identitet og mellommenneskelige forhold
- At mange fortsatt bærer på skam og sorg knyttet til fornorskingen
Kommisjonen anbefalte blant annet styrking av samisk og kvensk språkopplæring, bedre helsetilbud og aktive forsoningstiltak.
Dette arbeidet viser at fornorskingspolitikken ikke er fjern historie -- det er noe som fortsatt påvirker mennesker i dag.
Vendepunktet -- kampen for samiske rettigheter
På 1970- og 1980-tallet vokste det fram en sterk samisk rettighetsbevegelse. Flere hendelser var avgjørende:
Alta-saken (1979-1981)
Den norske staten planla å bygge en stor vannkraftdam i Altaelva, noe som ville oversvømme samisk beiteland og den kvenske bygda Masi. Samer og miljøvernere gikk sammen i massive protester:
- Sultestreik foran Stortinget
- Sivil ulydighet ved anleggsområdet
- Internasjonal oppmerksomhet
Dammen ble bygget, men Alta-saken ble et vendepunkt. Den norske staten innså at samenes rettigheter måtte tas på alvor.
Resultater
- Sameloven (1987): Opprettet Sametinget
- Sametinget åpnet i 1989: Samenes eget folkevalgte organ
- Grunnloven fikk i 1988 en paragraf om samiske rettigheter (§108)
- ILO-konvensjon 169 (1990): Norge ratifiserte urfolkskonvensjonen
- Samiske språk ble styrket i lovverket gjennom sameloven
Språkrettigheter i dag
I dag har samiske språk en sterkere juridisk stilling enn noen gang, men utfordringene er fortsatt store.
Forvaltningsområdet for samisk språk
- Omfatter en rekke kommuner i Nord-Norge og Trøndelag
- I disse kommunene er samisk og norsk likestilte språk
- Innbyggere har rett til å bruke samisk i kontakt med offentlige organer
- Kommunene skal ha skilting på begge språk
Samisk i skolen
- Samiske barn har rett til opplæring i og på samisk
- Alle elever i Norge har rett til å velge samisk som fag
- Det finnes samiske barnehager, grunnskoler og videregående skoler
- Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) i Kautokeino utdanner lærere
Medier
- NRK Sápmi sender nyheter, underholdning og kulturstoff på samisk
- Samisk i sosiale medier vokser
- Samiske apper og digitale verktøy utvikles
Utfordringer
- Lærermangel: Det er stor mangel på samiskspråklige lærere
- Digitalisering: Samisk støttes dårlig av mange digitale verktøy
- Småspråkpress: Med så få talere er språkene sårbare
- Bysamene: Mange samer bor i byer der det er vanskelig å bruke samisk daglig
Visste du at flere norske ord egentlig kommer fra samisk?
| Samisk opphav | Norsk ord | Betydning |
|---|---|---|
| goahti | gamme | Samisk jordhytte |
| lávvu | lavvo | Teltkonstruksjon |
| gákti | kofte | Samisk drakt |
| luohti | joik | Samisk sang |
| ráidu | raid/raide | Rekke av rein |
| njoammil | nabb | Knagg |
Mange stedsnavn i Nord-Norge er samiske:
- Tromsø: Fra samisk "Romsa"
- Hammerfest: Fra samisk "Hámmárfeasta"
- Karasjok: Fra samisk "Kárášjohka" (krokete elv)
- Narvik: Trolig fra samisk
- Alta: Fra samisk "Áltá"
Disse lånordene og stedsnavnene viser at samisk kultur alltid har vært en del av Norge.
Språkrevitalisering -- å redde et språk
Språkrevitalisering betyr å gjenopplive et språk som er i ferd med å forsvinne. For de samiske språkene er dette et pågående og viktig arbeid.
Strategier for revitalisering
Språkrede-metoden:
- Eldre som snakker språket flytende, tilbringer tid med barn
- Barna lærer språket i en naturlig, lekpreget setting
- Brukt med suksess for sørsamisk og lulesamisk
Språksentre:
- Det finnes samiske språksentre i mange kommuner
- Tilbyr språkkurs, kulturarrangementer og materiell
- Viktig møteplass for språkbrukere
Teknologi:
- Samisk tastatur på mobil og datamaskin
- Samiske staverettsprogrammer
- Apper for språklæring
- NRK Sápmis digitale innhold
Resultater:
- For nordsamisk ser situasjonen relativt stabil ut
- For lule- og sørsamisk er situasjonen fortsatt alvorlig
- Unge samer viser økende interesse for å lære seg språket
- Språkbevissthet og stolthet har økt betraktelig
Samisk litteratur -- tekster i oversettelse
Læreplanen (LK20) sier at elever skal lese «tekster i oversettelse fra samiske språk». Den samiske litterære tradisjonen er rik og gammel, med røtter i muntlig fortelling og joik.
Joik -- samisk sangtradisjon
Joik er en av Europas eldste sangtradisjoner. I motsetning til vestlig sang, der man synger om noe, joiker man noe eller noen. Man joiker ikke om fjellet -- man joiker fjellet. Joiken forsøker å fange essensen av det den handler om, enten det er en person, et dyr eller et landskap.
Tradisjonelt har joiken vært muntlig -- den ble ikke skrevet ned. Under fornorskingspolitikken ble joiken aktivt undertrykt, og mange steder ble den forbudt i skolen og kirken. I dag er joiken i ferd med å gjenvinne sin plass som en levende kunstform.
Nils-Aslak Valkeapää (1943-2001)
Nils-Aslak Valkeapää (samisk: Áillohaš) er den mest internasjonalt anerkjente samiske forfatteren og kunstneren. Han var poet, musiker, joiker og billedkunstner. I 1991 mottok han Nordisk råds litteraturpris for verket Beaivi, áhčážan (Solen, min far) -- et monumentalt diktverk som kombinerer poesi med fotografier av samisk liv og natur.
Valkeapää skriver om reindrift, natur, identitet og tilhørighet. Poesien hans er ofte enkel i formen, men dyp i sin forbindelse til landskap og årstider. Diktene hans minner om joikens rytme og gjentakelser.
Andre viktige samiske forfattere
- Rauni Magga Lukkari (f. 1943) -- samisk poet fra Finland som skriver om kvinneliv, natur og samisk identitet
- Rawdna Carita Eira (f. 1970) -- nordsamisk poet og dramatiker, kjent for kraftfull og personlig lyrikk
- Sigbjørn Skåden (f. 1976) -- nordsamisk forfatter som skriver på norsk og samisk, blander sjangrer og utforsker samisk identitet i moderne tid
- Niillas Holmberg (f. 1990) -- ung samisk poet og musiker fra Finland som kombinerer tradisjonell joik med moderne poesi
Samisk poesi -- kjennetegn
Samisk poesi har noen gjenkjennelige trekk:
- Naturbilder: Reinen, vidda, årstidene og landskapet er sentrale motiver
- Repetisjon og rytme: Påvirket av joikens musikalske struktur
- Helhetlig natursyn: Mennesket er en del av naturen, ikke hevet over den
- Identitet og tilhørighet: Mange dikt handler om hva det vil si å være same i en verden som har forsøkt å usynliggjøre samisk kultur
- Motstand og stolthet: Litteraturen bærer ofte i seg en protest mot undertrykkelse og en feiring av overlevelse
LK20 oppfordrer deg til å lese tekster oversatt fra samiske språk. Her er noen tips:
Bøker:
- Beaivi, áhčážan (Solen, min far) av Nils-Aslak Valkeapää -- dikt og fotografier
- Čáppa gánda ja stuora stállu -- samiske eventyr i oversettelse
- Dikt av Rawdna Carita Eira eller Sigbjørn Skåden
På nett:
- NRK Sápmi har artikler og kulturstoff
- Davvi Girji er et samisk forlag med mange utgivelser
Tips til analyse:
Når du leser samisk litteratur, legg merke til hvordan naturen brukes annerledes enn i norsk lyrikk. I norsk romantikk er naturen ofte et bilde på menneskelige følelser. I samisk poesi er naturen ikke bare et bilde -- den er virkelighet og hjem.
Samisk er ikke det eneste minoritetsspråket i Norge. Språkloven anerkjenner flere:
- Kvensk: Snakkes av kvener/norskfinner i Nord-Norge. Nært beslektet med finsk. Fikk status som eget språk (ikke bare finsk dialekt) i 2005.
- Romani: Snakkes av romanifolket/taterne. Et indoeuropeisk språk med røtter i India.
- Romanes: Snakkes av romfolket. Også et indoeuropeisk språk med opphav i India.
- Norsk tegnspråk: Anerkjent som fullverdig språk i språkloven av 2022.
Alle disse gruppene har opplevd diskriminering og undertrykkelse av sine språk og sin kultur.
Oppsummering
De samiske språkene:
- Tre samiske språk snakkes i Norge: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk
- Tilhører den finsk-ugriske språkfamilien
- Rike ordforråd for natur, snø og rein
Fornorskingspolitikken:
- Systematisk undertrykkelse av samisk språk og kultur fra ca. 1850-1960-tallet
- Forbud mot samisk i skolen, tvangsinternat, tap av identitet
- Konsekvensene merkes fortsatt
Vendepunktet:
- Alta-saken (1979-81) førte til økt bevissthet
- Sametinget opprettet 1989
- Samiske rettigheter inn i Grunnloven
I dag:
- Samisk er likestilt med norsk i forvaltningsområdet
- Rett til samiskopplæring i skolen
- Språkrevitalisering pågår, men utfordringene er store
- Sannhets- og forsoningskommisjonen (2023) dokumenterte overgrep
Samleoppgaver
Kunnskap om samiske språk og rettigheter:
Hvilke tre samiske språk snakkes i Norge, og hvilket er det største?
Hvilken språkfamilie tilhører de samiske språkene?
Hva innebar fornorskingspolitikken for samiske barn?
Fornorskingspolitikken:
Hvorfor tror du den norske staten ønsket å fornorske samene? Hva var motivasjonen?
Hvilke langsiktige konsekvenser har fornorskingspolitikken hatt for samiske samfunn?
Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport i 2023. Hvorfor er det viktig å granske det som skjedde?
Språkrevitalisering:
Hva er "språkrede-metoden", og hvorfor er den effektiv?
Hvilke utfordringer møter de som jobber med å revitalisere samiske språk? Nevn minst tre.
Kan et språk med bare 500 talere overleve? Hva skal til? Diskuter med utgangspunkt i sørsamisk.
Språkholdninger og mangfold:
Hvorfor er det viktig å bevare språklig mangfold? Gi minst tre grunner.
Noen mener at det er bortkastet å bruke ressurser på å bevare språk med svært få talere. Hva tenker du?
Kreativ oppgave: Forestill deg at du er et samisk barn på 1950-tallet som nettopp har kommet til en internatskole. Skriv et dagbokinnlegg (150-250 ord) der du beskriver opplevelsen av å ikke få snakke ditt eget språk.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.