3.1 Norrønt språk og litteratur

Det norrøne språket

Norrønt var fellesspråket i Skandinavia fra omtrent 700 til 1350. Det er opphavet til alle de moderne skandinaviske språkene -- norsk, svensk, dansk, islandsk og faroisk. I dag er det islandsk som ligner mest på norrønt, fordi Island var isolert og språket forandret seg lite der.

Før latinske bokstaver ble tatt i bruk, skrev nordboerne med runer. Runene hadde rette linjer og få buede former, noe som gjorde dem lette å riste inn i tre, bein og stein. Det eldste runesamfunnet vi kjenner er futharken, oppkalt etter de seks forste runene: F-U-Th-A-R-K.

De eldste runeinnskriftene i Skandinavia er fra rundt 200-tallet, mens de lengste og mest komplekse norrøne tekstene ble skrevet ned pa 1200-tallet i Island. Det var munkene som forst begynte a skrive norrønt med latinske bokstaver, og det er takket være dem at vi i dag kan lese sagaer og eddadikt.

I kapittel 5.1 i Norsk 8 (Norrøn litteratur) fikk du en innføring i eddadikt, sagaer og norrøn mytologi, inkludert Hávamál og de viktigste gudene. Her i 9. klasse går vi dypere: du lærer om det norrøne språket og runene, den avanserte skaldekunsten med kenninger, sagastilen i detalj, og hvordan norrønt er opphavet til alle moderne skandinaviske språk. Du vil også lese og tolke norrøne tekster på originalspråket.

Kenninger -- vikingtidas poetiske språk

En kenning er en poetisk omskrivning som bruker to eller flere ord i stedet for ett. Kenningene var et sentralt virkemiddel i skaldediktningen og viser den norrøne kulturens rike billedsprak.

Eksempler på kenninger

Eddadiktningen -- gudenes og heltenes fortellinger

Den poetiske Edda (også kalt Den eldre Edda) er en samling norrøne dikt som ble skrevet ned på Island rundt 1270, men som er mye eldre. Diktene handler om guder, helter og verdens skapelse.

Utdrag fra Voluspaa (Volvens spaadom)

Diktet begynner med at en volve (spaakvine) forteller Odin om verdens skapelse:

> År var i aldri / da Yme levde,
> var ikkje sand / ikkje sjø, ikkje svale bølgjer;
> jord fanst ikkje / og ikkje opphimmel,
> gap var ginnunga / og gras ingenstad.

Her horer vi om Ginnungagap -- det store, gaapende tomrommet som fantes for verden ble skapt. Fra det varme Muspelheim i sor og det kalde Niflheim i nord oppsto isen som smeltet og dannet urjotnen Yme, det forste levende vesenet.

Sagastilen -- å fortelle uten å kommentere

Sagaene har en helt annen stil enn Eddadiktene. Der Eddaen er poetisk og mytisk, er sagaene nøkterne og saklige. Sagaforfatteren kommenterer sjelden hendelsene -- leseren må selv tolke hva som skjer.

*Eksempel fra Njals saga:
> Gunnar snudde seg og sa: «Vakkert er liene, så vakre har dei aldri syntest meg, bleike aakrar og slegne tun. Eg vil ride heim att og ikkje fare.»*

Denne korte scenen er et av de mest berømte øyeblikkene i norrøn litteratur. Gunnar nekter å dra i eksil og velger å bli -- en beslutning som vil koste ham livet.

Den norrøne gudeverden

Vikingene hadde et rikt mytologisk univers med mange guder, jotner og overnaturlige vesener. Gudene bodde i Aasgard, menneskene i Midgard, og jotnene i Jotunheimen. Alt var knyttet sammen av Yggdrasil, verdenstreet.

De viktigste gudene

Odin -- Allfaderen
- Visdomsgud, krigsgud og magiker
- Ofret ett oye i Mimes bronn for å få visdom
- Hengte seg i Yggdrasil i ni dager for å finne runene
- Hadde to ravner (Hugin og Munin) som fløy over verden

Tor -- Tordenguden
- Den sterkeste av gudene, beskytter av mennesker
- Hammeren Mjolner var hans viktigste våpen
- Var den mest populære guden blant vanlige folk
- Kjempet stadig mot jotnene

Frøya -- Kjærlighetsgudinna
- Gudinna for kjærlighet, fruktbarhet og skjebne
- Styrte over Folkvang, dit halvparten av de falne krigerne kom
- Var også knyttet til magi og sejd (en type spaadomskunst)

Loke -- Luringen
- Halvgud, halvjotun -- en grenseskikkelse
- Skapte både gode og onde ting for gudene
- Far til Fenrisulven, Midgardsormen og Hel
- Hans handlinger utloste til slutt Ragnarok

Balder -- Den lyse guden
- Sønn av Odin, elsket av alle
- Hans dod, forårsaket av Lokes list, er et vendepunkt i mytologien
- Skulle vende tilbake etter Ragnarok

1. Fimbulvinter: Tre år med uavbrutt vinter
2. Krig og moralsk forfall blant menneskene
3. Ulven Fenris sluker solen
4. Midgardsormen stiger opp fra havet
5. Gudene kjemper sitt siste slag mot jotnene
6. Odin blir slukt av Fenris. Tor dreper Midgardsormen, men dor av giften
7. Verden brenner i Surts flammer og synker i havet
8. En ny verden stiger opp -- gronnere og vakrere
9. Balder vender tilbake fra dodriket
10. To mennesker, Liv og Livtrase, overlever og starter menneskeheten på nytt

Denne syklusen -- ødeleggelse etterfulgt av gjenfodsel -- er noe av det mest fascinerende ved norrøn tro. Det viser et verdenssyn der slutten alltid er en begynnelse.

Oppsummering

Norrønt språk:
- Fellesspråket i Skandinavia ca. 700-1350
- Skrevet med runer, senere latinske bokstaver
- Opphavet til alle moderne skandinaviske språk

Norrøn litteratur:
- Eddadikt: Gude- og heltedikt med allitterasjon og faste verseformer
- Sagaer: Nøktern prosa om historiske og fiktive hendelser
- Skaldedikt: Avansert poesi med kenninger

Norrøn gudeverden:
- Odin, Tor, Frøya, Loke og mange andre guder
- Yggdrasil binder de ni verdener sammen
- Ragnarok: Verdens undergang og gjenfodsel

Arven:
- Mange norske ord, stedsnavn og tradisjoner stammer fra norrøn tid
- Den norrøne litteraturen er blant verdens eldste og mest innflytelsesrike

Samleoppgaver