7.2 Bokmål og nynorsk — to skriftspråk
Lær om hvorfor Norge har to skriftspråk, den historiske bakgrunnen for språkstriden, og forskjellene mellom bokmål og nynorsk.
To skriftspråk i ett land
Norge er et av svært få land i verden som har to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk. Begge er likeverdige og likestilte, men har ulik historisk bakgrunn.
- Ca. 87 % av elevene i grunnskolen har bokmål som hovedmål
- Ca. 13 % har nynorsk som hovedmål
- Alle elever må lære begge skriftspråkene
Men hvorfor har vi egentlig to skriftspråk? For å forstå det, må vi tilbake i historien.
Norge under Danmark
Fra 1380 til 1814 var Norge i union med Danmark. I denne perioden ble dansk det offisielle skriftspråket i Norge. Det ble brukt i kirken, rettsvesenet, skolen og offentlig administrasjon.
Men nordmenn fortsatte å snakke sine egne dialekter. Det ble altså et stort gap mellom:
- Skriftspråket: Dansk
- Talespråket: Norske dialekter
Da Norge ble selvstendig i 1814 og fikk sin egen grunnlov, oppsto spørsmålet: Hvilket skriftspråk skal vi bruke? Vi hadde jo ikke et eget norsk skriftspråk.
To veier til et norsk skriftspråk
På 1800-tallet ble det foreslått to ulike løsninger:
Vei 1: Fornorske dansken → Bokmål
Knud Knudsen (1812-1895) mente at vi burde ta utgangspunkt i det danske skriftspråket og gradvis gjøre det mer norsk. Han ville tilpasse skrivemåten til hvordan folk snakket i byene.
Dette ble til riksmål, som senere ble til bokmål.
Vei 2: Bygge nytt fra dialektene → Nynorsk
Ivar Aasen (1813-1896) reiste rundt i hele Norge og studerte dialektene. Han mente at det ekte norske språket levde i bygdedialektene, og skapte et helt nytt skriftspråk basert på disse.
Dette ble til landsmål, som senere ble til nynorsk.
Ivar Aasen vokste opp på en gård i Ørsta på Sunnmøre. Han var selvlært og reiste rundt i hele Norge i flere år for å samle inn og studere dialekter. Han lagde den første norske grammatikken og ordboken basert på dialektene. Arbeidet hans la grunnlaget for nynorsk.
Ivar Aasen er ofte kalt "nynorskens far".
Se hvordan språket utviklet seg fra dansk til moderne bokmål.
"Jeg havde ikke tænkt at komme i Dag, men Veiret var så smukt."
Riksmål/tidlig bokmål (ca. 1900):
"Jeg hadde ikke tenkt å komme i dag, men været var så vakkert."
Moderne bokmål:
"Jeg hadde ikke tenkt å komme i dag, men været var så fint."
Endringer fra dansk til bokmål:
- "havde" → "hadde" (norsk bøyning)
- "tænkt" → "tenkt" (æ → e)
- "Dag" → "dag" (ingen stor bokstav i substantiv)
- "smukt" → "vakkert/fint" (norsk ordvalg)
Test din kunnskap om bakgrunnen for de to skriftspråkene.
Hvorfor fikk ikke Norge et eget skriftspråk da landet ble selvstendig i 1814?
Hva var forskjellen mellom Knud Knudsens og Ivar Aasens tilnærming?
Hva het de to skriftspråkene opprinnelig?
Forskjeller mellom bokmål og nynorsk
Bokmål og nynorsk er to varianter av norsk og har mye til felles. Men det er noen tydelige forskjeller:
Pronomen
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| jeg | eg |
| de | dei |
| vi | vi |
| hun/han | ho/han |
Verb
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| å kaste - kastet | å kaste - kasta |
| å finne - fant | å finne - fann |
| å skrive - skrev | å skrive - skreiv |
Substantiv
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| en jente - jenta | ei jente - jenta |
| en gutt - gutten | ein gut - guten |
| et hus - huset | eit hus - huset |
Ordvalg
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| nå | no |
| etter | etter |
| men | men |
| språk | språk |
Sammenlign denne teksten på bokmål og nynorsk.
"Jeg gikk til skolen i dag. Det var kaldt ute, og jeg hadde glemt luen min hjemme. Da jeg kom fram, sto vennene mine og ventet på meg."
Nynorsk:
"Eg gjekk til skulen i dag. Det var kaldt ute, og eg hadde gløymt lua mi heime. Då eg kom fram, stod venene mine og venta på meg."
Forskjeller å legge merke til:
- jeg → eg
- gikk → gjekk
- skolen → skulen
- glemt → gløymt
- luen → lua
- hjemme → heime
- Da → Då
- sto → stod
- vennene → venene
- ventet → venta
Test om du ser forskjellene mellom bokmål og nynorsk.
Hvilket skriftspråk er dette skrevet på: "Eg gjekk heim frå skulen"?
Oversett til nynorsk: "Jeg hadde glemt boka mi hjemme."
Hva er den nynorske formen av "å finne - fant"?
Språkdebatten i dag
Spørsmålet om bokmål og nynorsk er fortsatt et tema som engasjerer. Her er noen vanlige synspunkter:
Argumenter for å beholde nynorsk
- Nynorsk er en viktig del av norsk kulturarv
- Det gir elever bedre språkforståelse å lære to skriftspråk
- Nynorsk er viktig for å bevare dialektmangfoldet
- Ca. 600 000 nordmenn har nynorsk som hovedmål
Argumenter mot nynorsk som obligatorisk sidemål
- Det er vanskelig og tidkrevende for mange elever
- I praksis bruker de fleste bare bokmål
- Det tar tid fra andre fag
Språkrådet og lovverket
Språkrådet er statens fagorgan for språk. Ifølge språkloven (2022) er bokmål og nynorsk likeverdige. Offentlige institusjoner har plikt til å bruke begge skriftspråkene.
1. Les nynorsk: Følg NRK Nynorsk, les bøker på nynorsk
2. Skriv litt hver dag: Skriv dagbok eller meldinger på nynorsk
3. Lær reglene: De fleste forskjellene følger faste mønstre
4. Bruk ordbok: Nynorskordboka.no er gratis og nyttig
5. Tenk dialekt: Mange dialekter ligger nærmere nynorsk enn bokmål
Reflekter over språkdebatten.
Nevn ett argument for og ett argument mot nynorsk som obligatorisk sidemål.
Hva sier språkloven om forholdet mellom bokmål og nynorsk?
Det er lov å ha meninger om bokmål og nynorsk, men det er viktig å være respektfull. For mange er nynorsk en viktig del av identiteten deres. Å si at nynorsk "ikke er et ordentlig språk" eller at det er "unødvendig" kan oppleves sårende.
Husk: Begge skriftspråkene er likeverdige deler av norsk kulturarv.
Praktisk øvelse med bokmål og nynorsk.
Skriv en kort tekst (5-6 setninger) om favoritthobbyene dine på bokmål. Oversett deretter teksten til nynorsk.
Finn tre ord som er like på bokmål og nynorsk, og tre ord som er forskjellige.
Forklar med egne ord hvorfor Norge har to skriftspråk.
Oppsummering
- Norge har to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk
- Bakgrunnen er at Norge brukte dansk som skriftspråk i over 400 år
- Knud Knudsen fornorsket dansken → bokmål
- Ivar Aasen lagde nytt skriftspråk fra dialektene → nynorsk
- De to skriftspråkene har forskjeller i pronomen, verb og ordvalg, men er gjensidig forståelige
- Ifølge språkloven er bokmål og nynorsk likeverdige
Samleoppgave: Lag en tidslinje over norsk språkhistorie.
Lag en tidslinje som viser de viktigste hendelsene i norsk språkhistorie fra 1380 til i dag.
Skriv en kort tekst der du forklarer for en utenlandsk venn hvorfor Norge har to skriftspråk.
Diskuter: Tror du Norge fortsatt vil ha to skriftspråk om 50 år? Begrunn svaret ditt.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.