2.5 Skriving av sakprosa

Når du skal skrive om virkeligheten

Tenk deg at du skal skrive en tekst til skoleavisa om hvorfor ungdom sover for lite. Du skal ikke dikte opp en historie -- du skal formidle fakta som faktisk stemmer. Da har du beveget deg inn i verdenen av sakprosa.

Sakprosa er tekster som handler om virkeligheten. I motsetning til skjønnlitteratur, altså oppdiktede tekster som dikt, noveller og romaner, er sakprosa basert på fakta og kunnskap. Eksempler er nyhetsartikler og fagartikler, rapporter fra forsøk og prosjekter, bok- og filmanmeldelser, leserbrev og kronikker, og fagtekster som lærebøker og leksikon.

Det er en grunnleggende forskjell mellom de to teksttypene. Sakprosa beskriver virkeligheten og formidler fakta, kunnskap eller meninger; formålet er å informere, forklare eller overtale. Skjønnlitteratur er oppdiktet og har som formål å underholde, berøre eller gi kunstneriske opplevelser. Når du skriver sakprosa, må du formidle informasjon klart og tydelig -- og du må alltid skille mellom hva som er fakta og hva som er dine egne meninger. I dette kapittelet skal du lære hvordan du bygger opp en slik tekst, knytter den sammen, bruker kilder ærlig og til og med gjennomfører et intervju.

Bygg teksten som et hus

En god sakprosatekst er som et hus: den trenger et fundament, vegger og et tak. Vi kaller delene innledning, hoveddel og avslutning.

I innledningen skal du fange leserens oppmerksomhet, presentere emnet og fortelle hva teksten skal handle om -- gjerne med en tydelig problemstilling. Så kommer hoveddelen, der selve innholdet bor. Her organiserer du stoffet i avsnitt med ett hovedpoeng per avsnitt, og du bruker overskrifter og mellomoverskrifter for å gjøre teksten oversiktlig. Et viktig grep her er temasetningen: den første setningen i et avsnitt, som forteller leseren hva avsnittet handler om.

La oss se hvordan en temasetning fungerer. Tenk deg avsnittet: «Søvn er avgjørende for ungdommers helse. Forskning viser at tenåringer trenger 8-10 timer søvn per natt. Likevel sover mange ungdommer altfor lite.» Den uthevede første setningen er temasetningen -- den lar leseren raskt skumme teksten og forstå hovedpoengene uten å lese hvert ord. Til slutt kommer avslutningen, der du oppsummerer det viktigste, trekker en konklusjon, og gjerne peker framover eller stiller leseren et spørsmål. Med denne tredelingen blir teksten din logisk og lett å følge.

Lim mellom setningene

Har du noen gang lest en tekst som hoppet fra emne til emne så du mistet tråden? Da manglet den sannsynligvis god tekstbinding. Tekstbinding handler om å knytte setningene og avsnittene sammen, slik at teksten henger godt sammen og blir lett å lese.

Det viktigste verktøyet er bindeord og overganger, og de finnes i ulike typer alt etter hva du vil uttrykke. For å legge til noe bruker du ord som dessuten, i tillegg, videre og også. For å vise kontrast bruker du men, derimot, på den andre siden og likevel. Vil du vise årsak, passer fordi, siden, på grunn av og derfor. Skal du gi et eksempel, sier du for eksempel eller blant annet. For å oppsummere finnes alt i alt, oppsummert og kort sagt, og for å markere rekkefølge bruker du for det første, for det andre og til slutt.

La oss se det i praksis. Setningene «Mobiltelefoner kan forstyrre konsentrasjonen. Mange skoler har innført mobilforbud» blir mye tydeligere med et bindeord som viser årsak: «Mobiltelefoner kan forstyrre konsentrasjonen. Derfor har mange skoler innført mobilforbud.» Og to motsatte meninger bindes fint med en kontrast: «Noen mener at lekser er unødvendige. På den andre siden mener andre at lekser styrker læringen.»

Det finnes også et grep som heter referansebinding: du bruker pronomen og synonymer for å unngå kjedelig gjentakelse. «Marie Curie oppdaget radium. Hun fikk Nobelprisen to ganger. Forskeren er fortsatt et forbilde.» Her viser «hun» og «forskeren» tilbake til Marie Curie, uten at vi må gjenta navnet.

Vær ærlig om kildene

Når du skriver sakprosa, henter du ofte informasjon fra andre. Da er det helt avgjørende at du er ærlig om hvor informasjonen kommer fra. Hvorfor det? Fordi det viser at påstandene dine er basert på fakta, det gir leseren mulighet til å sjekke informasjonen selv, og fordi det er uærlig å framstille andres kunnskap som din egen. Det siste har et eget navn: plagiat, og det er noe du for all del skal unngå.

Du kan vise til en kilde på to måter. Et direkte sitat gjengir ordene nøyaktig, med anførselstegn: «Ifølge FNs barnekonvensjon har alle barn «rett til utdanning» (FN, 1989).» En indirekte gjengivelse gjenforteller det samme med egne ord: «Forskning viser at ungdommer som leser daglig, utvikler et rikere ordforråd (Lesesenteret, 2022).» På slutten av teksten setter du opp en kildeliste. En bok føres opp som forfatter (år), tittel og forlag, mens en nettside føres opp med forfatter eller organisasjon, år, tittel og nettadressen du hentet den fra.

Til slutt: en god sakprosatekst har en saklig tone. Det betyr at du skriver nøytralt og objektivt, uten slang eller altfor personlig språk. «Søvn er liksom kjempeviktig og sånt» er uformelt -- skriv heller «Søvn er avgjørende for både fysisk og psykisk helse.» Pass deg samtidig for de vanligste fellene: manglende struktur som hopper mellom emner, å blande fakta og meninger, manglende kilder, uformelt språk og altfor lange avsnitt. Hold deg til ett poeng per avsnitt, så er du på trygg grunn.

Intervjuet: å hente fram en stemme

En egen sakprosasjanger er intervjuet. Det er en samtale der en person -- intervjueren -- stiller spørsmål til en annen person -- intervjuobjektet -- for å få fram informasjon, meninger eller personlige historier.

Det finnes flere typer. Et nyhetsintervju har korte, saklige spørsmål om en aktuell hendelse. Et portrettintervju er en grundig samtale som tegner et bilde av en person. Og et ekspertintervju er der en fagperson uttaler seg om et tema. Uansett type bygges et skriftlig intervju opp i tre deler: en innledning som presenterer intervjuobjektet og forteller hvorfor hen intervjues, en del med spørsmål og svar som er selve samtalen, gjengitt som direkte sitater eller indirekte gjengivelse, og en avslutning som oppsummerer eller ender med et godt sitat.

Se på dette utdraget fra et portrettintervju: «Sara (14) er nyvalgt elevrådsrepresentant ved Furuly ungdomsskole. Vi møter henne i friminuttet. -- Hvorfor ville du bli elevrådsrepresentant? -- Jeg synes det er viktig at elevene blir hørt, sier Sara.» Legg merke til tre ting: innledningen forteller hvem Sara er og hvorfor hun intervjues, spørsmålene er korte og åpne, og svarene gjengis som direkte sitater med tankestrek.

Her ligger en nøkkel: forskjellen på åpne og lukkede spørsmål. Et åpent spørsmål inviterer til et utfyllende svar og begynner gjerne med hva, hvorfor eller hvordan -- «Hva synes du om ...?» Et lukket spørsmål kan derimot besvares med bare ja eller nei -- «Liker du ...?» I et godt intervju stiller du mest åpne spørsmål, for det er da samtalepartneren virkelig forteller noe.

Oppsummering

Nå kan du skrive sakprosa som holder. Sakprosa handler om virkeligheten og formidler fakta, til forskjell fra oppdiktet skjønnlitteratur. Du bygger teksten med innledning, hoveddel og avslutning, der hvert avsnitt åpner med en temasetning.

Tekstbinding -- bindeord og referansebinding -- gjør at teksten flyter og henger sammen. Du er ærlig om kildene dine: du skiller mellom direkte sitat og indirekte gjengivelse, fører opp en kildeliste og unngår plagiat. Hele veien holder du en saklig tone uten slang. Og som en egen sjanger har du intervjuet, der åpne spørsmål og en tydelig tredelt struktur lar deg hente fram andres stemmer på en god måte.