2.5 Skriving av sakprosa
Lær å skrive gode sakprosatekster som artikler og rapporter med tydelig struktur og korrekt kildebruk.
Hva er sakprosa?
Sakprosa er tekster som handler om virkeligheten. I motsetning til skjønnlitteratur (dikt, noveller, romaner) er sakprosa basert på fakta og kunnskap.
Eksempler på sakprosatekster:
- Artikler (nyhetsartikler, fagartikler)
- Rapporter (forsøksrapporter, prosjektrapporter)
- Bokanmeldelser og filmanmeldelser
- Leserbrev og kronikker
- Fagtekster (lærebøker, leksikon)
Når du skriver sakprosa, er det viktig at du formidler informasjon klart og tydelig, og at du skiller mellom fakta og meninger.
Skjønnlitteratur er oppdiktede tekster som noveller, romaner og dikt. Formålet er å underholde, berøre eller gi kunstneriske opplevelser.
Struktur i en sakprosatekst
En god sakprosatekst har en tydelig og logisk oppbygning.
1. Innledning
- Fang leserens oppmerksomhet
- Presenter emnet du skal skrive om
- Fortell hva teksten skal handle om (gjerne med en problemstilling)
2. Hoveddel
- Organiser stoffet i avsnitt med ett hovedpoeng per avsnitt
- Bruk temasetninger - første setning i avsnittet forteller hva avsnittet handler om
- Presenter fakta, eksempler og forklaringer
- Bruk overskrifter og mellomoverskrifter
3. Avslutning
- Oppsummer det viktigste
- Trekk en konklusjon
- Eventuelt: pek fremover eller still et spørsmål til leseren
En temasetning er den første setningen i et avsnitt. Den forteller leseren hva avsnittet handler om.
Eksempel:
"Søvn er avgjørende for ungdommers helse. Forskning viser at tenåringer trenger 8-10 timer søvn per natt. Likevel sover mange ungdommer altfor lite."
Hvis du lager gode temasetninger, kan leseren raskt skumme gjennom teksten og forstå hovedpoengene.
Tekstbinding
Tekstbinding handler om å knytte setningene og avsnittene sammen slik at teksten henger godt sammen.
Bindeord og overganger
Tillegg: dessuten, i tillegg, videre, også
Kontrast: men, derimot, på den andre siden, likevel
Årsak: fordi, siden, på grunn av, derfor
Eksempel: for eksempel, blant annet, dette ser vi i
Oppsummering: alt i alt, oppsummert, kort sagt
Rekkefølge: for det første, for det andre, til slutt
Referansebinding
Bruk pronomen og synonymer for å unngå gjentakelse:
"Marie Curie oppdaget radium. Hun fikk Nobelprisen to ganger. Forskeren er fortsatt et forbilde."
Hvilke bindeord kan brukes for å binde disse setningene sammen?
1. "Mobiltelefoner kan forstyrre konsentrasjonen. Mange skoler har innført mobilforbud."
2. "Noen mener at lekser er unødvendige. Andre mener at lekser styrker læringen."
(Årsak/konsekvens-binding)
2. "Noen mener at lekser er unødvendige. På den andre siden mener andre at lekser styrker læringen."
(Kontrast-binding)
Kildebruk
Når du skriver sakprosa, bruker du ofte informasjon fra andre kilder. Det er viktig at du er ærlig om hvor informasjonen kommer fra.
Hvorfor oppgi kilder?
- Det viser at påstandene dine er basert på fakta
- Det gir leseren mulighet til å sjekke informasjonen
- Det er uærlig å framstille andres kunnskap som din egen (plagiat)
Direkte sitat og indirekte gjengivelse
Direkte sitat (ordrett gjengitt med anførselstegn):
Ifølge FNs barnekonvensjon har alle barn "rett til utdanning" (FN, 1989).
Indirekte gjengivelse (med egne ord):
Forskning viser at ungdommer som leser daglig, utvikler et rikere ordforråd (Lesesenteret, 2022).
Kildeliste
Sett opp en kildeliste på slutten av teksten:
- Bok: Forfatter (år). Tittel. Forlag.
- Nettside: Forfatter/organisasjon (år). "Tittel". Hentet fra: nettadresse.
Unngå disse fellene:
- Manglende struktur - Teksten hopper mellom emner uten logisk sammenheng
- Blander fakta og meninger - Vær tydelig på hva som er fakta og hva som er din mening
- Manglende kilder - Oppgi alltid hvor informasjonen kommer fra
- Uformelt språk - Bruk en saklig og nøytral tone (unngå slang og muntlig språk)
- For lange avsnitt - Del opp i oversiktlige avsnitt med ett poeng per avsnitt
I sakprosa bør du bruke en saklig tone. Det betyr at du skriver nøytralt og objektivt, uten slang eller altfor personlig språk.
Uformelt: "Søvn er liksom kjempeviktig og sånt."
Saklig: "Søvn er avgjørende for både fysisk og psykisk helse."
Et intervju er en samtale der en person (intervjueren) stiller spørsmål til en annen person (intervjuobjektet) for å få fram informasjon, meninger eller personlige historier.
Typer intervju:
- Nyhetsintervju: Korte, saklige spørsmål om en aktuell hendelse
- Portrettintervju: Grundig samtale som gir et bilde av en person
- Ekspertintervju: Fagperson uttaler seg om et tema
Oppbygning av et skriftlig intervju:
1. Innledning: Kort presentasjon av intervjuobjektet og hvorfor hen intervjues
2. Spørsmål og svar: Selve samtalen, gjengitt som direkte sitater eller indirekte gjengivelse
3. Avslutning: Oppsummering eller et avsluttende sitat
Her er et utdrag fra et portrettintervju med en elevrådsrepresentant:
Sara (14) er nyvalgt elevrådsrepresentant ved Furuly ungdomsskole. Vi møter henne i friminuttet.
Hvorfor ville du bli elevrådsrepresentant?
— Jeg synes det er viktig at elevene blir hørt. For mange saker bestemmes over hodene på oss, sier Sara.
Hva er det viktigste du vil jobbe for?
— Bedre lunsjpause. Tjue minutter er for kort. Vi rekker knapt å spise.
Legg merke til:
- Innledningen presenterer hvem Sara er og hvorfor hun intervjues
- Spørsmålene er korte og åpne (starter med "hvorfor" og "hva")
- Svarene er gjengitt som direkte sitater med anførselstegn og tankestrek
Gjennomfør og skriv et kort intervju.
Velg en person du vil intervjue (en medelev, en lærer, et familiemedlem). Skriv ned fem åpne spørsmål du vil stille. Åpne spørsmål begynner med hva, hvorfor, hvordan.
Gjennomfør intervjuet. Skriv deretter et skriftlig intervju (150-250 ord) med innledning, spørsmål/svar og avslutning.
Hva er forskjellen mellom et åpent spørsmål og et lukket spørsmål? Gi et eksempel på hvert.
Test din forståelse av sakprosa og tekststruktur.
Hva er hovedforskjellen mellom sakprosa og skjønnlitteratur?
Hva er en temasetning?
Hvilken rekkefølge har delene i en sakprosatekst?
Test din forståelse av tekstbinding og bindeord.
Hvilket bindeord passer best: "Det regnet kraftig. ___ ble fotballkampen avlyst."
Hvilket bindeord passer best: "Mange liker å trene innendørs. ___ foretrekker andre å trene ute."
Hva er referansebinding?
Test din forståelse av kildebruk.
Hva er plagiat?
Hva er forskjellen mellom direkte sitat og indirekte gjengivelse?
Hvorfor er det viktig å oppgi kilder?
Gjør om disse uformelle setningene til saklig språk.
"Søvn er liksom kjempeviktig, da."
"Mange unger sliter skikkelig med mobbing og sånt."
"Det er jo helt dust at vi ikke har gratis skolemat."
Skriv en kort fagartikkel (250-350 ord) om et selvvalgt tema.
Skriv en innledning som presenterer emnet og en problemstilling
Skriv en hoveddel med minst tre avsnitt, hvert med temasetning og bindeord
Legg til minst to kildehenvisninger (de kan være fiktive for denne oppgaven) og en kildeliste
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Sakprosaskriving: Å skrive saklige tekster som artikler og rapporter med tydelig struktur.
- Struktur: Innledning, hoveddel og avslutning, der hvert avsnitt har en temasetning.
- Tekstbinding: Bindeord og referansebinding knytter setninger og avsnitt sammen.
- Kildebruk: Skille mellom direkte sitat og indirekte gjengivelse, og oppgi kilder i en kildeliste.
- Intervju: En sjanger der du henter informasjon fra en kilde gjennom spørsmål.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Temasetning | Setning som sier hva avsnittet handler om |
| Tekstbinding | Ord som knytter teksten sammen |
| Direkte sitat | Ordrett gjengivelse av en kilde |
| Kildeliste | Oversikt over kildene du har brukt |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.