7.3 Språkstriden — Bokmål og nynorsk

To menn, to drømmer, to skriftspråk

Det er 1814. Norge har nettopp fått sin egen grunnlov og løsrevet seg fra Danmark, bare for å havne i union med Sverige. Men noe gnager. Landet har egen grunnlov, eget storting, egen identitet, men ikke et eget skriftspråk. Offisielt skriver nordmenn fremdeles dansk. Og for et folk som nettopp har smakt friheten, føles det som å gå i andres klær.

To menn skal komme til å prege denne kampen mer enn noen andre. De hadde begge det samme målet, å gi Norge et eget skriftspråk, men de hadde helt forskjellige ideer om hvordan det skulle gjøres. Resultatet ble at Norge fikk ikke ett, men to skriftspråk. Det er ganske unikt i verden, og det er en direkte konsekvens av at disse to mennene var så kraftfullt uenige.

Den ene het Knud Knudsen. Den andre het Ivar Aasen. Og historien om kampen mellom deres visjoner er en av de mest fascinerende kapitlene i norsk kulturhistorie.

Knudsen mot Aasen — To veier til norsk

Knud Knudsen var lærer og språkmann fra Tvedestrand. Han mente at løsningen var praktisk og gradvis. Siden nordmenn allerede snakket en fornorsket versjon av dansk, den dannede dagligtalen, hvorfor ikke bare fortsette å fornorske det danske skriftspråket steg for steg? Bytt ut danske ord med norske, tilpass stavemåten til norsk uttale, og etter hvert vil det danske bli norsk. Knudsens tilnærming var evolusjon, ikke revolusjon.

Ivar Aasen var en selvlært lingvist fra Sunnmøre. Han hadde en helt annen visjon. Aasen reiste Norge rundt i årevis og samlet dialekter. Han besøkte fjordbygder og fjellgårder, lyttet, noterte og analyserte. Drømmen hans var å bygge et nytt norsk skriftspråk fra grunnen av, basert på de norske folkemålene som hadde overlevd dansketiden. Han ville ikke lappe på noe dansk. Han ville skape noe genuint norsk.

Aasen ga ut sin Norsk Grammatik i 1848 og Norsk Ordbog i 1850. Med disse verkene viste han at de norske dialektene ikke var uregelmessig babling, men et sammenhengende språksystem med egen grammatikk og egne regler. Det han skapte, kalte han landsmål, som senere ble til nynorsk.

Knudsens prosjekt utviklet seg til det som ble kalt riksmål, og senere bokmål. Det var i praksis et gradvis fornorsket dansk, tilpasset den uttalen som ble brukt av den utdannede overklassen i byene.

Samnorsktanken og de store rettskrivingsreformene

Gjennom 1900-tallet kom det en rekke rettskrivingsreformer som forsøkte å bringe bokmål og nynorsk nærmere hverandre. Tanken var at de to skriftspråkene gradvis skulle smelte sammen til ett felles norsk, et samnorsk. Det hørtes logisk ut i teorien, men i praksis ble det voldsomt upopulært.

Rettskrivingsreformen i 1917 var den første store endringen. Den innførte folkelige former i begge målformene. I 1938 kom en enda mer radikal reform som tvang gjennom mange endringer. Plutselig måtte bokmålsbrukere skrive «bru» i stedet for «bro», «mjølk» i stedet for «melk», og «sola» i stedet for «solen». Folk ble rasende. Foreldre protesterte, aksjonerte og rettet i barnas skolebøker.

Motstanden mot samnorskpolitikken var så sterk at prosjektet til slutt ble offisielt oppgitt i 2002. I dag har vi to likestilte skriftspråk, bokmål og nynorsk, med bred valgfrihet innenfor begge. Du kan for eksempel skrive både «boka» og «boken» på bokmål. Denne valgfriheten er et kompromiss, et resultat av over hundre år med språkpolitisk kamp.

Spørsmålet om to skriftspråk er fremdeles levende i norsk debatt. Noen mener det er en rikdom, en unik kulturarv som viser respekt for mangfoldet i norsk språk. Andre mener det er upraktisk og at det skaper unødvendige problemer i skolen. Uansett hva du mener, er det viktig å forstå historien bak. Språkstriden handler nemlig ikke bare om ord og grammatikk. Den handler om identitet, makt og hvem som får bestemme hva som er «riktig» norsk.

Oppsummering: Språkstriden i kortversjon

Knud Knudsen ville fornorske det danske skriftspråket gradvis. Hans prosjekt ble til riksmål, senere bokmål.

Ivar Aasen samlet norske dialekter og bygde et nytt skriftspråk fra grunnen av. Hans prosjekt ble til landsmål, senere nynorsk.

Rettskrivingsreformer gjennom 1900-tallet forsøkte å bringe de to målformene nærmere hverandre gjennom samnorskpolitikken, men møtte sterk motstand.

Samnorskprosjektet ble oppgitt i 2002. I dag har Norge to likestilte skriftspråk med bred valgfrihet.

Språkstriden handler om mer enn grammatikk. Den handler om identitet, makt og hvem som definerer «norsk».

Nøkkelbegreper: Knud Knudsen, Ivar Aasen, riksmål, landsmål, bokmål, nynorsk, samnorsk, rettskrivingsreformer.