7.3 Språkstriden — Bokmål og nynorsk
Lær om Knudsen og Aasen, samnorskprosjektet og rettskrivingsreformer.
Språkstriden: Hvorfor har Norge to skriftspråk?
Visste du at Norge er et av svært få land i verden med to offisielle skriftspråk? Bokmål og nynorsk er begge norske, begge offisielle, og begge brukes i skolen, i det offentlige og i mediene. Men hvorfor?
Svaret ligger i historien du lærte om i forrige kapittel. Da unionen med Danmark opphørte i 1814, sto nordmennene overfor et vanskelig spørsmål: Hvilket skriftspråk skal vi bruke?
Vi snakket norsk, men vi skrev dansk. To grupper ga helt ulike svar:
- Den ene gruppen sa: «Vi fornorsker det danske skriftspråket gradvis. Vi endrer stavemåten så den passer bedre til norsk uttale.» Lederen for denne retningen var Knud Knudsen. Resultatet ble det vi i dag kaller bokmål.
- Den andre gruppen sa: «Vi lager et helt nytt skriftspråk basert på de norske dialektene — det ekte norske språket som har overlevd dansketiden.» Lederen for denne retningen var Ivar Aasen. Resultatet ble det vi i dag kaller nynorsk.
Denne uenigheten — språkstriden — har preget norsk kultur og politikk i over 150 år. Den handler ikke bare om grammatikk og stavemåter. Den handler om identitet: Hva betyr det å være norsk? Hvilket språk er «ekte» norsk?
I dette kapittelet skal du lære:
- Hvem Ivar Aasen og Knud Knudsen var
- Hvordan nynorsk og bokmål ble til
- Hva som skiller de to skriftspråkene
- Hvordan språkstriden utviklet seg og hvor vi står i dag
Bokmål (tidligere «riksmål»/«dansk-norsk»):
- Utviklet fra det danske skriftspråket som ble brukt i Norge i dansketiden
- Gradvis fornorsket ved å endre stavemåter og ta inn norske ord
- Basert på «dannet dagligtale» — den norske overklassens talemål
- Brukes av ca. 85–90 % av befolkningen som hovedmål
- Knud Knudsen (1812–1895) regnes som «bokmålets far»
Nynorsk (tidligere «landsmål»):
- Laget av Ivar Aasen basert på norske dialekter
- Skulle være et «ekte» norsk skriftspråk, fritt fra dansk påvirkning
- Bygger på grammatikk og ordforråd fra dialektene, særlig i Vestlands- og bygde-Norge
- Brukes av ca. 10–15 % av befolkningen som hovedmål
- Ivar Aasen (1813–1896) regnes som «nynorskens far»
Begge målformene er likeverdige: Alle offentlige instanser skal bruke begge, og alle elever lærer å lese og skrive på begge målformer i skolen.
Ivar Aasen: Mannen som vandret gjennom Norge
Ivar Aasen (1813–1896) er en av de mest bemerkelsesverdigte personene i norsk kulturhistorie. Han var en bondegutt fra Sunnmøre med lite formell utdanning, men med et ekstraordinært språkøre og en jernvilje.
Bakgrunn
Aasen vokste opp i en tid da norsk nasjonal identitet blomstret. Norge hadde fått sin grunnlov i 1814, men manglet et eget skriftspråk. Aasen mente at det danske skriftspråket var fremmed for vanlige nordmenn, og at Norge trengte et skriftspråk bygget på folkets eget mål.
Dialektreisene
I perioden 1842–1846 reiste Aasen rundt i hele Norge og dokumenterte dialektene. Han gikk til fots fra bygd til bygd, lyttet til folk snakke, noterte ordformer, grammatikk og uttale. Resultatet var to banebrytende verk:
- «Det norske Folkesprogs Grammatik» (1848): En komplett grammatikk over de norske dialektene
- «Ordbog over det norske Folkesprog» (1850): En ordbok med tusenvis av norske ord
Landsmålet
Basert på dialektstudiene sine skapte Aasen et nytt skriftspråk: landsmål (det som senere ble nynorsk). Aasen valgte ikke bare én dialekt — han laget en slags sammenstilling av de trekkene som var mest utbredt i de norske dialektene, med vekt på de formene som best bevarte det norrøne.
Aasens prinsipp
Aasen mente at et skriftspråk måtte bygge på folkets talespråk for å være et ekte nasjonalt språk. Han sammenlignet Norge med andre land som hadde bygget skriftspråkene sine på folkelig tale — som Italia, der Dantes toskanske dialekt ble grunnlaget for det italienske skriftspråket.
Kritikk
Aasens landsmål ble kritisert for å:
- Være «kunstig» — det var ingen som snakket nøyaktig slik landsmålet ble skrevet
- Legge for stor vekt på vestlandske og bygdedialekter
- Være vanskelig å lære for folk i byene
- Se bakover mot norrønt i stedet for fremover
Men mange mente også at landsmålet var den mest demokratiske løsningen: det bygde på språket til den store majoriteten av nordmenn — bøndene.
Knud Knudsen: Den gradvise veien
Knud Knudsen (1812–1895) var en Tvedestrand-gutt som ble en av Norges viktigste språkpolitikere. Han var like opptatt av norsk identitet som Ivar Aasen, men hans løsning var helt annerledes.
Knudsens strategi
I stedet for å lage et nytt skriftspråk fra bunnen av, ville Knudsen fornorske det eksisterende danske skriftspråket gradvis. Han foreslo endringer som:
- Erstatte danske skrivemåter med norske: «have» → «ha», «give» → «gi», «skrive» → «skrive» (men uttalt norsk)
- Innføre norsk uttale som norm: «brog» → «bru», «bog» → «bok»
- Forenkle stavemåten for å bringe skriftspråket nærmere norsk tale
«Den dannede dagligtale» som norm
Knudsen tok utgangspunkt i «den dannede dagligtale» — slik den norske overklassen faktisk snakket. Han mente at dette talespråket allerede var norsk nok, og at det bare trengte å gjenspeiles bedre i skriftspråket.
Knudsens bidrag
Knudsen kalles «bokmålets far» fordi hans ideer la grunnlaget for de rettskrivingsreformene som gradvis forvandlet det danske skriftspråket i Norge til det vi i dag kaller bokmål. Viktige endringer inkluderte:
- Harde konsonanter: Danske «brog», «tog», «bog» → norske «bru», «tok», «bok»
- Norske diftonger (valgfritt): «sten» → «stein», «ben» → «bein»
- Norske ordformer: «have» → «ha», «give» → «gi»
Forskjellen mellom Aasen og Knudsen
| Trekk | Ivar Aasen (landsmål/nynorsk) | Knud Knudsen (bokmål) |
|---|---|---|
| Utgangspunkt | Norske dialekter | Dansk skriftspråk |
| Metode | Lage nytt språk | Fornorske eksisterende |
| Grunnlag | Folkets talespråk (bygdene) | Dannet dagligtale (byene) |
| Ideal | «Ekte norsk» uten dansk | Gradvis mer norsk |
| Støtte | Bygde-Norge, nasjonalromantikere | By-Norge, det etablerte |
Se på denne teksten skrevet på begge målformer. Hvilke forskjeller legger du merke til?
Bokmål:
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle overfor hverandre i brorskapets ånd.»
Nynorsk:
«Alle menneske er fødde til fridom og med same menneskeverd og menneskerettar. Dei er utstyrte med fornuft og samvit og bør handle mot kvarandre i brorskapsånd.»
(Artikkel 1 i FNs menneskerettighetserklæring)
Finn minst fem forskjeller mellom de to versjonene.
1. Flertallsendelse: «mennesker» (bokmål) → «menneske» (nynorsk). Nynorsk bruker ofte kortere flertallsformer.
2. Partisipp: «født» (bokmål) → «fødde» (nynorsk). Nynorsk har andre bøyningsformer for verb.
3. Adjektiv: «frie» (bokmål) → «fridom» (nynorsk). Nynorsk bruker «fridom» (ordsammensetning) i stedet for «frie».
4. Pronomen: «De» (bokmål) → «Dei» (nynorsk). Nynorsk har egne pronomensformer basert på dialektene.
5. Resiproke pronomen: «hverandre» (bokmål) → «kvarandre» (nynorsk).
6. Substantiv: «samvittighet» (bokmål) → «samvit» (nynorsk). Nynorsk har ofte kortere ordformer.
7. Substantiv: «menneskerettigheter» (bokmål) → «menneskerettar» (nynorsk). Ulike flertallsendelser.
8. Sammensetning: «brorskapets ånd» (bokmål) → «brorskapsånd» (nynorsk). Nynorsk foretrekker sammensetning fremfor genitiv med «-s».
Mønster: Nynorsk har ofte kortere ordformer, egne pronomen og bøyningsformer som er nærmere de norske dialektene. Bokmål har former som ligger nærmere dansk.
Hvem laget det skriftspråket som ble til nynorsk?
Språkreformene: 100 år med endringer
Etter at Aasen og Knudsen hadde lagt grunnlaget, fulgte en lang rekke rettskrivingsreformer som gradvis endret begge skriftspråkene. Målet var — tro det eller ei — å bringe bokmål og nynorsk nærmere hverandre, slik at de en dag kunne smelte sammen til ett felles norsk skriftspråk. Dette prosjektet ble kalt samnorsk.
Viktige reformer
1907-reformen (riksmål/bokmål):
Innførte obligatoriske norske former: «have» → «ha», «give» → «gi», «skrive» → «skrive». Harde konsonanter ble offisielle: «Gade» → «gate», «Brog» → «bru».
1917-reformen:
Gikk enda lenger i fornorsking. Mange «folkelige» former ble tillatt: «bein» for «ben», «stein» for «sten». Også nynorsken ble reformert.
1938-reformen (den mest radikale):
Svært kontroversielle endringer i bokmål. Mange tradisjonelle dansk-norske former ble fjernet og erstattet med «radikale» former: «nu» → «nå», «efter» → «etter», «sprog» → «språk». Mange a-endinger ble innført: «boka» for «boken», «gata» for «gaten».
Reaksjoner på 1938-reformen:
1938-reformen utløste «foreldreaksjonen» der foreldre i Oslo-området protesterte voldsomt mot de nye formene. De mente at barna ble tvunget til å skrive et språk som ikke var naturlig for dem. Protestene var så sterke at noen av endringene ble reversert.
2005 og 2012 (moderne reformer):
De nyeste reformene har gitt opp tanken om samnorsk og i stedet gjort begge målformene mer fleksible. Mange valgfrie former er innført, slik at skriverne selv kan velge mellom ulike varianter.
Samnorsk — et mislykket prosjekt
Ideen om å slå sammen bokmål og nynorsk til ett språk — samnorsk — ble offisielt forlatt i 2002. Det viste seg at nordmenn var for sterkt knyttet til sine respektive målformer til at en sammenslåing var mulig. I stedet lever begge skriftspråkene videre side om side.
Ideen: Ved å gjøre bokmål mer folkelig og nynorsk mer moderat, ville de to målformene gradvis nærme seg hverandre inntil de ble ett.
Virkemiddel: Rettskrivingsreformer som fjernet «ekstreme» former i begge retninger og innførte fellesformer.
Resultat: Prosjektet mislyktes. Både bokmålstilhengere og nynorsktilhengere protesterte mot endringer i «sitt» språk. I 2002 ble samnorsk-politikken offisielt forlatt av Stortinget.
Lærdommen: Du kan ikke tvinge folk til å endre språk — språk er dypt knyttet til identitet. Nordmenn identifiserer seg med sin målform, og å true den oppleves som et angrep på hvem de er.
Se hvordan en enkel setning har endret seg gjennom de ulike rettskrivingsreformene i bokmål:
Dansk (før 1907): «Jeg har ikke seet ham på Gaden i Dag.»
1907: «Jeg har ikke set ham på Gaten i Dag.»
1917: «Jeg har ikke sett ham på gaten i dag.»
1938 (radikal): «Jeg har ikke sett ham på gata i dag.» / «Jei har ikkje sett'n på gata i dag.»
Moderne bokmål: «Jeg har ikke sett ham på gata/gaten i dag.»
Hva legger du merke til? Hvilke endringer har skjedd?
1. 1907: «Gade» → «Gate» (hard konsonant). «Set» → «set» (liten bokstav). Men mye er fremdeles dansk.
2. 1917: «på» → «på» (norsk skrivemåte). «Dag» → «dag» (liten bokstav i substantiver). «set» → «sett» (dobbel t, norsk uttale).
3. 1938: «gaten» → «gata» (a-ending, folkelig form). Radikale former som «jei» og «ikkje» ble tillatt (men ikke obligatoriske).
4. Moderne bokmål: Valgfrihet — du kan skrive «gata» ELLER «gaten», «ikke» ELLER «ikkje». Begge er lov.
Mønsteret:
Skriftspråket har gradvis beveget seg bort fra dansk og mot norsk talespråk. Men prosessen har ikke vært lineær — noen endringer har blitt trukket tilbake etter protest. Det moderne bokmålet gir derfor stor valgfrihet mellom konservative og radikale former.
Hva var samnorsk?
Sammenlign Ivar Aasens og Knud Knudsens syn på hva norsk skriftspråk burde være.
Hva var Ivar Aasens utgangspunkt og metode?
Hva var Knud Knudsens utgangspunkt og metode?
Hvem av de to mener du hadde den beste løsningen? Begrunn svaret ditt.
Hvilke av disse ordformene er bokmål (B), og hvilke er nynorsk (N)?
a) «Eg»
b) «Jeg»
c) «Ikkje»
d) «Menneskerettar»
e) «Menneskerettigheter»
f) «Kvarandre»
«Eg»
«Jeg»
«Ikkje»
«Menneskerettar»
«Menneskerettigheter»
«Kvarandre»
Språkstriden i dag: Hvor står vi?
Selv om de hete debattene fra 1900-tallet har kjølnet, lever spenningen mellom bokmål og nynorsk videre. Her er noen nøkkelfakta om situasjonen i dag:
Statistikk
- Ca. 87 % av norske elever har bokmål som hovedmål
- Ca. 13 % har nynorsk
- Nynorskandelen har sunket jevnt de siste tiårene
- Nynorsk er sterkest i Vestland, Rogaland, Møre og Romsdal og indre Østland
Sidemål
Alle norske elever skal lære å skrive på begge målformer. Den målformen du ikke har som hovedmål, er ditt sidemål. Det betyr at bokmålselever skal lære nynorsk, og nynorskelever skal lære bokmål.
Sidemålsundervisningen er kontroversiell. Noen mener den er viktig for å forstå norsk kultur og språkmangfold. Andre mener den er bortkastet tid og at valgfrihet burde gjelde.
Språkloven (2022)
Norges nyeste språklov fra 2022 slår fast at:
- Bokmål og nynorsk er likeverdige
- Det offentlige har ansvar for å fremme nynorsk som det minst brukte skriftspråket
- Norsk tegnspråk er et offisielt språk
- Samiske språk skal beskyttes og fremmes
Uenighet i dag
Språkdebatten lever videre, men handler nå om nye spørsmål:
- Bør sidemålsundervisningen være obligatorisk?
- Hvor mye nynorsk skal det være i mediene og det offentlige?
- Truer engelsk det norske språket mer enn bokmål truer nynorsk?
- Bør nynorsk få ekstra beskyttelse fordi det er det minst brukte skriftspråket?
Hva sier den norske språkloven fra 2022 om bokmål og nynorsk?
Oppsummering
Nøkkelpunkter
- Norge har to offisielle skriftspråk fordi det fantes to ulike svar på hva norsk skriftspråk burde være etter dansketiden
- Ivar Aasen skapte landsmål (nynorsk) basert på norske dialekter
- Knud Knudsen la grunnlaget for bokmål ved å fornorske det danske skriftspråket
- Rettskrivingsreformer har endret begge skriftspråkene gjennom over 100 år
- Samnorsk-prosjektet (å slå sammen bokmål og nynorsk) ble forlatt i 2002
- Bokmål brukes av ca. 87 % og nynorsk av ca. 13 % av elevene
- Språkloven fra 2022 likestiller bokmål og nynorsk og gir nynorsk ekstra vern
Viktige sammenhenger
- Språkstriden er en direkte konsekvens av dansketiden — den oppsto fordi Norge mistet sitt eget skriftspråk
- Debatten handler om mer enn grammatikk: den handler om identitet, demokrati og hvem som definerer «norsk»
- Språkstriden er ikke over — den har bare endret karakter
Samleoppgave: Språkstriden.
Skriv en tekst (200–300 ord) der du drøfter denne påstanden:
«Alle norske elever bør lære å skrive på begge målformer (bokmål og nynorsk).»
Er du enig, delvis enig eller uenig? Begrunn svaret ditt ved å bruke kunnskap fra kapittelet om:
a) Bakgrunnen for de to skriftspråkene
b) Argumenter for og imot sidemålsundervisning
c) Hva som skjer med nynorsk hvis sidemålet fjernes
Tenk deg at du lever i 1850. Du er norsk og brenner for norsk selvstendighet. Du leser om Ivar Aasens reiser rundt i Norge og hans arbeid med å samle dialektene.
Skriv et brev (150–250 ord) til en venn der du enten:
a) Forsvarer Aasens prosjekt — hvorfor Norge trenger et eget skriftspråk basert på folkemålet, ELLER
b) Argumenterer mot Aasens prosjekt — hvorfor det er bedre å fornorske det eksisterende skriftspråket
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.