10.3 Nynorsk skrivetrening

Nynorsk er ikke så vanskelig som du tror

La oss være ærlige: Mange bokmålselever gruer seg til nynorsk. Det føles fremmed, reglene virker forvirrende, og det er lett å bli frustrert. Men her er sannheten: Nynorsk er ikke et fremmedspråk. Det er norsk. Du forstår det allerede. Du kan lese det uten problemer. Det du trenger å lære, er å skrive det, og det krever bare at du lærer noen regler og øver litt.

Faktisk er nynorsk på mange måter mer logisk enn bokmål. Bøyingsmønstrene er mer regelmessige. Ordforrådet er tettere knyttet til talespråket i store deler av Norge. Og mange av ordene er vakre og presise på en måte som bokmål ikke alltid er.

Det viktigste tipset er dette: Ikke prøv å skrive bokmål og oversette til nynorsk. Det fungerer dårlig fordi setningsstrukturen og ordvalget ofte er annerledes. I stedet bør du tenke nynorsk fra starten. Les mye nynorsk. Lytt til nynorsk. La språket synke inn. Og så skriver du nynorsk direkte, uten omveien via bokmål.

De viktigste reglene du må kunne

Her er de grammatiske kjernereglene som utgjør den største forskjellen mellom bokmål og nynorsk.

Infinitiv er den mest synlige forskjellen. På bokmål skriver du «å lese», «å skrive», «å tenke». På nynorsk skriver du «å lese», «å skrive», «å tenkje» (eller «å tenke», begge er lov). Hovedregelen er at nynorsk bruker a-infinitiv for sterke verb som har endring i stamma: «å skrive» blir «å skrive» (samme), men «å kaste» på bokmål kan bli «å kaste» eller «å kasta» på nynorsk.

Substantivbøyningen er annerledes. Hunkjønnsord bøyes med -a i bestemt form entall: «ei jente — jenta», «ei bok — boka», «ei klokke — klokka». Hankjønnsord bøyes med -en: «ein gut — guten», «ein stol — stolen». Intetkjønnsord bøyes med -et: «eit hus — huset». I flertall bruker nynorsk ofte -ar (hankjønn), -er (hunkjønn) og ingenting eller -a (intetkjønn): «gutar», «jenter», «hus/husa».

Verbformer er ofte annerledes. I presens har svake verb gjerne -ar i stedet for -er: «kastar» i stedet for «kaster», «arbeider» i stedet for «arbeider». I preteritum bruker nynorsk ofte -a i stedet for -et: «kasta» i stedet for «kastet».

Noen viktige ordforskjeller må du bare lære utenat. «Ikke» på bokmål er «ikkje» på nynorsk. «Også» er «òg» eller «også». «Hvordan» er «korleis» eller «korleis». «Noe» er «noko». «Noen» er «nokon» eller «nokre». «Hva» er «kva». «Hvilken» er «kva for ein/ei/eit». Disse småordene dukker opp i annenhver setning, så å lære dem er en rask investering med stor avkastning.

Praktiske tips for bedre nynorsk

Den beste måten å bli god i nynorsk på er å lese og skrive det regelmessig. Her er noen konkrete strategier.

Les nynorsk hver dag, selv om det bare er fem minutter. NRK Nynorsk, Dag og Tid, Framtida.no og mange bøker er tilgjengelige på nynorsk. Jo mer du leser, jo mer naturlig vil ordvalg og setningsstruktur føles. Hjernen din lærer mønstre ubevisst.

Skriv korte tekster på nynorsk ofte. En dagbok, korte meldinger til deg selv, oppsummeringer av det du har lært i andre fag. Det trenger ikke være perfekt. Poenget er å bygge automatikk, slik at du ikke må tenke over hvert ord på eksamen.

Bruk ordlister og retteprogrammer. Nynorskordboka på nett er gratis og uvurderlig. Og retteprogrammer som Languagetool eller innebygd stavekontroll kan fange opp mange feil. Men ikke stol blindt på dem.

Vær oppmerksom på bokmålsfeller. De vanligste feilene handler om ord og former som er identiske på bokmål men feil på nynorsk. «Jobb» heter «arbeid» på nynorsk. «Bruke» kan hete «bruke» eller «nytte». «Forskjellig» er «ulik» eller «forskjellig». «Egentlig» er «eigentleg». Lag deg en liste over ord du ofte bruker på bokmål og finn de nynorske alternativene.

Og husk: Det handler ikke om å skrive perfekt nynorsk. Det handler om å vise at du behersker sidemålet godt nok til å kommunisere klart og korrekt. En tekst med noen småfeil, men med god flyt og riktig ordvalg, scorer bedre enn en tekst som er teknisk feilfri men stiv og unatural.

Oppsummering: Nynorsk med selvtillit

Nynorsk er norsk. Du forstår det allerede. Det du trenger, er å lære skrivereglene og øve.

Grunnregler: Hunkjønnsord med -a (jenta), småord som «ikkje», «noko», «kva», «korleis», og verbformer som «kastar» og «kasta».

Skrivestrategi: Les nynorsk daglig, skriv korte tekster ofte, bruk ordlister og retteprogrammer, og tenk nynorsk fra starten i stedet for å oversette.

Bokmålsfeller: Vær oppmerksom på ord som er like men ulike, som «jobb» (nynorsk: «arbeid»), «egentlig» (nynorsk: «eigentleg»).

Nøkkelbegreper: Sidemål, infinitiv, substantivbøyning, verbformer, bokmålsfeller, nynorsk rettskriving.