10.3 Nynorsk skrivetrening
Praktisk nynorsktrening med grammatikk, ordforråd og skriveøvelser.
Nynorsk skrivetrening: Slik blir du trygg på sidemålet
La oss være ærlige: Mange elever gruer seg til nynorsk. Det føles som et fremmed språk, og tanken på å skrive nynorsk på eksamen gir vonde følelser i magen. Men her er den gode nyheten: Nynorsk er ikke vanskelig. Det er norsk. Det er bare noen andre regler — og de kan du lære.
Det viktigste hinderet er ikke grammatikk — det er holdning. Mange elever har bestemt seg for at nynorsk er umulig, og da blir det umulig. Hvis du derimot bestemmer deg for at du skal knekke koden, vil du oppdage at nynorsk faktisk er ganske logisk.
I dette kapittelet lærer du:
- Dei viktigaste forskjellane mellom bokmål og nynorsk
- Korleis du bøyer verb, substantiv og adjektiv på nynorsk
- Dei vanlegaste nynorskorda du treng å kunne
- Dei vanlegaste feila elevar gjer — og korleis du unngår dei
- Praktiske skriveøvingar som gjer deg tryggare
Viktig: Resten av dette kapittelet vekslar mellom bokmål og nynorsk. Forklaringane er på bokmål, men eksempler og øvingar er på nynorsk. Slik får du trening undervegs.
Nynorsk ble utviklet av Ivar Aasen på 1800-tallet med grunnlag i norske dialekter. Det er hovedmålet for ca. 13 % av elevene, men alle skal lære å skrive begge.
Viktigste forskjeller i grammatikk:
- Nynorsk har tre kjønn som brukes konsekvent: ein (hankjønn), ei (hokjønn), eit (inkjekjønn)
- Hokjønnsord MÅ bøyes som hokjønn: ei jente – jenta (IKKE «jenten»)
- Verbformer er ulike: «skriv» (nynorsk presens) vs. «skriver» (bokmål presens)
- Mange vanlige ord er ulike: kvar/hvor, kvifor/hvorfor, nokon/noen, noko/noe
Viktigste forskjeller i ordforråd:
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| også | òg / også |
| noen | nokon |
| noe | noko |
| hvor | kvar |
| hvorfor | kvifor |
| hvordan | korleis |
| mange | mange |
| bare | berre |
| hvis | dersom / viss |
| veldig | svært / veldig |
| forskjellig | ulik / forskjellig |
Hvordan bøyer du de vanligste verbene på nynorsk? Se på dette eksempelet og legg merke til mønstrene.
Presens (notid):
- Svake verb mister -r i presens: skrive → skriv, lese → les
- Sterke verb mister også -r: kome → kjem, finne → finn
| Bokmål presens | Nynorsk presens |
|---|---|
| skriver | skriv |
| leser | les |
| tenker | tenkjer |
| snakker | snakkar |
| kommer | kjem |
| finner | finn |
| gjør | gjer |
| ser | ser |
| sier | seier |
| har | har |
| er | er |
Preteritum (fortid):
- E-verb (svake): jobba/jobbet → jobba, snakka/snakket → snakka
- Sterke: fant → fann, kom → kom, skrev → skreiv
Infinitiv:
Du kan velge mellom a-infinitiv og e-infinitiv, men du MÅ velge konsekvent:
- A-infinitiv: å skriva, å lesa, å tenkja
- E-infinitiv: å skrive, å lese, å tenkje
Viktig feil å unngå: Ikke bland infinitiv — velg enten a-infinitiv ELLER e-infinitiv i hele teksten.
Kva er den riktige nynorske presensforma av verbet «skriver»?
Substantiv på nynorsk — tre kjønn som tel
Den viktigaste forskjellen mellom bokmål og nynorsk for substantiv er at nynorsk bruker tre kjønn konsekvent. På bokmål kan du ofte velje mellom hankjønn og hokjønn (en/ei jente), men på nynorsk MÅ hokjønnsord vere hokjønn.
Hankjønn (ein)
| Ubestemt eintal | Bestemt eintal | Ubestemt fleirtal | Bestemt fleirtal |
|---|---|---|---|
| ein gut | guten | gutar | gutane |
| ein bil | bilen | bilar | bilane |
| ein stol | stolen | stolar | stolane |
Hokjønn (ei)
| Ubestemt eintal | Bestemt eintal | Ubestemt fleirtal | Bestemt fleirtal |
|---|---|---|---|
| ei jente | jenta | jenter | jentene |
| ei bok | boka | bøker | bøkene |
| ei dør | døra | dører | dørene |
| ei avis | avisa | aviser | avisene |
Inkjekjønn (eit)
| Ubestemt eintal | Bestemt eintal | Ubestemt fleirtal | Bestemt fleirtal |
|---|---|---|---|
| eit hus | huset | hus | husa |
| eit barn | barnet | barn | barna |
| eit bord | bordet | bord | borda |
Den viktigaste regelen
Hokjønnsord MÅ ha hokjønnsendingar. Dette er den vanlegaste feilen elevar gjer. Ikkje skriv «boken» — skriv boka. Ikkje skriv «jenten» — skriv jenta. Ikkje skriv «avisen» — skriv avisa.
Tips: Viss du er usikker på kjønnet til eit ord, sjekk ordbok.uib.no (Nynorskordboka).
Alle hokjønnsord MÅ bøyast som hokjønn på nynorsk.
Dette betyr at du IKKJE kan skrive:
- ~~boken~~ → boka
- ~~jenten~~ → jenta
- ~~solen~~ → sola
- ~~klassen~~ → klassa
- ~~avisen~~ → avisa
- ~~bygningen~~ → bygningen (obs: hankjønn på nynorsk!)
Korleis veit du om eit ord er hokjønn?
- Dei fleste ord som er hokjønn på bokmål, er det også på nynorsk
- Sjekk ordboka viss du er usikker
- Ord som sluttar på -ing er oftast hankjønn på nynorsk (ein bygning, ein meining, ein forteljing)
Viktig unntak: Ord på -ing som er hokjønn på bokmål, er ofte hankjønn på nynorsk:
- bokmål: ei fortelling → nynorsk: ein forteljing
- bokmål: ei bygning → nynorsk: ein bygning
- bokmål: ei mening → nynorsk: ein meining
Huskeregel: Nynorsk elskar hokjønn. Bruk «ei» og «-a» aktivt — det gir nynorsken karakter og er eit av dei tydelegaste teikna på at du meistrar sidemålet.
Bøy desse orda riktig på nynorsk. Skriv alle fire formene: ubestemt eintal, bestemt eintal, ubestemt fleirtal, bestemt fleirtal.
bok (hokjønn)
gut (hankjønn)
hus (inkjekjønn)
avis (hokjønn)
Ordliste: Dei viktigaste nynorskorda
Mange av feila elevar gjer på nynorsk, handlar ikkje om grammatikk — dei handlar om ordval. Nokre svært vanlege bokmålsord finst ikkje på nynorsk, og du må bruke andre ord.
Må-kunne-ord (du kjem ikkje utanom desse)
| Bokmål | Nynorsk | Eksempel |
|---|---|---|
| noen | nokon | «Nokon ringde på døra.» |
| noe | noko | «Det var noko rart med han.» |
| hvor | kvar | «Kvar bur du?» |
| hvorfor | kvifor | «Kvifor gjekk du?» |
| hvordan | korleis | «Korleis har du det?» |
| bare | berre | «Eg ville berre seie hei.» |
| hvis/om | dersom / viss | «Dersom det regnar, blir vi inne.» |
| annerledes | annleis | «Det var annleis enn eg trudde.» |
| egentlig | eigentleg | «Kva meiner du eigentleg?» |
| forskjellig | ulik / forskjellig | «Tekstane er svært ulike.» |
| snart | snart | «Ho kjem snart.» |
| ennå | enno / endå | «Eg er ikkje ferdig enno.» |
| kanskje | kanskje | «Kanskje det går bra.» |
Negasjonen «ikkje»
ikkje = ikke
Dette er det ordet som kanskje oftast avslører bokmålsskriving i nynorsktekst. «Ikke» er FEIL på nynorsk. Det heiter alltid ikkje.
Pronomen
| Bokmål | Nynorsk |
|---|---|
| jeg | eg |
| hun/henne | ho/henne |
| de/dem | dei/dei |
| vi/oss | vi/oss |
| seg | seg |
| sin/si/sitt | sin/si/sitt |
Tips: Lag eit lite «jukseark» med dei vanlegaste orda og legg det ved sida av deg når du skriv nynorsk. Etter kvart vil orda sitje automatisk.
Set om desse setningane frå bokmål til nynorsk. Pass på verb, substantiv og ordval.
«Jeg vet ikke hvorfor hun ikke kom til skolen i dag.»
«Noen sa at boken var veldig bra, men jeg synes den var annerledes enn forventet.»
«Hvis vi leser teksten nøye, finner vi flere metaforer som forsterker budskapet.»
Kva er dei vanlegaste feila elevar gjer når dei skriv nynorsk, og korleis unngår du dei?
Feil: «Eg forstår ikke teksten.»
Riktig: «Eg forstår ikkje teksten.»
Feil 2: Bokmålsord som ikkje finst på nynorsk
Feil: «Noen tenker at det er bare en bok.»
Riktig: «Nokon tenkjer at det berre er ei bok.»
Feil 3: Hankjønnsbøying av hokjønnsord
Feil: «Boken var interessant.»
Riktig: «Boka var interessant.»
Feil 4: Bokmålsk presens med -r
Feil: «Ho skriver ein tekst.»
Riktig: «Ho skriv ein tekst.»
Feil 5: Blanda infinitiv
Feil: «Ho likte å skrive og å lesa.» (Blandar e- og a-infinitiv)
Riktig: «Ho likte å skrive og å lese.» ELLER «Ho likte å skriva og å lesa.»
Tips: Les teksten din og let spesifikt etter desse fem feila. Det tek to minutt og kan redde karakteren din.
Finn og rett feila i denne nynorskteksten. Det er minst sju feil.
«Jeg liker å lese bøker, men jeg vet ikke hvorfor noen tekster er vanskelige å forstå. Boken vi leser i klassen handler om en jenten som finner ut at livet er annerledes enn hun trodde. Ho skriver i dagboken sin hver kveld.»
Skrivetrening: Skriv ein kort tekst (150-250 ord) på nynorsk om eitt av desse emna:
a) Kva er den beste boka du har lese, og kvifor?
b) Beskriv ein dag der alt gjekk gale
c) Kvifor er det viktig å lære nynorsk?
Bruk sjekklista etterpå:
- Har du brukt «ikkje» (ikkje «ikke»)?
- Har du brukt riktige nynorskord (nokon, kvifor, korleis, berre)?
- Er hokjønnsorda bøygde riktig (-a i bestemt form)?
- Er verbformene riktige (skriv, les, finn — ikkje skriver, leser, finner)?
- Har du vore konsekvent med infinitiv (berre -e ELLER berre -a)?
Oppsummering
Nøkkelbegreper
- Sidemål: Nynorsk for dei fleste elevar — eit eige skriftspråk, ikkje ein dialekt
- Hokjønnsregelen: Hokjønnsord MÅ bøyast med -a (boka, jenta, avisa)
- Presens utan -r: Nynorske verb mistar -r i presens (les, skriv, finn)
- Nynorskord: ikkje, nokon, noko, kvar, kvifor, korleis, berre, annleis
- Konsekvent infinitiv: Velg anten e-infinitiv eller a-infinitiv — ikkje bland
- Pronomen: eg, ho, dei
Dei fem vanlegaste feila
1. «ikke» i staden for «ikkje»
2. Bokmålsord som ikkje finst på nynorsk (noen, hvorfor, bare)
3. Hankjønnsbøying av hokjønnsord (boken → boka)
4. Presens med -r (skriver → skriv)
5. Blanda infinitiv (skrive + lesa = feil)
Viktigaste tipset
Les teksten din og sjekk spesifikt etter desse fem feilkategoriane. Det tek to minutt og gjer ein stor forskjell.
Samleoppgave: Nynorsk eksamenstrening.
Skriv eit kortsvar (200-300 ord) PÅ NYNORSK der du gjer greie for to verkemiddel i ein tekst du kjenner frå norsktimane.
Krav:
a) Heile teksten skal vere på korrekt nynorsk
b) Du skal bruke minst to sitat frå teksten
c) Du skal analysere verknadene av verkemidla
d) Bruk nynorske fagord: verkemiddel, forfattar, skildring, samanligning osb.
Sjekk teksten din mot feillista frå kapittelet når du er ferdig.
Samleoppgave: Set om eit avsnitt frå langsvaret ditt.
Gå tilbake til langsvarsbesvarelsen du skreiv i kapittel 10.1. Vel eitt avsnitt (ca. 100-150 ord) og set det om til nynorsk.
a) Omset avsnittet til korrekt nynorsk
b) Marker alle orda du måtte endre
c) Skriv ein kort refleksjon (50 ord) på bokmål: Kva var vanskelegast å omsetje?
Dette er eksamensrelevant trening — på eksamen kan det komme oppgåver der du må skrive på sidemålet.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.