Preteritum i skriftspråk.
Preteritum – den skriftlege fortidsforma
Preteritum (das Präteritum) er den andre hovudfortidsforma på tysk. Medan perfektum dominerer i munnleg språk, er preteritum vanlegare i skriftleg språk, nyheiter, forteljingar og litteratur.
Samanlikning:
| Munnleg (Perfektum) | Skriftleg (Preteritum) |
|---|---|
| Ich habe gespielt | Ich spielte |
| Er ist gegangen | Er ging |
| Wir haben gesehen | Wir sahen |
Når blir preteritum brukt?
- I skriftlege tekstar og forteljingar
- I nyheiter og journalistikk
- Med hjelpeverb (sein, haben) og modalverb
- I formelle tekstar
Kjenneteikn:
- Éi verbform (ikkje samansett)
- Blir mest brukt skriftleg
- Alltid med sein, haben og modalverb
Danning svake verb: Stamme + -te + personending
Danning sterke verb: Vokalskifte i stammen
Samanlikn desse setningane – når brukar ein kva for ei form?
a) "Gestern habe ich Tennis gespielt." vs. "Gestern spielte ich Tennis."
b) "Ich war müde." vs. "Ich bin müde gewesen."
a) Begge er grammatisk korrekte, men:
- "Ich habe Tennis gespielt" – naturleg i samtale
- "Ich spielte Tennis" – passar i ei skriftleg forteljing
b) Med sein blir nesten alltid preteritum brukt:
- "Ich war müde" ✓ – naturleg, vanleg
- "Ich bin müde gewesen" – grammatisk rett, men høyrest unaturleg ut
Regel: Med sein, haben og modalverb blir preteritum brukt sjølv i munnleg språk.
Kva for ei form er mest naturleg? Vel perfektum eller preteritum:
Munnleg: Eg var i Berlin. (sein)
Munnleg: Eg åt pizza i går. (essen)
I ei forteljing: Han gjekk heim.
Svake verb i preteritum
Svake verb følgjer eit regelrett mønster i preteritum:
Formel: Stamme + -te + personending
| Person | Ending | Eksempel (spielen) |
|---|---|---|
| ich | -te | ich spielte |
| du | -test | du spieltest |
| er/sie/es | -te | er spielte |
| wir | -ten | wir spielten |
| ihr | -tet | ihr spieltet |
| sie/Sie | -ten | sie spielten |
Verb på -t/-d får ekstra -e-:
- arbeiten → ich arbeitete
- warten → ich wartete
Bøy desse verba i preteritum for alle personar:
a) machen (å gjere)
b) warten (å vente)
a) machen:
| ich machte | wir machten |
|---|---|
| du machtest | ihr machtet |
| er/sie machte | sie machten |
b) warten (stamme på -t, får ekstra -e-):
| ich wartete | wir warteten |
|---|---|
| du wartetest | ihr wartetet |
| er/sie wartete | sie warteten |
Sterke verb i preteritum
Sterke verb har vokalskifte og eigne endingar:
| Person | Ending | Eksempel (gehen→ging) |
|---|---|---|
| ich | - | ich ging |
| du | -st | du gingst |
| er/sie/es | - | er ging |
| wir | -en | wir gingen |
| ihr | -t | ihr gingt |
| sie/Sie | -en | sie gingen |
Viktige sterke verb:
| Infinitiv | Preteritum | Tyding |
|---|---|---|
| gehen | ging | gå |
| kommen | kam | komme |
| fahren | fuhr | køyre |
| sehen | sah | sjå |
| lesen | las | lese |
| schreiben | schrieb | skrive |
| sprechen | sprach | snakke |
- ich ging (ikkje "ich gingte")
- er ging (ikkje "er gingte")
Men: du gingst, wir gingen, ihr gingt
Set inn rett form av verbet i preteritum:
a) Er ____ (gehen) nach Hause.
b) Wir ___ (fahren) nach München.
c) Ich ____ (sehen) einen Film.
a) Er ging nach Hause.
(gehen → ging, inga ending for er)
b) Wir fuhren nach München.
(fahren → fuhr, ending -en for wir)
c) Ich sah einen Film.
(sehen → sah, inga ending for ich)
Set verba i preteritum:
ich (lesen)
sie (kommen) - eintal
wir (sprechen)
er (schreiben)
Haben, sein og modalverb
Desse verba blir nesten alltid brukte i preteritum, sjølv i munnleg språk:
Sein:
| ich war | wir waren |
|---|---|
| du warst | ihr wart |
| er/sie war | sie waren |
Haben:
| ich hatte | wir hatten |
|---|---|
| du hattest | ihr hattet |
| er/sie hatte | sie hatten |
Modalverb:
| Infinitiv | Preteritum (ich) |
|---|---|
| können | konnte |
| müssen | musste |
| wollen | wollte |
| sollen | sollte |
| dürfen | durfte |
| mögen | mochte |
❌ Unaturleg: Ich habe viel Zeit gehabt.
✅ Naturleg: Ich hatte viel Zeit.
❌ Unaturleg: Ich habe nicht kommen gekonnt.
✅ Naturleg: Ich konnte nicht kommen.
Omset til tysk (bruk preteritum):
a) Eg var sjuk.
b) Ho hadde ikkje tid.
c) Vi måtte gå.
a) Ich war krank.
(sein → war)
b) Sie hatte keine Zeit.
(haben → hatte)
c) Wir mussten gehen.
(müssen → mussten)
Omset til tysk med preteritum:
Vi var i Tyskland.
Eg kunne ikkje komme.
Dei hadde ein hund.
Han ville dra.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Preteritum – den skriftlege fortidsforma: Preteritum (das Präteritum) er den andre hovudfortidsforma på tysk.
- Når blir preteritum brukt?
- Svake verb i preteritum: Svake verb følgjer eit regelrett mønster i preteritum
- Verb på -t/-d får ekstra -e-
- Sterke verb i preteritum: Sterke verb har vokalskifte og eigne endingar
- Haben, sein og modalverb: Desse verba blir nesten alltid brukte i preteritum, sjølv i munnleg språk
Nøkkelomgrep
| Tysk | Norsk |
|---|---|
| Ich habe gespielt | Ich spielte |
| sehen | sah |
| du hattest | ihr hattet |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.