3.4 Rehabilitering og tilpasset trening

Rehabilitering og tilpassa trening

Rehabilitering handlar om å hjelpe personar med sjukdom, skade eller funksjonsnedsetjing til å oppnå best mogleg funksjonsevne, sjølvstende og livskvalitet. Fysisk aktivitet og trening er sentrale element i rehabilitering for eit breitt spekter av tilstandar.

Tilpassa trening inneber at treningsopplegget vert tilrettelagt for føresetnadene, avgrensingane og måla til den enkelte. Dette krev god kunnskap om korleis sjukdomen eller funksjonsnedsetjinga påverkar kroppen, samt evne til å justere belastning, øvingar og progresjon individuelt.

God rehabilitering gjennom fysisk aktivitet byggjer på fleire sentrale prinsipp:

1. Individuell tilpassing:
- Utgangspunktet er alltid funksjonsnivået, helsetilstanden og måla til den enkelte
- Grundig kartlegging før oppstart: fysiske testar, samtale om motivasjon, medisinsk historikk
- Tilpasse øvingar, intensitet, varigheit og frekvens til kapasiteten til den enkelte

2. Gradvis progresjon:
- Starte på eit nivå som er handterbart og trygt
- Auke belastninga gradvis etter kvart som kroppen tilpassar seg
- Følgje prinsippet om å auke berre éin variabel om gongen (t.d. varigheit før intensitet)

3. Spesifisitet:
- Treninga bør vere retta mot dei funksjonane som er viktigast for personen
- Kvardagsfunksjon og aktivitetar personen ønskjer å meistre, skal styre treningsvalet
- Funksjonelle øvingar som etterliknar daglege gjeremål

4. Tverrfagleg samarbeid:
- Rehabilitering involverer ofte lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sjukepleiar og treningsrettleiar
- God kommunikasjon mellom faggruppene sikrar heilskapleg oppfølging
- Måla til personen sjølv skal vere styrande for heile prosessen

5. Meistringskjensle og motivasjon:
- Leggje til rette for positive opplevingar og meistringserfaringar
- Setje realistiske delmål som gjev motivasjon
- Anerkjenne framgang, uansett kor liten han er

Ulike kroniske sjukdomar krev ulik tilpassing av treninga. Her er nokre viktige eksempel:

Kols (kronisk obstruktiv lungesjukdom):
- Andenaud er hovudutfordringa; treninga må tilpassast pustekapasiteten
- Kombinasjon av uthaldstrening (gange, sykling) og styrketrening
- Intervalltrening med korte arbeidsperiodar og pausar kan tolererast betre enn samanhengande belastning
- Pusteøvingar og inspiratorisk muskeltrening som supplement
- Oksygenmetning bør overvakast ved alvorleg kols

Hjartesjukdom (etter hjarteinfarkt eller hjarteoperasjon):
- Oppstart i organisert hjarterehabiliteringsprogram under medisinsk tilsyn
- Gradvis auke frå lett aktivitet til moderat uthaldstrening
- Unngå tung isometrisk styrketrening i startfasen (aukar blodtrykket kraftig)
- Pulsmåling og kontroll av intensitet etter tilrådde pulssoner
- Vere merksam på varselsignal: brystsmerter, uvanleg pustebesvær, svimmelheit

Kreft (under og etter behandling):
- Trening under kreftbehandling er trygt og tilrådd for dei fleste
- Vert tilpassa etter behandlingstype, biverknader og dagsform
- Reduserer fatigue (utmatting), som er den vanlegaste biverknaden
- Bevarer muskelstyrke og funksjonsevne gjennom behandlingsperioden
- Styrketrening er spesielt viktig for å motverke muskeltap

Muskel- og skjelettlidingar (artrose, ryggplager, fibromyalgi):
- Trening er førstevalet ved dei fleste muskel- og skjelettlidingar
- Styrketrening stabiliserer ledd og avlastar smertefulle strukturar
- Vasstrening kan vere gunstig fordi det avlastar ledd og gjev lågare smerteterskel
- Rørslestrening held ved like leddutslag og reduserer stivheit
- Akseptere noko smerteauke under trening, men unngå at smerta vedvarer lenge etterpå

Personar med funksjonsnedsetjing har like stort behov for og rett til fysisk aktivitet som alle andre. Tilrettelegging krev kreativitet, kunnskap og respekt for moglegheitene og ønska til den enkelte.

Rørsle- og utviklingshemming:
- Tilpasse øvingar til dei motoriske føresetnadene til den enkelte
- Bruke hjelpemiddel ved behov (rullestol, støtteskjener, spesialtilpassa utstyr)
- Fokus på styrke, rørsle og uthald innanfor moglegheitene til den enkelte
- Paraidrett tilbyr organisert trening og konkurranse innan mange idrettar

Synshemming:
- Tydeleg munnleg instruksjon og fysisk rettleiing
- Faste rammer for treningsområdet med attkjennelege haldepunkt
- Ledsagar ved løping og utandørs aktivitetar
- Mange idrettar kan tilpassast: symjing, styrketrening, tandemsykling, goalball

Høyrselshemming:
- Visuell instruksjon, demonstrasjon og tydeleg kroppsspråk
- Skriftlege instruksjonar og treningsplanar
- Vibrasjon og lysbaserte signal for start og stopp
- Mange idrettar er fullt tilgjengelege

Kognitive funksjonsnedsetjingar:
- Enkle og føreseielege øvingar med tydeleg struktur
- Visuell støtte med bilete og demonstrasjon
- Gjentaking og rutine for å skape tryggleik
- Positiv forsterking og meistringsopplevingar
- Spesial Olympics og tilrettelagd idrett gjev gode moglegheiter

Universell utforming av treningstilbod:
- Fysisk tilgjenge: rullestolramper, heis, tilpassa garderobar
- Informasjonstilgjenge: tilgjengelege nettsider, tydeleg skilting
- Kompetanse hos instruktørar om ulike funksjonsnedsetjingar
- Haldningar: inkludering og likeverdig behandling

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Rehabiliteringsprinsipp: Individuell tilpassing, gradvis progresjon, spesifisitet og tverrfagleg samarbeid.
- Kroniske sjukdomar: Tilpassa trening ved kols, hjartesjukdom, kreft og muskel/skjelettlidingar.
- Funksjonsnedsetjing: Trening vert tilpassa ulike former for nedsett funksjon.
- Universell utforming: Av treningstilbod sikrar tilgjenge.

Nøkkelbegrep