Ohms lov, elektrisk effekt og energi i kretser.
Ohms lov og effekt
I førre kapittel lærte du om dei grunnleggjande elektriske storleikane. No skal vi sjå på den viktigaste samanhengen mellom dei: Ohms lov. Denne lova er sjølve grunnfjellet i all krinsanalyse, og ho lèt oss rekne ut ukjende verdiar når vi kjenner to av dei tre storleikane spenning, straum og motstand.
Vi skal òg lære om elektrisk effekt – kor raskt elektrisk energi blir omdanna – og energi i krinsar. Desse omgrepa er heilt sentrale for å forstå alt frå straumrekninga heime til dimensjonering av elektroniske krinsar.
der:
- = spenning (V)
- = motstand (Ω)
- = straum (A)
Lova kan omformast til å finne alle tre storleikane:
- (finn spenning)
- (finn straum)
- (finn motstand)
Lova er kalla opp etter den tyske fysikaren Georg Simon Ohm (1789–1854), som publiserte henne i 1827.
Ohms lov gjeld strengt teke berre for ohmske materiale – materiale der motstanden er konstant uavhengig av spenning og straum. Metall ved konstant temperatur er gode eksempel.
For nokre komponentar, som glødelamper (motstanden aukar med temperaturen) og diodar (slepp straum berre éin veg), er forholdet mellom spenning og straum ikkje-lineært, og Ohms lov gjeld ikkje direkte.
Ein motstand på Ω er kopla til eit batteri med spenning V. Rekn ut straumen gjennom motstanden.
Svar: Straumen gjennom motstanden er 90 mA (milliampere).
Kva seier Ohms lov?
Eit voltmeter viser V over ein komponent, og eit amperemeter viser at straumen er A. Kva er motstanden i komponenten?
Svar: Motstanden i komponenten er 30 Ω.
Ei LED-lampe har ein motstand på Ω og trekkjer ein straum på mA. Rekn ut spenninga over LED-lampa.
der:
- = effekt (watt, W)
- = spenning (V)
- = straum (A)
1 watt = 1 joule per sekund (1 W = 1 J/s).
Ved å kombinere med Ohms lov kan vi utleie alternative formlar:
Desse tre uttrykka for effekt er likeverdige og blir valde ut frå kva storleikar ein kjenner.
Effekt i praksis
Effekt fortel oss kor raskt energi blir brukt. Nokre typiske verdiar:
| Apparat | Effekt |
|---|---|
| Mobiltelefon-ladar | 5–20 W |
| LED-lyspære | 5–15 W |
| Berbar PC | 30–65 W |
| Glødelampe (gammal) | 40–100 W |
| Elektrisk omn | 1000–2000 W |
| Komfyrplate | 1500–2500 W |
Eininga kilowatt (kW) blir brukt for større effektar: .
Ein varmeomn er kopla til stikkontakten ( V) og trekkjer ein straum på A. Rekn ut effekten til omnen.
Svar: Varmeomnen har ein effekt på om lag 2,0 kW (2000 W). Dette er typisk for ein panelomn.
Ein komponent har motstand Ω, og straumen gjennom han er A. Kva er effekten?
der:
- = energi (joule, J)
- = effekt (watt, W)
- = tid (sekund, s)
I kvardagen blir eininga kilowattime (kWh) brukt:
Det er kWh som blir brukt på straumrekninga. Prisen er typisk 0,5–2,0 kr per kWh i Noreg.
Ein varmeomn med effekt kW står på i 8 timar. Straumprisen er 1,50 kr/kWh. Kva kostar det?
Deretter reknar vi ut kostnaden:
Svar: Det kostar 24 kr å ha omnen på i 8 timar.
Ein PC-skjerm har effekt W og står på 10 timar per dag i 30 dagar. Straumprisen er 1,20 kr/kWh. a) Rekn ut det totale energiforbruket i kWh. b) Rekn ut straumkostnaden for ein månad.
Oppsummering – Ohms lov og effekt
Ohms lov:
Effektformlar:
Energi:
| Storleik | Symbol | Eining | Vanleg formel |
|---|---|---|---|
| Spenning | Volt (V) | ||
| Straum | Ampere (A) | ||
| Motstand | Ohm (Ω) | ||
| Effekt | Watt (W) | ||
| Energi | Joule (J) / kWh |
Desse formlane er dei viktigaste verktøya i all krinsanalyse. Øv på å bruke dei til du kan dei utanåt!
Eit element i ein brødristar har motstand Ω og er kopla til stikkontakten ( V). a) Rekn ut straumen gjennom elementet. b) Rekn ut effekten til brødristaren. c) Kor mykje energi (i kJ) bruker brødristaren dersom han er på i 3 minutt?
Ein husstand bruker gjennomsnittleg 5000 kWh elektrisk energi per år. a) Kva er gjennomsnittleg effektforbruk i watt? b) Kor mykje straum trekkjer husstanden gjennomsnittleg frå nettet (230 V)? c) Kva kostar straumen per år dersom prisen er 1,50 kr/kWh?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.