Å analysere reelle data, vurdere gyldigheit og presentere funna.
Når planen møter røynda
I kapittel 8.1 Problemstilling og plan skreiv elevrådet ved Fjordbyen vidaregåande skole ein plan i åtte punkt. Problemstillinga var:
Er gjennomsnittleg skjermtid på telefonen ein vanleg skoledag høgare enn minutt blant elevane på VG2 ved skolen?
Dei trekte elevar tilfeldig frå VG2-lista på , og svarte. No har dei ei fil med tal.
Dette kapittelet følgjer den same undersøkinga gjennom dei tre siste stega i arbeidssyklusen: data, analyse og presentasjon. Undervegs brukar vi metodar frå nesten kvart einaste kapittel i boka. Det er meininga — det er her faget blir sett saman.
Éin ting skal du vite på førehand: inga datainnsamling går heilt etter planen. Nokre svarer ikkje. Nokre svarer «ca 3 timer» i ein kolonne der det skal stå eit tal. Éin skriv , som er heile døgnet. Det er normalt, og det er handterleg — så lenge du dokumenterer kva du gjorde.
Dataloggen er ei liste over alt du gjorde under ryddinga, med grunngiving:
| Rad | Kva som stod | Kva vi gjorde | Kvifor |
|---|---|---|---|
| 12 | «ca 3 timer» | Einaste rimelege tolking; avrunda som dei andre | |
| 19 | (tomt) | Teke ut | Ingen verdi å tolke |
| 27 | Teke ut | Heile døgnet — umogleg som skjermtid på telefon |
Dataloggen er ikkje ryddearbeid du gjer for deg sjølv. Han er ein del av rapporten. Utan han kan ingen etterprøve analysen, og du kan ikkje skilje mellom ein verdi du fjerna fordi han var umogleg, og ein du fjerna fordi du ikkje likte han.
Ein verdi kan fjernast når han er umogleg eller utanfor det variabelen måler: ei skjermtid på minutt, ein alder på år, ei straumrekning i feil månad.
Ein verdi kan ikkje fjernast fordi han er uvanleg. Ein elev med minutt er ein ekte elev som verkeleg brukte minutt. Fjernar du dei høgaste verdiane, senkar du gjennomsnittet med vilje, og analysen måler ikkje lenger populasjonen — han måler kor mykje du var viljug til å fjerne.
Er du i tvil: behald verdien, og rekn analysen begge vegar. Blir svaret det same, spelar det inga rolle. Blir det ulikt, er det sjølve funnet ditt, og det skal stå i rapporten.
Dei første radene i fila til elevrådet ser slik ut. Kolonne B er skjermtid i minutt, kolonne C er søvn i timar.
| Rad | Skjermtid | Søvn |
|---|---|---|
| 2 | 240 | 8 |
| 3 | 185 | 6,5 |
| 4 | ca 4 timer | 6,5 |
| 5 | 220 | 7 |
| 6 | (tomt) | (tomt) |
| 7 | 1440 | 7 |
| 8 | 330 | 7 |
Rydd fila, og skriv dataloggen.
Rad 4 — «ca 4 timer». Verdien finst, men er i feil format. timar er minutt. Vi gjer han om og noterer det. Alternativet — å kaste rada — ville fjerna informasjon vi faktisk har.
Rad 6 — tomt. Eleven svarte ikkje. Her finst ingen verdi å tolke, og rada blir teken ut. Ho tel som fråfall, ikkje som redusert datakvalitet, og skal med i svarprosenten.
Rad 7 — . Eit døgn har minutt. Verdien er altså heile døgnet, søvnen inkludert, og er umogleg som skjermtid. Vi tek han ut, og noterer at vi mistenkjer at eleven las av feil tal i loggen.
Rad 8 — . Dette er den høgaste ekte verdien i materialet, men timar på telefonen er fullt mogleg. Vi beheld han. (Vi kontrollerer seinare om han er ein uteliggjar etter regelen i kapittel 1.5 — det er han ikkje.)
Dataloggen:
| Rad | Kva som stod | Kva vi gjorde | Kvifor |
|---|---|---|---|
| 4 | «ca 4 timer» | Rekna om til minutt, same eining som dei andre | |
| 6 | tomt | Rada teken ut | Ingen verdi; blir rekna som fråfall |
| 7 | Rada teken ut | Heile døgnet — umogleg verdi |
Svar: Rad 4 blir gjord om til , rad 6 og 7 blir tekne ut, rad 8 blir behalden. Etter ryddinga står det brukande svar att av trekte, altså ein svarprosent på
Eleven som skreiv , bur i nabobygget til skolen.
Kva verdiar er umoglege og skal ut?
Kva gjer du med ?
Kva gjer du med «under 10» og med den tomme cella?
Kor mange verdiar står att, og kva er gjennomsnittet av dei?
Skriv dataloggen for dei tre radene du endra eller fjerna.
Analysetrappa
Når dataa er rydda, er freistinga å kaste alt du kan av statistikk på dei. Ikkje gjer det. Analysen skal svare på problemstillinga, og ingenting anna. Ein rapport med ti diagram som ikkje svarer på spørsmålet, er svakare enn ein rapport med to som gjer det.
Analysen har tre steg, og du går berre så langt opp som problemstillinga krev:
| Steg | Kva du gjer | Verktøy | Kapittel |
|---|---|---|---|
| 1. Skildre | Korleis ser materialet ut? | , , median, kvartilar, histogram, boksplott | 1.2–1.5 |
| 2. Samanlikne eller sjå samanheng | Er gruppene ulike? Følgjer dei to variablane kvarandre? | Boksplott side ved side, spreiingsplott, , regresjonslinje | 1.5, 2.1–2.3 |
| 3. Generalisere | Kva tør vi seie om heile populasjonen? | Konfidensintervall, hypotesetest | 7.1–7.7 |
Skildringa hoppar du aldri over. Det er der du oppdagar skrivefeilen du ikkje fann i ryddinga, og det er der du ser om materialet i det heile ser ut slik metodane i steg 3 føreset.
a) Rekn ut og .
b) Finn femtalsamandraget, og undersøk om materialet har uteliggjarar.
c) Lag eit histogram med klassebreidd minutt, og skildre forma.
Gjennomsnittet er summen delt på talet på målingar:
Summen av alle dei verdiane er , så
Det er timar og minutt.
For spreiinga brukar vi utvalsstandardavviket , altså det som deler på . Grunnen står i kapittel 5.7: dei elevane er eit utval som skal seie noko om alle , og då undervurderer -versjonen spreiinga i populasjonen.
I rekneark: =STDAV.S(B2:B37). Det gir
(Blir ikkje ført: heile summen blir rekna av reknearket.)
b) Femtalsamandraget (kapittel 1.5). Med er medianen snittet av den og den verdien:
Nedre kvartil er medianen i dei lågaste, altså snittet av den og :
Øvre kvartil er medianen i dei høgaste, altså snittet av den og :
Femtalsamandraget er — — — — .
Uteliggjargrensene frå kapittel 1.5:
Største verdi er , minste er . Begge ligg godt innanfor. Ingen uteliggjarar — og dermed ingen verdi vi treng å diskutere om skal vere med.

Femtalsamandraget som bilete: 125 — 177,5 — 227,5 — 255 — 330. Boksen rommar dei midtarste 50 % av elevane, og minutt.
Uteliggjargrensene og ligg utanfor alle målingane, så materialet har ingen uteliggjarar.
Den raude romben er gjennomsnittet 219,2 — det ligg til venstre for medianen, som i ei venstreskeiv fordeling.
c) Vi tel opp i klassar med breidd :
| Klasse (min) | Sum | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Tal | 5 | 8 | 10 | 10 | 3 | 36 |
Kontroll: . Det stemmer.
Forma: fordelinga er tilnærma symmetrisk, med tyngdepunktet i midten. Klassane er , og det er nøyaktig like langt frå medianen ut til kvar ytterverdi: og . Venstresida er likevel litt tyngre enn høgresida: gjennomsnittet () ligg omtrent minutt under medianen (), fordi det er fleire låge verdiar enn høge.

Skjermtid på ein skoledag for dei 36 elevane som svarte, i klassar på 50 minutt. Tyngdepunktet ligg mellom 200 og 300 minutt, og fordelinga er nesten symmetrisk, med eit lite overskot mot venstre: gjennomsnittet 219,2 ligg litt lågare enn medianen 227,5.
Svar: a) minutt og minutt; b) — — — — , ingen uteliggjarar; c) — ei tilnærma symmetrisk fordeling utan uteliggjarar.
Gjer den same skildrande analysen som i døme 2.
Rekn ut og . Bruk =GJENNOMSNITT(...) og =STDAV.S(...). Rund av til éin desimal.
Finn femtalsamandraget.
Undersøk om er ein uteliggjar etter regelen i kapittel 1.5.
Skal fjernast? Grunngi, og rekn ut kva blir dersom du fjernar han.
Samanlikn dei to skolane. Kva to tal vil du setje opp mot kvarandre, og kva kan du ikkje konkludere med?
Frå utvalet til populasjonen
Så langt har vi berre skildra dei elevane som svarte. Problemstillinga handlar om alle . Steget frå dei til dei er nettopp det kapittel 7 handlar om, og det består av to delar:
- Konfidensintervallet seier kvar truleg ligg.
- Hypotesetesten seier om materialet er sterkt nok til å forkaste påstanden om at .
Dei to heng saman, og det er nyttig å sjå dei side om side før du reknar: ligg utanfor det konfidensintervallet, vil den tosidige testen forkaste på -nivå.
Formlane i kapittel 7.2 og i 7.5 er skrivne med , standardavviket i populasjonen. Det kjenner vi nesten aldri. I praksis set vi inn frå utvalet i staden.
Det er ei tilnærming, og ho er god når er stor nok — som ein tommelfingerregel . Her er .
NB: Tilnærminga gjer intervallet litt for smalt og testen litt for viljug til å forkaste. Er liten, skal du ikkje gjere det på denne måten. Då trengst andre fordelingar enn normalfordelinga, og det ligg utanfor dette faget.
For dei svara er minutt og minutt.
a) Rekn ut eit konfidensintervall for .
b) Test : mot : på signifikansnivå.
c) Ville konklusjonen blitt den same på -nivå?
Vi byrjar med standardfeilen, som begge delane byggjer på:
a) Formelen for konfidensintervallet (kapittel 7.2), først tom:
og så med tal:
Intervallet blir
Vi er altså sikre på at gjennomsnittleg skjermtid blant alle dei VG2-elevane ligg mellom og minutt.
Legg merke til breidda: intervallet er minutt breitt. Undersøkinga kan ikkje skilje frå minutt. Det var akkurat det feilmarginrekninga i kapittel 8.1 døme 4 føresa — der kom vi fram til omtrent minutt kvar veg.
b) Hypotesane:
Testen er einsidig fordi problemstillinga spør om skjermtida er høgare enn i fjor, ikkje om ho er ulik frå i fjor.
Testobservatoren (kapittel 7.5), først tom:
og med tal:
Den kritiske verdien for ein einsidig test på -nivå er . Sidan
forkastar vi .
-verdien er sannsynet for å få eit gjennomsnitt minst like høgt som vårt, dersom er sann:
c) På -nivå er den kritiske verdien . No er
og vi forkastar ikkje. Det same ser vi på -verdien: .
Dette er verdt å stoppe ved. Det same datamaterialet gir «forkast» på -nivå og «forkast ikkje» på -nivå. Konklusjonen er altså ikkje solid — han er akkurat på rett side av grensa vi valde på førehand. Ein ærleg rapport skriv det, i staden for berre å skrive «signifikant».

At 200 ligg utanfor intervallet, er den same opplysninga som at testen forkastar . Men marginen er 1,1 minutt på eit intervall som er 36 minutt breitt. Konklusjonen er altså rett — og tynn. Det er verdt å skrive i rapporten, ikkje berre ordet «signifikant».
Svar: a) minutt; b) , , så blir forkasta på -nivå; c) nei — på -nivå blir ikkje forkasta.
Ein kommune har målt ventetida på legevakta for eit tilfeldig utval på pasientar. Utvalet gav minutt og minutt. Kommunen har lova at gjennomsnittleg ventetid ikkje overstig minutt.
Rekn ut standardfeilen .
Rekn ut eit konfidensintervall for .
Set opp hypotesane, og avgjer om testen skal vere einsidig eller tosidig.
Rekn ut og avgjer på -nivå.
Ei avis skriv: «Målinga viser at kommunen held lovnaden sin.» Er det ei dekkjande tolking? Grunngi.
Samanhengen mellom to variablar
Elevrådet spurde òg om søvn natta etter. Då har dei to tal for kvar elev, og kan undersøkje tilleggsspørsmålet frå planen:
Er det ein samanheng mellom skjermtida på skoledagen og talet på timar søvn natta etter?
Framgangsmåten er den frå kapittel 2.1–2.3, i tre steg:
1. Teikn spreiingsplottet først. Alltid. Korrelasjonskoeffisienten åleine kan ikkje skilje ein rett samanheng frå ein krum, og eit tal skjuler ein uteliggjar som eit plott viser med ein gong.
2. Rekn korrelasjonskoeffisienten , og tolk styrken og retninga.
3. Finn regresjonslinja dersom samanhengen ser lineær ut — og berre då.
Til slutt kjem det viktigaste steget, som ikkje er rekning i det heile: å seie kva samanhengen ikkje tyder.
For dei same elevane er
| Storleik | Skjermtid (min) | Søvn (timar) |
|---|---|---|
| Gjennomsnitt | ||
| Standardavvik |
Korrelasjonskoeffisienten er .
a) Tolk .
b) Finn regresjonslinja.
c) Kor mykje mindre søvn svarer linja til når skjermtida aukar med minutt?
d) Kor stor andel av variasjonen i søvn heng saman med skjermtid?
e) Kan elevrådet skrive at skjermtid gir dårlegare søvn?
b) Stigingstalet til regresjonslinja (kapittel 2.3), først tomt:
og med tal:
Konstantleddet finn vi av at linja går gjennom :
Linja blir
(Blir ikkje ført: vi har rekna vidare på dei avrunda tala i tabellen over. Reknar reknearket i staden direkte på dei talpara, får det og . Skilnaden sit i det fjerde gjeldande sifferet og kjem berre av avrundinga i tabellen — linja blir den same. Konstantleddet må derimot reknast med uavrunda : set du inn , får du , og linja går ikkje lenger gjennom .)

Søvn mot skjermtid for dei 36 elevane, med regresjonslinja. Den loddrette aksen har eit markert brot, slik kapittel 1.6 krev av ei innzooming. Spreiinga rundt linja er stor — r = −0,55.
c) Stigingstalet fortel kor mykje endrar seg når aukar med . Vi gongar med :
Linja svarer til omtrent timar mindre søvn, altså rundt minutt, per minutt meir skjermtid.
d) Andelen er (kapittel 2.3):
Omtrent av variasjonen i søvn heng saman med skjermtida. Dei resterande kjem av alt anna: trening, jobb, lekser, uro, kor langt eleven har til skolen.
e) Nei. Dette er kjernen i kapittel 2.4. Materialet er observert, ikkje framkalla: ingen fekk tildelt mykje eller lite skjermtid. Minst tre forklaringar passar like godt til dei same punkta:
- Skjermtid går ut over søvnen.
- Den som søv dårleg, ligg vaken med telefonen — årsaka går andre vegen.
- Ein tredje faktor, til dømes kveldsjobb eller stress, gir både meir skjermtid og mindre søvn.
Skal årsak avgjerast, trengst eit forsøk der skjermtida faktisk blir tildelt tilfeldig — og det er noko anna enn ei spørjeundersøking.
Svar: a) middels sterk negativ samanheng; b) ; c) omtrent timar, altså rundt minutt; d) omtrent ; e) nei — samanheng er ikkje årsak.
Ein iskiosk har registrert temperatur og talet på selde softis på dagar. Materialet blir oppsummert slik:
| Storleik | Temperatur (°C) | Selde softis |
|---|---|---|
| Gjennomsnitt | ||
| Standardavvik |
Korrelasjonskoeffisienten er .
Tolk med ord.
Finn stigingstalet til regresjonslinja.
Finn heile linja.
Kor mange softis svarer linja til på ein dag med C?
Kiosken vil bruke linja til å anslå salet ved C. Kva må dei vere klar over, og kva fortel dei?
Presentasjonen
Rapporten er ikkje eit vedlegg til arbeidet. For alle andre enn deg sjølv er rapporten arbeidet. Han følgjer den same rekkjefølgja som sjølve undersøkinga, og seks delar skal vere med:
| Del | Innhald | Lengd |
|---|---|---|
| 1. Problemstilling | Ordrett som i planen, og kvifor ho er interessant | Nokre linjer |
| 2. Metode | Populasjon, utvalsmetode, , svarprosent, korleis variablane vart målte, datalogg | Ei halv side |
| 3. Resultat | Tabellar, figurar og tal — utan tolking | Ei side |
| 4. Analyse | Konfidensintervall, test, samanhengar — med tolking | Ei side |
| 5. Gyldigheit | Feilkjelder, og kva veg kvar av dei trekkjer | Ei halv side |
| 6. Konklusjon | Svaret på problemstillinga, med atterhald | Nokre linjer |
Legg merke til skiljet mellom del 3 og del 4. I resultatdelen står det som vart målt. I analysedelen står det du meiner det tyder. Blandar du dei, kan ikkje lesaren skilje mellom dataa dine og meiningane dine.
Frå kapittel 1.5 og kapittel 1.6:
1. Begge aksane har namn og eining. «minutt», ikkje berre tal.
2. Søylediagram startar på null. Eit avkutta søylediagram overdriv skilnader. Skal du zoome inn på eit linje- eller punktdiagram, marker brotet tydeleg.
3. Figuren har ein biletekst som seier kva han viser, kor mange einingar han byggjer på, og kvar tala kjem frå.
4. Rett figurtype. Histogram for numeriske data i klassar, søylediagram for kategoriar, linjediagram berre når den vassrette aksen er tid.
5. Ingen figur utan oppgåve. Har du ein figur som ikkje blir brukt i teksten, slett han.
Elevrådet har to utkast til konklusjon. Vurder dei.
Utkast A: «Undersøkinga vår viser at elevane brukar altfor mykje tid på skjerm, og at skjermtid øydelegg søvnen. Skjermtida har auka kraftig sidan i fjor.»
Utkast B: Sjå løysinga.
- «altfor mykje» — ei verdivurdering. Undersøkinga har ikkje målt noka grense for kva som er for mykje, og kan difor ikkje underbyggje ordet.
- «skjermtid øydelegg søvnen» — ein årsakspåstand frå observerte data (kapittel 2.4). Samanhengen er målt; retninga er ikkje det.
- «auka kraftig» — testen forkasta på -nivå, men ikkje på . Skilnaden er minutt, mot ein feilmargin på . «Kraftig» er ikkje dekkjande.
- «elevane» — kva for nokre? Dataa gjeld VG2 ved éin skole, på éin dag, og berre telefonen.
Utkast B — ein konklusjon materialet ber:
Blant dei VG2-elevane som svarte, var gjennomsnittleg skjermtid på telefonen måndag 15. september minutt. Eit konfidensintervall for gjennomsnittet blant alle dei VG2-elevane er minutt. Ein einsidig test forkastar : på -nivå (, ), men ikkje på -nivå. Vi har altså eit visst, men ikkje sterkt, grunnlag for at skjermtida er høgare enn dei minutta elevrådet målte i fjor.Vi fann òg ein middels sterk negativ samanheng mellom skjermtid og søvn natta etter (). Undersøkinga kan ikkje avgjere om skjermtid går ut over søvnen, om dårleg søvn gir meir skjermtid, eller om begge delar heng saman med noko tredje.
Resultatet gjeld telefonbruk på éin skoledag ved éin skole, blant dei av dei trekte elevane som svarte. PC og nettbrett er ikkje målte. Samanlikninga med tala frå i fjor føreset at undersøkinga den gongen vart gjord på same måten; det har vi ikkje kunna kontrollere.
Kva utkast B gjer, som A ikkje gjer: kvart tal står saman med uvissa si, kvar påstand er avgrensa til det som faktisk vart målt, og det som ikkje kan avgjerast, står som noko som ikkje kan avgjerast.
Svar: Utkast A går lenger enn dataa på fire punkt. Utkast B er dekkjande.
1. Tal utan uvisse. «Gjennomsnittet er minutt» lèt som om vi kjenner populasjonen nøyaktig. Oppgi intervallet.
2. For mange desimalar. minutt er avlese i femminuttssteg. Rund av til .
3. Konklusjon om ein større populasjon enn den du målte. «Ungdom» når du målte VG2 ved éin skole.
4. Årsak av samanheng. Sjå kapittel 2.4.
5. «Ikkje forkasta» presentert som «prova». Ein test som ikkje forkastar , har ikkje vist at er sann.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Datarydding: rett format, handter manglande svar, og fjern berre det som er umogleg — aldri det som berre er uvanleg. Alt du gjer, blir ført i dataloggen, som er ein del av rapporten.
- Analysetrappa: skildre først (, , femtalsamandrag, histogram), så samanlikne eller sjå samanheng, og generalisere til slutt. Gå berre så langt som problemstillinga krev.
- Generalisering: konfidensintervallet seier kvar truleg ligg, hypotesetesten seier om materialet er sterkt nok til å forkaste påstanden. Med kan brukast i staden for .
- Samanheng: teikn spreiingsplottet før du reknar , og bruk regresjonslinja berre når samanhengen ser lineær ut. seier kor stor andel av variasjonen som heng saman med den andre variabelen.
- Rapporten i seks delar, med resultat og tolking i kvar sin del.
- Konklusjonen skal svare på problemstillinga, oppgi uvissa, og avgrense seg til det som faktisk vart målt.
Vurderingskriterium for det utforskande arbeidet
| Kriterium | Kva som blir vurdert |
|---|---|
| Statistiske omgrep | Populasjon, utval, og , og , signifikansnivå og -verdi blir brukte presist og rett |
| Gjennomføring | Dataa er rydda og dokumenterte; analysen er den problemstillinga krev |
| Gyldigheit | Feilkjelder er vurderte, og det står kva veg kvar av dei trekkjer |
| Presentasjon | Seks delar, figurar med aksar og biletekst, tal med rett tal på desimalar |
| Konklusjon | Svarer på problemstillinga, med uvisse og med rett rekkjevidd |
Hugs
- Resultat og tolking i kvar sin del av rapporten.
- Det du ikkje kan avgjere, skal stå som noko du ikkje kan avgjere.
Brukar du ei offentleg kjelde i staden for eiga innsamling, er dette eit framlegg som fungerer: last ned folketalet i kommunen din 1. januar kvart år frå statistikkbanken til SSB for dei siste ti åra, og undersøk problemstillinga «Korleis har folketalet i kommunen endra seg frå 2015 til 2025, og kva årleg vekstrate svarer endringa til?»
Reknearket skal innehalde eit eige ark for rådata og eitt for analyse, slik at rådataa aldri blir overskrivne.
Legg inn rådataa, rydd dei, og skriv dataloggen som ein tabell i arket.
Oppgi , og svarprosenten dersom du har samla inn data sjølv. Har du brukt ei kjelde: oppgi kven, når og korleis kjelda samla inn dataa.
Gjer den skildrande analysen: =GJENNOMSNITT(...), =MEDIAN(...), =STDAV.S(...), =MIN(...), =MAKS(...), og minst éin figur.
Generaliser: rekn ut eit konfidensintervall, eller gjennomfør hypotesetesten frå planen din. Brukar du ei totalteljing, forklar kvifor ingen av delane trengst.
Skriv gyldigheitsdelen og konklusjonen. Konklusjonen skal ikkje vere lengre enn ti linjer.
Ideen er den same som i kvar hypotesetest: vi let som om er sann, utfører undersøkinga mange gonger under den føresetnaden, og tel kor ofte vi får eit gjennomsnitt minst like høgt som det vi faktisk fekk.
Eit program som gjer det:
import random
antall = 100000
mu = 200
sigma = 55
n = 36
observert = 219.17
treff = 0
for i in range(antall):
sum_x = 0
for j in range(n):
sum_x = sum_x + random.gauss(mu, sigma)
if sum_x / n >= observert:
treff = treff + 1
print(treff / antall)Forklar linje for linje kva programmet gjer, og kvar i programmet føresetnaden « er sann» ligg.
Kva slags tal ventar du at programmet skriv ut? Grunngi ut frå døme 3.
Set opp den same simuleringa i rekneark, med forsøk.
Køyr simuleringa fleire gonger med forsøk og noter svara. Kvifor blir dei ikkje like, og kor stor er uvissa i sjølve simuleringa?
Drøft: kva vinn vi på å gjere testen med simulering i staden for med formelen, og kva taper vi?
«Elevane ved skolane i fylket brukar nesten fire timar på telefonen kvar dag»Ei ny undersøking frå elevrådet ved Fjordbyen vidaregåande viser at elevane i snitt brukar minutt på telefonen. Undersøkinga viser òg at skjermtid går ut over søvnen.
Undersøkinga er den du har arbeidd med i dette kapittelet.
Overskrifta seier «elevane ved skolane i fylket». Kva var populasjonen, og kva heiter feilen?
Talet står utan uvisse. Skriv om setninga slik at uvissa kjem med.
«Undersøkinga viser òg at skjermtid går ut over søvnen.» Kvifor er dette ikkje dekkjande, og kva ville det kravt å vise det?
«Kvar dag» — kva vart faktisk målt, og kvifor er skilnaden viktig?
Skriv ei overskrift og ein ingress på til saman høgst fem linjer som er dekkjande for det undersøkinga viser.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
