Lær om det europeiske menneskerettighetssystemet med EMK og Den europeiske menneskerettsdomstol.
Det europeiske menneskerettssystemet
Etter andre verdskrigen vart Europarådet grunnlagt i 1949 for å fremje demokrati, menneskerettar og rettsstaten i Europa. Det europeiske samarbeidet om menneskerettar er sterkare enn det globale FN-systemet.
Europarådet har i dag 46 medlemsland og må ikkje forvekslast med EU. Alle europeiske land bortsett frå Russland (suspendert 2022) og Belarus er medlemmer.
Viktige rettar i EMK:
- Rett til liv (artikkel 2)
- Forbod mot tortur (artikkel 3)
- Forbod mot slaveri (artikkel 4)
- Rett til fridom og tryggleik (artikkel 5)
- Rett til rettferdig rettargang (artikkel 6)
- Inga straff utan lov (artikkel 7)
- Rett til privatliv og familieliv (artikkel 8)
- Tanke-, samvits- og religionsfridom (artikkel 9)
- Ytringsfridom (artikkel 10)
- Forsamlings- og foreiningsfridom (artikkel 11)
EMK er juridisk bindande for alle medlemsland. Det tyder at borgarar kan klage staten inn for brot.
Kva er EMK og kva rettar vernar ho?
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)
EMD ligg i Strasbourg i Frankrike og er den mest effektive internasjonale domstolen for menneskerettar i verda.
Korleis fungerer EMD?
1. Individklage: Kvar person som meiner at staten har krenkt rettane deira etter EMK, kan klage til EMD
2. Statsklage: Statar kan òg klage på andre statar
3. Nasjonale rettsmiddel først: Klagaren må ha prøvd saka i nasjonale domstolar først
4. Bindande dommar: Dommane til EMD er bindande for medlemsstatane
Mynda til EMD:
- Kan slå fast at staten har krenkt EMK
- Kan tilkjenne erstatning til klagaren
- Kan krevje endringar i nasjonal lovgiving
- Dommane blir overvaka av ministerkomiteen i Europarådet
Korleis fungerer Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)?
Noreg har blitt dømt i EMD fleire gonger. Viktige døme:
Barnevernssaker:
- EMD har dømt Noreg gjentekne gonger for brot på retten til familieliv (artikkel 8)
- Kritikk av manglande gjenforeiningsmål og for strenge samværsavgrensingar
- Førte til endringar i norsk barnevernspraksis
Ytringsfridomssaker:
- Saker om pressefridom og vern av kjelder
- Balanse mellom ytringsfridom og personvern
Soningssaker:
- Spørsmål om isolasjon av fangar
- Varetektspraksis
Når Noreg blir dømt, må vi:
- Betale eventuell erstatning
- Vurdere å endre lovgiving
- Endre praksis hos styresmaktene
Gi eit døme på at Noreg har blitt dømt i EMD og forklar konsekvensane.
Andre europeiske menneskerettsinstrument
Den europeiske sosialpakta
- Dekkjer økonomiske og sosiale rettar
- Rett til arbeid, rimelege arbeidsvilkår, sosial tryggleik
- Blir overvaka av sosialrettskomiteen i Europarådet
EU-charteret om grunnleggjande rettar
- Gjeld for EU-land og EU-institusjonar
- Bind òg Noreg gjennom EØS på nokre område
- Blir overvaka av EU-domstolen
Torturførebyggingskomiteen (CPT)
- Vitjar fengsel, politiarrestar, psykiatriske institusjonar
- Rapporterer om forhold og gir tilrådingar
Minoritetskonvensjonen
- Vernar nasjonale minoritetar
- Noreg har forpliktingar overfor samar, kvener, rom, romani og skogfinnar
Kvifor er det europeiske systemet sterkt?
Det europeiske menneskerettssystemet skil seg frå FN-systemet:
Juridisk bindande:
- Dommane til EMD er bindande
- Statar må følgje opp
Individklagerett:
- Enkeltpersonar kan klage direkte
- Treng ikkje gå gjennom staten
Effektiv overvaking:
- Ministerkomiteen følgjer opp dommar
- Press til å implementere
Regional homogenitet:
- Europeiske land har liknande verdiar
- Lettare å einast om standardar
Utfordringar:
- Stor saksmengd, lang behandlingstid
- Nokre statar motarbeider dommar
- Press frå populistiske regjeringar
Kvifor blir det europeiske menneskerettssystemet rekna som sterkare enn FN-systemet?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Europarådet: Grunnlagt i 1949 med 46 medlemsland for å fremje demokrati, menneskerettar og rettsstat
- EMK: Den europeiske menneskerettskonvensjonen frå 1950 vernar sivile og politiske rettar og er juridisk bindande
- EMD: Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg behandlar individklager og avseier bindande dommar
- Styrken: Det europeiske systemet er sterkare enn FNs fordi det har bindande dommar, individklagerett og effektiv oppfølging
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.