6.4 Menneskerettigheter i Europa

Et sterkere vern enn FN

Etter andre verdenskrig ville de europeiske landene gå lenger enn FN-systemet. I 1949 grunnla de Europaraadet for å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstaten i Europa. Europaraadet har i dag 46 medlemsland og må ikke forveksles med EU -- det er to helt forskjellige organisasjoner. Alle europeiske land unntatt Russland (suspendert i 2022) og Belarus er medlemmer.

Det europeiske samarbeidet på menneskerettigheter er sterkere enn det globale FN-systemet. Mens FN mangler effektive haandhevelsesmekanismer, har Europa en domstol som kan dømme stater for brudd på borgernes rettigheter. Det gjør det europeiske systemet til det mest effektive regionale menneskerettighetssystemet i verden.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)

Hjertet i det europeiske systemet er Den europeiske menneskerettskonvensjonen -- EMK. Den ble vedtatt i 1950 og tredde i kraft i 1953. EMK er den viktigste regionale menneskerettighetsavtalen i verden.

EMK beskytter en rekke grunnleggende rettigheter. Artikkel 2 sikrer retten til liv. Artikkel 3 forbyr tortur. Artikkel 4 forbyr slaveri. Artikkel 5 gir rett til frihet og sikkerhet. Artikkel 6 sikrer rett til rettferdig rettergang. Artikkel 7 slår fast at ingen kan straffes uten lov. Artikkel 8 beskytter retten til privatliv og familieliv. Artikkel 9 sikrer tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Artikkel 10 beskytter ytringsfrihet. Og artikkel 11 sikrer forsamlings- og foreningsfrihet.

Det avgoerende med EMK er at den er juridisk bindende for alle medlemsland. Det betyr at borgere kan klage staten inn for brudd -- noe som er en helt annen situasjon enn i FN-systemet.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Den europeiske menneskerettsdomstolen ligger i Strasbourg i Frankrike og er verdens mest effektive internasjonale domstol for menneskerettigheter. Den har en makt som FN-organer bare kan drømme om.

Hvordan fungerer EMD? For det første har den individklagerett: Enhver person som mener at staten har krenket rettighetene deres etter EMK, kan klage til EMD. Tenk på det -- du som enkeltperson kan ta din egen stat til en internasjonal domstol! For det andre kan også stater klage på andre stater (statsklage). Men det er et viktig krav: klageren må ha prøvd saken i nasjonale domstoler først. EMD er siste utvei, ikke første stopp.

Noe av det viktigste er at EMDs dommer er bindende for medlemsstatene. Domstolen kan fastslaa at staten har krenket EMK, tilkjenne erstatning til klageren, og kreve endringer i nasjonal lovgivning. Dommene overvåkes av Europaraadets ministerkomite, som følger opp at statene faktisk gjør det domstolen har bestemt.

Norge har blitt dømt i EMD flere ganger. Et viktig eksempel er barnevernssaker, der EMD gjoentatte ganger har dømt Norge for brudd på retten til familieliv etter artikkel 8. Domstolen kritiserte manglende gjenforeningsmaal og for strenge samvaersbegrensninger. Dette førte til endringer i norsk barnevernspraksis. EMD har også behandlet saker om ytringsfrihet og pressefrihet, og om soningsforhold i norske fengsler. Når Norge dømmes, må vi betale eventuell erstatning, vurdere å endre lovgivning, og endre praksis hos myndighetene.

Andre europeiske instrumenter og systemets styrke

Det europeiske systemet har mer enn bare EMK og EMD. Den europeiske sosialpakten dekker økonomiske og sosiale rettigheter -- rett til arbeid, rimelige arbeidsvilkår, sosial trygghet -- og overvåkes av Europaraadets sosialrettskomite. EU-charteret om grunnleggende rettigheter gjelder for EU-land og EU-institusjoner, og binder også Norge gjennom EOES på noen omraader. Torturforebyggingskomiteen (CPT) besaoeker fengsler, politiarrester og psykiatriske institusjoner, og rapporterer om forholdene. Minoritetskonvensjonen beskytter nasjonale minoriteter, og Norge har forpliktelser overfor samer, kvener, rom, romani og skogfinner.

Hvorfor er det europeiske systemet så mye sterkere enn FNs? Det er fire hovedgrunner. Først er EMDs dommer juridisk bindende -- stater må følge opp. Deretter har systemet individklagerett -- enkeltpersoner kan klage direkte uten å gå gjennom staten. Videre er det effektiv overvaaking gjennom ministerkomiteens oppfølging av dommer. Og endelig gjør regional homogenitet det lettere -- europeiske land har likere verdier og lettere for å enes om standarder.

Men systemet har også utfordringer. EMD har stor saksmengde og lang behandlingstid. Noen stater motarbeider dommer de er uenige i. Og det er press fra populistiske regjeringer som misliker overnasjonalt tilsyn.

Oppsummering

Vi har sett at det europeiske menneskerettighetssystemet er verdens sterkeste. Europaraadet ble grunnlagt i 1949 og har 46 medlemsland. EMK fra 1950 beskytter sivile og politiske rettigheter og er juridisk bindende. Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg behandler individklager og avsier bindende dommer -- også mot Norge, som blant annet er dømt i barnevernssaker.

Systemets styrke ligger i at dommene er bindende, individer kan klage direkte, og oppfølgingen er effektiv. I tillegg finnes Den europeiske sosialpakten, EU-charteret, Torturforebyggingskomiteen og Minoritetskonvensjonen. Utfordringene er lang behandlingstid og politisk motstand fra stater som misliker å bli overproevd.