Lære om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene i Norge, deres historie og rettigheter.
Urfolk og nasjonale minoritetar i Noreg
Noreg er eit mangfaldig land med urfolk og nasjonale minoritetar som har budd her i hundrevis av år. Å forstå historia, kulturen og rettane deira er viktig for å forstå Noreg som samfunn.
Kven blir rekna som urfolk og nasjonale minoritetar?
- Urfolk: Samane
- Nasjonale minoritetar: Kvener/norskfinnar, skogfinnar, jødar, romfolk og romanifolk/taterar
Desse gruppene har særlege rettar i norsk lov og gjennom internasjonale avtalar. Noreg har òg forplikta seg til å verne og fremje kulturen og språket deira.
Historisk urett og forsoning:
Noreg har i lang tid ført ein politikk som undertrykte og diskriminerte urfolk og nasjonale minoritetar. Fornorskingspolitikken, tvangssterilisering av romanifolk, deportasjon av jødar under 2. verdskrigen og ekskludering av romfolk er mørke kapittel i norsk historie. I dag arbeider Noreg for å rette opp historisk urett gjennom anerkjenning, orsakingar og forsoningsprosessar.
Sannings- og forsoningskommisjonen (oppretta 2018) har dokumentert konsekvensane av fornorskingspolitikken for samar og kvener. Kommisjonen avdekte systematisk kulturutsletting, språkforbod og psykologiske skadar som går i generasjonar. Denne erkjenninga er viktig for læring og forsoning.
I dagens Noreg har urfolk og nasjonale minoritetar rettar som skal sikre kulturen, språket og identiteten deira. Samane har særlege rettar som urfolk gjennom ILO-konvensjon 169 og Grunnlova § 108, som slår fast at styresmaktene i staten skal leggje forholda til rette for at det samiske folket kan sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt.
Samane er Noregs urfolk og har budd i nordområda i tusenvis av år, før dagens statsgrenser vart trekte. Det samiske området (Sápmi) strekkjer seg over Noreg, Sverige, Finland og Russland.
Samiske språk:
- Nordsamisk (mest utbreidd)
- Lulesamisk
- Sørsamisk
- I alt ti samiske språk
Tradisjonelle næringar:
Reindrift, fiske, duodji (handverk), jakt og sanking.
Sametinget:
Folkevalt organ oppretta i 1989. Representerer det samiske folket og gjev fråsegner til styresmaktene i saker som vedkjem samar.
Fornorskingspolitikken:
Frå 1850-talet til 1980-talet førte Noreg ein politikk for å assimilere samane. Samiske språk vart forbodne i skulen, og kulturen vart undertrykt. Sannings- og forsoningskommisjonen har dokumentert konsekvensane.
Etterkomarar av finske innvandrarar til Nord-Noreg frå 1500-talet. Snakkar kvensk. Vart utsette for fornorsking.
Skogfinnar:
Etterkomarar av finnar som busette seg i skogområda i Hedmark og Akershus på 1600-talet.
Jødar:
Har budd i Noreg sidan 1800-talet. Jødeparagrafen (1814-1851) nekta jødar tilgjenge til riket. Under 2. verdskrigen vart 773 norske jødar deporterte til utryddingsleirar.
Romfolk (sigøynarar):
Kom til Noreg på 1800-talet. Har opplevd diskriminering og utestenging, inkludert nekta innreise under 2. verdskrigen.
Romanifolk/taterar:
Har budd i Norden i 500 år. Vart utsette for grove overgrep gjennom "taterpolitikken", inkludert tvangssterilisering og tvangsfjerning av barn.
Felles: Alle gruppene har opplevd diskriminering og assimileringspolitikk frå norske styresmakter.
Alta-saka i 1979-1981 førte til eit vendepunkt i samisk politikk. Kva handla denne saka om, og kva konsekvensar fekk ho?
Bakgrunn:
- Norske styresmakter ville byggje ut Alta-Kautokeino-vassdraget til vasskraft
- Utbygginga ville ramme samiske reindriftsområde og fiskerettar
- Samar og miljøvernarar protesterte
Motstand:
- Demonstrasjonar og sivil ulydnad
- Samisk aksjon med lavvocamp framfor Stortinget
- Sveltestreik
- Politiaksjon mot demonstrantar
Utfallet:
- Kraftverket vart bygt (men mindre enn planlagt)
- MEN: Saka skapte merksemd om samiske rettar
Konsekvensar:
- Samerettsutvalet vart oppretta
- Sametinget vart etablert i 1989
- Sameloven vart vedteken
- Samisk vart offisielt språk
- Endring i synet på samiske rettar
- Starten på forsoning etter fornorskingspolitikken
Viktig:
Alta-saka viste at rettane til urfolk må takast på alvor.
Kven er samane, og kvifor blir dei rekna som urfolk?
Nemn dei fem nasjonale minoritetane i Noreg og gje ei kort skildring av kvar.
Kva var fornorskingspolitikken, og kva konsekvensar hadde han?
Drøft: Kvifor er det viktig å lære om historia til urfolk og nasjonale minoritetar?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Samane som urfolk: Samane har budd i Sápmi i tusenvis av år og har særlege rettar gjennom Grunnlova og ILO-konvensjonen
- Nasjonale minoritetar: Kvener, skogfinnar, jødar, romfolk og romanifolk har lang historie i Noreg og har opplevd diskriminering
- Fornorskingspolitikken: Noregs assimileringspolitikk (1850-1980) undertrykte samisk og kvensk språk og kultur
- Forsoning: Sannings- og forsoningskommisjonen har dokumentert historisk urett, og Noreg arbeider for å rette opp dette
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.