2.5 Urfolk og nasjonale minoriteter

De som var her først

Forestill deg at du står på vidda i Finnmark en vinterdag. Rundt deg er det hvitt så langt øyet rekker, og det eneste du hører er vinden og fjerne bjeller fra en reinflokk. Denne vidda har vært hjem for samer i tusenvis av år -- lenge før Norge som stat eksisterte, lenge før nooen tegnet en grense på et kart.

Samene er Norges urfolk. Det betyr at de har bodd her før dagens statsgrenser ble trukket, og at de har opprettholdt sin egen kultur, sitt eget språk og sine egne tradisjoner gjennom generasjoner. Men samene er ikke alene om å ha lang historie i Norge. Fem grupper har status som nasjonale minoriteter: kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, romfolk og romanifolk/tatere.

Det disse gruppene har til felles, er at de har bodd i Norge i hundrevis av år -- og at de alle har opplevd diskriminering og undertrykkelse fra norske myndigheter. Historien om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge er både fascinerende og smertefull. Den rommer kulturell rikdom og stolthet, men også morrke kapitler som Norge først i nyere tid har begynt å ta et oppgjor med.

Fornorskingspolitikken, tvangssterilisering av romanifolk, deportasjon av jøder under 2. verdenskrig og ekskludering av romfolk -- dette er deler av norsk historie som det er viktig å kjenne til. Ikke for å føle skyld, men for å forstå hvordan fortiden former nåtiden, og for å lære av feilene som ble gjort.

Sannhets- og forsoningskommisjonen, opprettet i 2018, har dokumentert fornorskingspolitikkens konsekvenser for samer og kvener. Kommisjonen avdekket systematisk kulturutsletting, spraakforbud og psykologiske skader som går i generasjoner. I dag har urfolk og nasjonale minoriteter rettigheter som skal sikre deres kultur, språk og identitet -- blant annet gjennom ILO-konvensjon 169 og Grunnlovens paragraf 108.

Samene: Et folk på tvers av grenser

La oss bli bedre kjent med samene. Det samiske området -- Saapmi -- strekker seg over fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Statsgrensene ble tegnet tvers gjennom samenes hjemland, men det samiske folket har alltid sett på seg selv som eett folk, uavhengig av hvilken stat de tilfeldigvis bor i.

Samisk kultur er rik og mangfoldig. Det finnes ti samiske språk, der nordsamisk er det mest utbredte. Språkene er innbyrdes ganske forskjellige -- en nordsamisktalende forstår ikke nødvendigvis sørsamisk. Tradisjonelle naeringer som reindrift, fiske, duodji (håndverk), jakt og sanking har vært bærende for samisk kultur i tusenvis av år. I dag er mange samer også laerere, advokater, kunstnere og IT-arbeidere -- samisk identitet er ikke begrenset til tradisjonelle naeringer.

I 1989 ble Sametinget opprettet som et folkevalgt organ for det samiske folket. Sametinget gir uttalelser til myndighetene i saker som berører samer, og det forvalter også midler til samisk kultur og språk. Det er et viktig symbol på at Norge anerkjenner samene som urfolk med rett til selvbestemmelse i saker som angaar dem.

Men veien hit var lang og smertefull. Fra 1850-tallet til 1980-tallet førte Norge en systematisk fornorskingspolitikk overfor samene. Samiske språk ble forbudt i skolen. Barn ble sendt på internatskoler der de ble straffet for å snakke samisk. Samisk kultur ble sett på som mindreverdig, og målet var at samene skulle "bli norske". Konsekvensene var enorme: spraaktap, kulturelt tap, skam og traumer som går i generasjoner.

Vendepunktet kom med Alta-saken i 1979-1981. Norske myndigheter ville bygge ut Alta-Kautokeino-vassdraget, noe som ville ramme samiske reindriftsområder. Samer og miljovernere protesterte med demonstrasjoner, sivil ulydighet og sultestreik. En samisk aksjon med lavvocamp foran Stortinget fikk enorm medieoppmerksomhet. Kraftverket ble til slutt bygget, men i mindre skala -- og viktigere: saken skapte et vendepunkt. Den førte til opprettelsen av Samerettsutvalget, Sametinget, sameloven og anerkjennelse av samisk som offisielt språk. Alta-saken var starten på forsoning etter over hundre år med fornorsking.

Nasjonale minoriteter: Fem historier om tilhørighet

Ved siden av samene har Norge fem nasjonale minoriteter -- grupper med lang historie i landet som har opprettholdt egen kultur og identitet gjennom generasjoner. Hver gruppe har sin egen historie, men de deler erfaringen med diskriminering og marginalisering.

Kvenene/norskfinnene er etterkommere av finske innvandrere til Nord-Norge fra 1500-tallet. De snakker kvensk, et språk som er slaekt med finsk. Under fornorskingspolitikken ble også kvenene utsatt for spraakforbud og kulturell undertrykkelse. I dag arbeides det med å revitalisere kvensk språk og kultur.

Skogfinnene er etterkommere av finner som bosatte seg i skogoemmraadene i Hedmark og Akershus på 1600-tallet. De brakte med seg svedjebruk -- en form for jordbruk der man brant ned skog for å dyrke jorda. Kulturen deres er i stor grad assimilert, men minnet og historien lever videre.

Jødene har bodd i Norge siden 1800-tallet, men moeette tidlig diskriminering. Den beryktede jødeparagrafen (1814-1851) nektet jøder adgang til riket -- den stod i Norges grunnlov! Under 2. verdenskrig ble 773 norske jøder deportert til utryddelsesleire. Kun 34 overlevde. Norsk politi deltok i arrestasjonene. Dette er et av de mørkeste kapitlene i norsk historie.

Romfolk (tidligere kalt "sigoynere") ankom Norge på 1800-tallet. De har opplevd gjennomgående diskriminering og utestenging, inkludert nektet innreise under 2. verdenskrig -- noe som indirekte bidro til at mange ble offer for Holocaust.

Romanifolket/taterne har bodd i Norden i 500 år. De ble utsatt for kanskje de groveste overgrepene: gjennom "taterpolitikken" ble mange tvangssterilisert, barn ble tvangsfjernet fra familier, og mange ble internert på institusjoner. Staten proevde systematisk å utslette deres kultur og levemåte.

Felles for alle disse gruppene er at norske myndigheter i ulike perioder aktivt proevde å undergrave deres kultur, språk og identitet. I dag arbeider Norge for å rette opp denne historiske uretten gjennom anerkjennelse, unnskyldninger og forsoningsprosesser.

Oppsummering

Vi har reist gjennom historien til de menneskene som har bodd i Norge lengst -- og som likevel har opplevd å bli behandlet som fremmede i sitt eget land. Her er det viktigste:

- Samene som urfolk: Samene har bodd i Saapmi i tusenvis av år og har saerlige rettigheter gjennom Grunnloven og ILO-konvensjonen. Sametinget representerer det samiske folket.
- Nasjonale minoriteter: Kvener, skogfinner, jøder, romfolk og romanifolk har lang historie i Norge og har alle opplevd diskriminering og overgrep fra norske myndigheter.
- Fornorskingspolitikken: Norges assimileringspolitikk (1850-1980) undertrykte samisk og kvensk språk og kultur. Alta-saken i 1979-1981 ble vendepunktet.
- Forsoning: Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert historisk urett, og Norge arbeider for å rette opp dette gjennom anerkjennelse og forsoningsprosesser.

Denne historien minner oss om at selv et demokratisk land som Norge kan begaa alvorlige overgrep mot sine egne innbyggere. Og at veien til forsoning begynner med å anerkjenne hva som faktisk skjedde -- uten å bortforklare eller glemme.