2.5 Norge under dansk styre
Lær om Norges stilling i unionen med Danmark og veien mot 1814.
400 år under Danmark
I over 400 år var Noreg i union med Danmark (1380--1814). I denne perioden mista Noreg gradvis sjølvstendet sitt, og frå 1536 vart landet i praksis ein dansk provins. Men norsk identitet overlevde, og i 1814 fekk Noreg si eiga grunnlov.
Denne perioden er avgjerande for å forstå norsk historie. Mange av dei institusjonane, lovene og tradisjonane vi har i dag, har røter tilbake til dansketida.
Unionen med Danmark
Kalmarunionen (1397)
Noreg, Sverige og Danmark vart samla i Kalmarunionen under dronning Margrete I. Alle tre rika behaldt sine eigne lover, men hadde felles konge.
Noreg mistar sjølvstende (1536)
Då Sverige braut ut av Kalmarunionen i 1523, vart Noreg verande i union med Danmark. I 1536 erklærte kong Christian III at Noreg var underlagt Danmark. Det norske riksrådet vart oppløyst, og Noreg vart styrt frå København.
Samtidig vart reformasjonen innført: Noreg gjekk frå katolisisme til protestantisme. Eigedommane til kyrkja vart beslaglagde av kongen. Latinskular vart oppretta, og dansk vart det offisielle skriftspråket i Noreg.
Eineveldet (1660)
I 1660 innførte kong Fredrik III eineveldet -- kongen fekk all makt. Dette gjaldt òg Noreg. Kongelova av 1665 gav kongen uinnskrenka mynde. Det var ingen folkevalde organ.
Reformasjonen: Overgangen frå katolisisme til protestantisme (lutheranisme) i 1536.
Einevelde: Styreform der kongen har uinnskrenka makt.
Kongelova (1665): Lova som gav den dansk-norske kongen absolutt makt.
Statthaldaren: Representanten til kongen i Noreg.
Dansketida: Perioden 1380--1814 då Noreg var i union med Danmark.
Livet i Noreg på 1600- og 1700-talet
Næringsliv
- Jordbruk var hovudnæringa, men Noreg var avhengig av kornimport frå Danmark
- Fiske var viktig langs kysten, spesielt torskefiske
- Trelast vart ei stor eksportnæring -- norsk tømmer var ettertrakta i Europa
- Bergverk: Kongsberg sølvverk (grunnlagt 1624) og Røros kobberverk (grunnlagt 1644)
- Skipsfart voks og gjorde Noreg til ein sjøfartsnasjon
Utdanning og kultur
- Dansk var skriftspråket -- norsk vart berre snakka
- Norske prestar og embetsmenn vart utdanna i København
- Ludvig Holberg (1684--1754) frå Bergen er den mest kjende norsk-danske forfattaren
- Noreg fekk ikkje eige universitet før 1811
Sosiale forhold
- Storbønder (odelsbønder) hadde ei sterkare stilling enn bønder i dei fleste europeiske land
- Husmenn eigde ingen jord og var avhengige av bøndene
- Fattigdom var utbreidd, særleg i krisene
Vegen mot 1814
På slutten av 1700-talet byrja norsk identitet å vekse sterkare:
Det Norske Selskab (1772)
Ei gruppe nordmenn i København danna Det Norske Selskab, som fremja norsk kultur og identitet. Diktaren Johan Nordahl Brun skreiv: "For Norge, kjempers fødeland."
Innverknaden frå opplysningstida
Ideane til opplysningsfilosofane nådde òg Noreg. Nordmenn byrja å stille spørsmål ved eineveldet og det danske styret over Noreg.
Struensee-perioden (1770--1772)
Den tyske legen Johann Friedrich Struensee vart rådgjevar for kong Christian VII og innførte radikale reformer: pressefridom, avskaffing av tortur, religionsfridom. Reformene vart raskt oppheva då han vart styrta.
Napoleonskrigane
Danmark-Noreg valde sida til Napoleon i Napoleonskrigane. Då Napoleon tapte, måtte Danmark avstå Noreg til Sverige i Kielfreden (januar 1814). Men nordmennene ville ikkje akseptere å bli gjevne bort som ein pakke -- dei kravde sjølvstyre.
Perioden under dansk styre vart tidlegare ofte kalla "400-årsnatta", som om Noreg låg i dvale. Dette er ei forenkling. Sjølv om Noreg mista politisk sjølvstende, heldt norsk kultur, språk og identitet fram med å utvikle seg. Norsk næringsliv voks, og norske bønder hadde sterkare rettar enn bønder i mange andre land.
Kva kan Kongsberg sølvverk fortelje oss om Noreg i dansketida?
- Økonomisk betydning: Sølvet gav store inntekter til den dansk-norske kongen
- Bergverksdrift: Noreg hadde viktige naturressursar som vart utnytta
- Samfunn: Kongsberg voks til ein av dei største byane i Noreg med over 8000 innbyggjarar
- Arbeidarar: Tusenvis av gruvearbeidarar levde under harde forhold
- Dansk kontroll: Overskotet gjekk til kongen i København
Kongsberg sølvverk viser at Noreg ikkje låg i "dvale" under dansketida, men hadde eit aktivt næringsliv som bidrog til økonomien i unionen.
Noreg og Danmark.
Kor lenge varte unionen mellom Noreg og Danmark?
Kva skjedde i 1536 som endra stillinga til Noreg?
Norsk næringsliv.
Nemn tre viktige næringar i Noreg under dansketida.
Kvifor var trelast ei viktig eksportvare frå Noreg?
Vegen mot 1814.
Kva var Kielfreden (1814)?
Kvifor ønskte nordmennene ikkje å bli gjevne til Sverige?
Drøft: "400-årsnatta".
Perioden under dansk styre vart kalla "400-årsnatta". Drøft: Er dette ei rettferdig skildring?
Oppsummering
- Noreg var i union med Danmark i over 400 år (1380--1814)
- I 1536 vart Noreg ein dansk provins og reformasjonen innført
- Eineveldet (1660) gav kongen absolutt makt
- Viktige næringar: trelast, fiske, bergverk, skipsfart
- Norsk identitet overlevde trass i dansk styre -- "400-årsnatta" er ei forenkling
- Ideane frå opplysningstida og nasjonalisme styrkte norsk identitet
- Kielfreden (1814) overførte Noreg frå Danmark til Sverige
- Nordmennene kravde sjølvstyre -- vegen til Eidsvoll var lagd
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.