5.5 Deltakelse og medborgerskap
Lær om politisk deltakelse, valg, partier, frivillig engasjement og hva det vil si å være en aktiv medborger.
Deltaking og medborgarskap
Demokrati handlar ikkje berre om å røyste ved val kvart fjerde år. Det handlar om å vere ein aktiv deltakar i samfunnet. Medborgarskap tyder å ta ansvar for fellesskapet og bidra til at demokratiet fungerer.
Konvensjonell deltaking (vanlege kanalar):
- Røyste ved val
- Melde seg inn i eit politisk parti
- Kontakte politikarar
- Skrive lesarbrev
Ukonvensjonell deltaking (andre former):
- Demonstrasjonar og aksjonar
- Underskriftskampanjar
- Sosiale medier-kampanjar
- Sivil ulydnad (medvite lovbrot for å skape endring)
Digital deltaking:
- Debattere på nett
- Dele og spreie informasjon
- Starte eller signere opprop
Val i Noreg
Noreg har to typar val:
Stortingsval (kvart 4. år)
- Vel representantar til Stortinget
- 169 representantar frå heile landet
- Bestemmer kven som dannar regjering
Kommunestyre- og fylkestingsval (kvart 4. år, 2 år etter stortingsvalet)
- Vel politikarar til kommunestyret og fylkestinget
- Avgjer lokale saker som skule, helse og vegar
Røysterett
- Du må vere norsk statsborgar og fylle 18 år i valåret
- Valdeltakinga i Noreg ligg vanlegvis på 75-80 % ved stortingsval
- Ved lokalval er valdeltakinga ofte lågare (ca. 60-65 %)
- 16-åringar kan røyste ved nokre forsøk med nedsett røysterettsalder ved lokalval
Politiske parti i Noreg
Noreg har eit fleirpartisystem med mange parti. Dei viktigaste partia på Stortinget (2025):
| Parti | Forkorting | Plassering |
|---|---|---|
| Raudt | R | Venstresida |
| Sosialistisk Venstreparti | SV | Venstresida |
| Arbeidarpartiet | Ap | Sentrum-venstre |
| Senterpartiet | Sp | Sentrum |
| Miljøpartiet Dei Grøne | MDG | Sentrum |
| Kristeleg Folkeparti | KrF | Sentrum |
| Venstre | V | Sentrum-høgre |
| Høgre | H | Høgresida |
| Framstegspartiet | FrP | Høgresida |
Venstre-høgre-aksen:
- Venstresida vil ofte ha meir statleg styring og omfordeling
- Høgresida vil ofte ha lågare skattar og meir privat initiativ
- Sentrum ligg mellom desse posisjonane
Det er viktig å hugse at alle parti ønskjer det beste for Noreg - dei er berre ueinige om korleis ein best oppnår det.
- Kjenner rettane og pliktene sine (røysterett, ytringsfridom, men òg plikt til å følgje lover)
- Held seg informert om kva som skjer i samfunnet
- Deltek aktivt gjennom val, organisasjonar eller frivillig arbeid
- Viser respekt for andres meiningar og rettar
- Tenkjer kritisk og vurderer informasjon før ein tek stilling
Frivillig engasjement
Noreg har ein sterk tradisjon for frivillig arbeid:
- Idrettslag og kulturforeiningar
- Humanitære organisasjonar (Raudekrossen, Redd Barna)
- Miljøorganisasjonar (Naturvernforbundet, WWF)
- Elevråd og ungdomsråd
Kan unge menneske påverke politiske avgjerder?
1. Klimastreikane (2019): Tusenvis av norske ungdommar streika frå skulen for å krevje sterkare klimapolitikk, inspirerte av Greta Thunberg. Dette sette klima høgare på den politiske dagsordenen.
2. Elevråd: Gjennom elevrådet kan elevar påverke sin eigen skulekvardag - alt frå kantinemat til ordensreglar.
3. Ungdomsparti: Mange unge melder seg inn i ungdomsparti (AUF, Unge Høgre, Unge Venstre osv.) for å påverke politikken.
4. Sosiale medier: Unge brukar sosiale medier til å setje søkjelys på saker dei bryr seg om.
Desse eksempla viser at alder ikkje er noka hindring for politisk engasjement.
Kor ofte er det stortingsval i Noreg?
Forklar skilnaden mellom konvensjonell og ukonvensjonell politisk deltaking. Gi to eksempel på kvar.
Kva er meint med 'venstre-høgre-aksen' i norsk politikk?
Kva er medborgarskap? Gi tre eksempel på korleis du kan vere ein aktiv medborgar.
Drøft: Valdeltakinga blant unge (18-24 år) er ofte lågare enn blant eldre. Kva kan årsakene vere, og kva kan gjerast for å auke deltakinga til dei unge?
Kva er elevrådet?
Oppsummering
- Politisk deltaking kan vere konvensjonell (val, partimedlemskap) eller ukonvensjonell (demonstrasjonar, kampanjar).
- Noreg har stortingsval og lokalval kvart fjerde år.
- Noreg har eit fleirpartisystem med parti frå venstre til høgre.
- Medborgarskap handlar om å vere ein aktiv og ansvarleg samfunnsdeltakar.
- Frivillig arbeid er ein viktig del av norsk demokrati og sivilsamfunn.
- Unge kan påverke gjennom elevråd, ungdomsparti, demonstrasjonar og sosiale medier.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.