5.2 Menneskerettigheter
Lær om menneskerettighetene, deres historie, FNs menneskerettighetserklæring og barns rettigheter.
Menneskerettar
Menneskerettar er rettar som alle menneske har, uansett kven dei er, kvar dei bur eller kva dei trur på. Dei er universelle (gjeld alle), umistelege (kan ikkje takast frå deg) og udelelege (alle rettane heng saman).
Sivile og politiske rettar:
- Rett til liv og fridom
- Ytringsfridom og religionsfridom
- Forbod mot tortur og slaveri
- Rett til rettferdig rettargang
- Røysterett
Økonomiske, sosiale og kulturelle rettar:
- Rett til utdanning
- Rett til helse
- Rett til arbeid
- Rett til bustad
- Rett til å delta i kulturlivet
Historia til menneskerettane
1215: Magna Carta - Engelsk dokument som avgrensa makta til kongen.
1776: Den amerikanske sjølvstendeerklæringa - 'Alle menneske er skapte like med visse umistelege rettar.'
1789: Den franske menneskerettserklæringa - 'Menneska blir fødde frie og med like rettar.'
1948: FNs verdserklæring om menneskerettar - Vedteken etter grufullskapane under andre verdskrigen. 30 artiklar om grunnleggjande rettar.
1989: FNs barnekonvensjon - Barns spesielle rettar.
Noregs Grunnlov inneheld eit eige kapittel om menneskerettar (frå 2014).
Barns rettar
FNs barnekonvensjon (1989) gir barn spesielle rettar fordi barn treng ekstra vern. Nokre viktige rettar:
- Rett til liv og utvikling
- Rett til utdanning - gratis og obligatorisk grunnskule
- Rett til vern mot vald, misbruk og utnytting
- Rett til å bli høyrd - meininga til barnet skal tilleggjast vekt
- Barnets beste skal vere eit grunnleggjande omsyn i alle avgjerder
- Forbod mot barnearbeid som er skadeleg
- Rett til leik og fritid
Noreg har ratifisert barnekonvensjonen og gjort han til norsk lov.
Brot på menneskerettane
Diverre blir menneskerettane brotne mange stader i verda:
- Politiske fangar og forfølging av opposisjonelle
- Sensur og avgrensing av ytringsfridom
- Tortur og umenneskeleg behandling
- Barnearbeid og tvangsarbeid
- Diskriminering på grunn av kjønn, rase, religion eller seksuell orientering
- Manglande tilgang til utdanning og helsetenester
Kven passar på?
- FN overvaker menneskerettane
- Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) dømmer i saker
- Organisasjonar som Amnesty International dokumenterer brot
- Medier og journalistar avdekkjer overgrep
Kva menneskerettar brukar du i kvardagen utan å tenkje over det?
- Rett til utdanning: Du går på skulen gratis
- Ytringsfridom: Du kan seie meininga di fritt
- Religionsfridom: Du kan tru (eller ikkje tru) på det du vil
- Rett til helse: Du kan gå til legen når du er sjuk
- Forbod mot diskriminering: Du skal behandlast likt uansett bakgrunn
- Rett til privatliv: Ingen kan gjennomsøkje eigedomane dine utan grunn
- Rett til leik og fritid: Du har rett til fri og aktivitetar utanfor skulen
Når vart FNs verdserklæring om menneskerettar vedteken?
Nemn tre rettar barn har ifølgje FNs barnekonvensjon, og forklar kvifor dei er viktige.
Gi to eksempel på brot på menneskerettane i verda i dag, og forklar kva rettar som blir brotne.
Drøft: Menneskerettane seier at alle har rett til ytringsfridom. Men bør det finnast grenser for ytringsfridommen? Gi eksempel.
Kva tyder det at menneskerettar er universelle?
Forklar kvifor menneskerettserklæringa vart vedteken nettopp i 1948, etter andre verdskrigen.
Oppsummering
- Menneskerettar er universelle, umistelege og udelelege rettar som gjeld for alle.
- FNs verdserklæring om menneskerettar (1948) har 30 artiklar.
- Barnekonvensjonen (1989) gir barn spesielle rettar.
- Menneskerettar blir delte i sivile/politiske og økonomiske/sosiale rettar.
- Diverre blir menneskerettane brotne mange stader i verda.
- Organisasjonar som FN og Amnesty International jobbar for å verne rettane.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.