5.2 Menneskerettigheter

Rettigheter du fikk bare ved å bli født

Du har en rekke rettigheter du aldri har søkt om, betalt for eller fortjent på noen måte. Du fikk dem bare ved å bli født som menneske. Det er dette vi kaller menneskerettigheter -- rettigheter alle mennesker har, uansett hvem de er, hvor de bor eller hva de tror på.

Tre ord beskriver dem godt. De er universelle, fordi de gjelder alle. De er umistelige, fordi de ikke kan tas fra deg. Og de er udelelige, fordi alle rettighetene henger sammen. Vi deler dem gjerne i to grupper: sivile og politiske rettigheter, som retten til liv, frihet og ytringsfrihet og forbudet mot tortur og slaveri, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som retten til utdanning, helse, arbeid og bolig. Sammen utgjør de et løfte om at hvert eneste menneske har en verdighet som ingen kan ta bort.

Kampen for rettighetene -- og barns saerlige vern

Menneskerettighetene falt ikke ned fra himmelen; de er resultatet av en lang historisk kamp. Allerede i 1215 begrenset Magna Carta kongens makt i England. I 1776 slo den amerikanske uavhengighetserklæringen fast at alle mennesker er skapt like med visse umistelige rettigheter, og i 1789 erklærte den franske menneskerettighetserklæringen at menneskene fødes frie og med like rettigheter. Men det store vendepunktet kom i 1948, da FN vedtok verdenserklaeringen om menneskerettigheter -- 30 artikler om grunnleggende rettigheter, vedtatt etter grusomhetene under andre verdenskrig. Norges Grunnlov fikk sitt eget kapittel om menneskerettigheter i 2014.

Noen mennesker trenger ekstra beskyttelse, og derfor vedtok FN i 1989 barnekonvensjonen. Barn har spesielle rettigheter: rett til liv og utvikling, rett til gratis og obligatorisk grunnskole, rett til beskyttelse mot vold og utnytting, og rett til lek og fritid. To prinsipper er særlig viktige: barnet har rett til å bli hørt, slik at barnets mening tillegges vekt, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som angaar barn. Norge har gjort barnekonvensjonen til norsk lov, slik at den faktisk gjelder i norske rettssaler.

Når rettighetene brytes -- og hvem som vokter dem

Dessverre brytes menneskerettighetene mange steder i verden. Det skjer gjennom forfølgelse av opposisjonelle og politiske fanger, gjennom sensur og begrensning av ytringsfrihet, gjennom tortur og umenneskelig behandling, gjennom barnearbeid og tvangsarbeid, gjennom diskriminering på grunn av kjønn, religion eller bakgrunn, og gjennom manglende tilgang til utdanning og helse. Det minner oss om at rettighetene ikke er like trygge overalt.

Men noen passer på. FN overvåker menneskerettighetene globalt, og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen dømmer i konkrete saker. Organisasjoner som Amnesty International dokumenterer brudd og legger press på myndigheter, og frie medier og journalister avdekker overgrep som ellers ville forblitt skjult. Det fine er at du faktisk bruker mange menneskerettigheter hver eneste dag uten å taenke over det. Du går på skolen gratis -- retten til utdanning. Du kan si din mening fritt -- ytringsfrihet. Du kan tro på det du vil -- religionsfrihet. Du kan gå til legen når du er syk -- retten til helse. Og ingen kan gjennomsoeke hjemmet ditt uten grunn -- retten til privatliv. Rettighetene er ikke fjerne idealer; de er vevd inn i hverdagen din.

Oppsummering

Menneskerettigheter er universelle, umistelige og udelelige rettigheter som gjelder for alle mennesker. FNs verdenserklaering om menneskerettigheter fra 1948 har 30 artikler, og barnekonvensjonen fra 1989 gir barn spesielle rettigheter, blant annet retten til å bli hørt og prinsippet om barnets beste. Rettighetene deles i sivile og politiske, og økonomiske, sosiale og kulturelle. Dessverre brytes menneskerettighetene mange steder, men organisasjoner som FN og Amnesty International, samt frie medier, jobber for å beskytte dem. Mange av rettighetene bruker du i din egen hverdag uten å taenke over det.