3.5 Eneveldet og Danmark-Norge
Lær om eneveldet, opplysningstiden og Norge i union med Danmark.
Eineveldet og Danmark-Noreg
Frå 1536 til 1814 var Noreg underlagt Danmark i det som blir kalla Danmark-Noreg. I 1660 vart eineveldet innført, ei styreform der kongen hadde all makt. Denne perioden var viktig for Noregs utvikling, sjølv om landet i stor grad vart styrt frå København.
- Lagar lovene
- Avgjer skattane
- Leier hæren
- Utnemner alle embetsmenn
- Treng ikkje spørje nokon om lov
Kongens makt vart grunngjeven med guddommeleg rett - tanken om at Gud hadde gjeve kongen makt til å styre. Å kritisere kongen var dermed å kritisere Gud.
Danmark-Noreg
I 1536 erklærte den danske kongen at Noreg ikkje lenger var eit sjølvstendig rike, men ein del av Danmark. Noreg mista sitt eige riksråd og vart styrt frå København.
Noregs stilling
- Noreg vart kalla eit 'lydrike' (underordna rike)
- Danske embetsmenn styrte i Noreg
- København var hovudstaden
- Dansk var skriftspråket (grunnlaget for bokmål)
- Men Noreg heldt på nokre eigne lover og institusjonar
Eineveldet i Danmark-Noreg (1660-1814)
I 1660 innførte kong Fredrik III eineveldet etter ein krig mot Sverige. Adelen mista mykje makt, og kongen fekk all myndigheit. Kongelova av 1665 var ei av Europas strengaste eineveldelover.
Paradoksalt nok førte eineveldet òg til noko positivt for vanlege folk: Kongen var ikkje lenger avhengig av adelen og kunne gjere reformer som gagna befolkninga.
Livet i Noreg under eineveldet
Næringar
- Trelasthandel - Norsk tømmer var ettertrakta i Europa
- Fiske - Viktig langs kysten, særleg torsk og sild
- Bergverk - Sølvgruver (Kongsberg), kobbergruver (Røros)
- Jordbruk - Dei fleste var bønder, ofte på trange kår
Sosiale forhold
- Store skilnader mellom fattig og rik
- Embetsmenn (ofte danske) utgjorde overklassen
- Bønder hadde det betre i Noreg enn mange andre stader i Europa - det var ingen livegne
- Norske bønder var friare enn i mange andre europeiske land
Utvikling
- Befolkninga voks
- Handelen auka, særleg i byar som Bergen, Christiania (Oslo) og Trondheim
- Grunnlaget for ein norsk identitet utvikla seg gradvis
Opplysningstida (ca. 1700-1800)
På 1700-talet spreidde nye tankar seg i Europa. Opplysningstida var ei intellektuell rørsle som la vekt på:
- Fornuft framfor tradisjon og autoritet
- Vitskap framfor overtru
- Individuelle rettar framfor kongens absolutte makt
- Folkesuverenitet - at makta tilhøyrer folket
Viktige opplysningstenkjarar
- John Locke - Meinte at folk har naturlege rettar (liv, fridom, eigedom)
- Montesquieu - Føreslo maktfordelingsprinsippet (lovgjevande, utøvande, dømmande)
- Voltaire - Kjempa for ytringsfridom og religiøs toleranse
- Rousseau - Meinte at all makt utgår frå folket
Desse ideane la grunnlaget for den amerikanske (1776) og den franske revolusjonen (1789), og til slutt for den norske grunnlova (1814).
Samanlikn eineveldet med dagens norske demokrati.
| Einevelde | Norsk demokrati |
|---|---|
| Kongen har all makt | Makta er delt mellom Storting, regjering og domstolar |
| Kongen avgjer lovene | Stortinget vedtek lovene |
| Ingen ytringsfridom | Ytringsfridom er grunnlovsfesta |
| Kongens makt frå Gud | Makta utgår frå folket |
| Ingen kan kontrollere kongen | Maktfordeling og kontroll |
| Kongen avgjer skattane | Stortinget vedtek statsbudsjettet |
Kva er einevelde?
Forklar Noregs stilling i unionen med Danmark. Kva konsekvensar hadde dette for Noreg?
Nemn tre viktige idear frå opplysningstida og forklar kvifor dei var viktige.
Drøft: Hadde eineveldet nokre positive sider, eller var det berre negativt? Grunngje svaret.
Kven meinte at makta bør delast i tre: lovgjevande, utøvande og dømmande?
I kva periode var Noreg underlagt Danmark?
Oppsummering
- Eineveldet var ei styreform der kongen hadde all makt, grunngjeven med guddommeleg rett.
- Noreg var underlagt Danmark frå 1536 til 1814. Landet vart styrt frå København.
- Eineveldet vart innført i 1660 og gav kongen uinnskrenka makt.
- Noreg hadde viktige næringar som trelast, fiske og bergverk.
- Opplysningstida (1700-talet) brakte nye idear om fornuft, rettar og maktfordeling.
- Tenkjarar som Locke, Montesquieu og Rousseau la grunnlaget for moderne demokrati.
- Desse ideane inspirerte den amerikanske og franske revolusjonen, og til slutt den norske grunnlova i 1814.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.