3.5 Eneveldet og Danmark-Norge

Da én mann hadde all makt

Tenk deg et land der én person bestemmer alt. Han lager lovene, bestemmer skattene, leder haeren og utnevner alle embetsmenn -- og han trenger ikke spørre noen om lov. Å kritisere ham er å kritisere Gud selv, for makten hans kommer angivelig direkte fra himmelen. Dette er ikke science fiction. Det var virkeligheten i Norge i over hundre år.

Fra 1536 til 1814 var Norge underlagt Danmark i det vi kaller Danmark-Norge. I 1660 ble eneveldet innført, en styreform der kongen hadde all makt. Selv om Norge i stor grad ble styrt fra Koebenhavn, var denne perioden viktig for landets utvikling -- og den endte med noe ganske uventet: ideene som skulle gi oss demokratiet.

Eneveldet og Norges stilling

Enevelde, også kalt absolutisme, er en styreform der kongen har uinnskrenket makt. Kongen lager lovene, bestemmer skattene, leder haeren og utnevner alle embetsmenn. Makten ble begrunnet med guddommelig rett -- tanken om at Gud selv hadde gitt kongen makt til å styre. Dermed var det å kritisere kongen det samme som å kritisere Gud.

Norges stilling i denne perioden var underordnet. I 1536 erklærte den danske kongen at Norge ikke lenger var et selvstendig rike, men en del av Danmark. Norge mistet sitt eget riksraad og ble kalt et 'lydrike'. Danske embetsmenn styrte, Koebenhavn var hovedstad, og dansk ble skriftspråket -- grunnlaget for det vi i dag kaller bokmål. Norge beholdt likevel noen egne lover og institusjoner. I 1660 innførte kong Fredrik III eneveldet etter en krig mot Sverige, og Kongeloven av 1665 ble en av Europas strengeste eneveldelover. Paradoksalt nok kunne eneveldet også gi noe positivt for vanlige folk: siden kongen ikke lenger var avhengig av adelen, kunne han gjennomføre reformer som gagnet befolkningen.

Hverdag og naeringer i et lydrike

Hvordan var det egentlig å leve i Norge under eneveldet? Landet hadde flere viktige naeringer. Trelasthandel var stor, fordi norsk tømmer var ettertraktet i Europa. Fiske var avgjørende langs kysten, særlig torsk og sild. Bergverk ga rikdom gjennom soelvgruvene på Kongsberg og kobbergruvene på Roeros. Og jordbruk var ryggraden -- de fleste var bønder, ofte på trange kår.

De sosiale forholdene var preget av store forskjeller mellom fattig og rik. Embetsmenn, ofte danske, utgjorde overklassen. Men her er et interessant trekk: norske bønder hadde det faktisk bedre enn i mange andre europeiske land. Det fantes ingen livegne i Norge, og bøndene var friere enn de fleste steder på kontinentet. Befolkningen vokste, handelen økte særlig i byer som Bergen, Christiania og Trondheim, og grunnlaget for en egen norsk identitet utviklet seg gradvis. Selv om Norge var et lydrike, var det altså ikke et land helt uten muligheter for sine innbyggere.

Ideene som skulle felle eneveldet

På 1700-tallet begynte noe nytt å gjaere i Europa. Opplysningstiden var en intellektuell bevegelse som snudde opp ned på hvordan folk taenkte om makt og samfunn. Den vektla fornuft framfor tradisjon og autoritet, vitenskap framfor overtro, individuelle rettigheter framfor kongens absolutte makt, og folkesuverenitet -- ideen om at makten egentlig tilhører folket. Det er ikke vanskelig å se hvor radikalt dette var i en tid med enevelde.

Flere tenkere står sentralt. John Locke mente at alle mennesker har naturlige rettigheter til liv, frihet og eiendom. Montesquieu foreslo maktfordelingsprinsippet, der makten deles i en lovgivende, en utøvende og en dømmende del. Voltaire kjempet for ytringsfrihet og religiøs toleranse, og Rousseau mente at all makt utgaar fra folket. Disse ideene la grunnlaget for den amerikanske revolusjonen i 1776 og den franske revolusjonen i 1789 -- og til slutt for den norske grunnloven i 1814. Sammenlign gjerne: under eneveldet hadde kongen all makt og ingen ytringsfrihet, mens dagens norske demokrati deler makten mellom Storting, regjering og domstoler, og ytringsfriheten er grunnlovsfestet.

Oppsummering

Eneveldet var en styreform der kongen hadde all makt, begrunnet med guddommelig rett. Norge var underlagt Danmark fra 1536 til 1814 og ble styrt fra Koebenhavn. Eneveldet ble innført i 1660. Norge hadde viktige naeringer som trelast, fiske og bergverk, og norske bønder var friere enn i mange andre land. Opplysningstiden på 1700-tallet brakte nye ideer om fornuft, rettigheter og maktfordeling. Tenkere som Locke, Montesquieu og Rousseau la grunnlaget for moderne demokrati. Ideene inspirerte den amerikanske og franske revolusjonen, og til slutt den norske grunnloven i 1814.