2.1 Norges selvstendighet
1814, Grunnloven og unionen.
Noreg blir sjølvstendig (1814)
17. mai feirar vi nasjonaldagen i Noreg. Men kva skjedde eigentleg i 1814?
Det året fekk Noreg si eiga grunnlov og vart ein sjølvstendig nasjon - etter
å ha vore i union med Danmark i over 400 år!
1814 er eitt av dei viktigaste åra i norsk historie. På berre nokre månader
fekk vi grunnlov, konge og sjølvstyre.
Kvifor skjedde det akkurat i 1814?
Union med Danmark
Sidan 1380 hadde Noreg vore i union med Danmark. Kongen budde i København,
og Danmark bestemte det meste. Noreg var som ein koloni.
Napoleonskrigane (1803-1815)
Europa var i krig. Danmark-Noreg valde side med Napoleon (Frankrike), medan
Sverige valde side med England og Russland.
Danmark taper
Napoleon tapte, og som straff måtte Danmark gi frå seg Noreg til Sverige
(Kieltraktaten, 14. januar 1814).
Nordmennene nektar!
Nordmennene ville ikkje berre bli overgitt til eit anna land. Dei sa: "Vi er eit
eige folk og vil bestemme sjølve!"
Grunnlova fastsette:
- Noreg er eit fritt og sjølvstendig rike
- Maktfordeling mellom Stortinget, regjeringa og domstolane
- Folket vel representantar til Stortinget
- Rettar som ytringsfridom og religionsfridom
- Kongen har avgrensa makt
Grunnlova er inspirert av:
- Den amerikanske sjølvstendeerklæringa (1776)
- Den franske revolusjonen (1789)
- Ideane frå opplysningstida
Eidsvoll 1814
10. april 1814:
112 menn frå heile Noreg møtte på Eidsvoll for å skrive ei grunnlov.
Sjølvstendepartiet vs. Unionspartiet
- Sjølvstendepartiet: Ville ha eit heilt uavhengig Noreg (fleirtalet)
- Unionspartiet: Meinte Noreg måtte akseptere union med Sverige
Christian Frederik
Den danske prinsen Christian Frederik leidde motstandskampen. Han vart vald
til konge i Noreg.
17. mai 1814:
Grunnlova vart vedteken og underskriven. Christian Frederik vart vald til konge.
Noreg var sjølvstendig!
Men det varte ikkje...
Sverige sende soldatar. Etter ein kort krig måtte Noreg akseptere union med
Sverige - MEN vi fekk behalde grunnlova!
Dei 112 mennene på Eidsvoll kom frå ulike bakgrunnar:
- Embetsmenn: Prestar, juristar, offiserar (59 stk)
- Bønder: 37 stykke (uvanleg for den tida!)
- Byborgarar: 16 stykke
Dei jobba intensivt i fem veker for å skrive grunnlova. Mange var unge menn
med nye idear frå opplysningstida.
Nokre kjende namn:
- Christian Magnus Falsen (blir kalla "far til grunnlova")
- Wilhelm Christie
- Georg Sverdrup
I union med Sverige (1814-1905)
Etter krigen i august 1814 måtte Noreg gå inn i union med Sverige:
Kva fekk Noreg behalde?
- Grunnlova (med nokre endringar)
- Eige storting
- Eigne lover
- Eiga regjering (men kongen var svensk)
Kva var felles?
- Same konge (svensk)
- Felles utanrikspolitikk
- Forsvarssamarbeid
Noreg hadde meir sjølvstyre i denne unionen enn dei hadde hatt med Danmark.
Unionen med Sverige varte til 1905, då Noreg vart heilt sjølvstendig.
Kven hadde stemmerett i 1814?
I 1814 fekk berre nokre få stemme:
Kunne stemme:
- Menn over 25 år
- Embetsmenn (prestar, juristar, offiserar)
- Byborgarar med eigedom
- Bønder som åtte eller leigde gard
Kunne IKKJE stemme:
- Alle kvinner
- Fattige menn
- Arbeidarar utan eigedom
- Tenarar
Berre ca. 10% av folkesetnaden hadde stemmerett! Det tok mange år før dette vart utvida:
- 1898: Alle menn får stemmerett
- 1913: Alle kvinner får stemmerett
17. mai feirar vi fordi:
1. Grunnlova vart vedteken - Vi fekk vår eiga lov
2. Noreg vart erklært sjølvstendig - Vi var ikkje lenger dansk
3. Vi valde vår eigen konge - Folket bestemte
4. Demokratiske idear - Maktfordeling og rettar
Feiringa slik vi kjenner henne i dag, med barnetog og bunadar, utvikla seg gradvis på 1800-talet. I starten var det kontroversielt å feire 17. mai fordi Sverige likte det dårleg!
Analyser stemmeretten i 1814.
Kven hadde IKKJE stemmerett i 1814?
Kvifor er det viktig at grunnlova kan endrast over tid?
Viktige prinsipp i grunnlova.
Kva tyder maktfordeling?
Kva for idear inspirerte grunnlova?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- 1814 er eitt av dei viktigaste åra i norsk historie. Noreg fekk si eiga grunnlov og vart ein sjølvstendig nasjon.
- Bakgrunn: Etter Napoleonskrigane måtte Danmark gi Noreg til Sverige (Kieltraktaten), men nordmennene nekta.
- Eidsvoll: 112 menn møttest og skreiv Grunnlova, som vart underskriven 17. mai 1814. Christian Frederik vart vald til konge.
- Union med Sverige (1814-1905): Noreg måtte i union med Sverige, men behaldt grunnlova, eige storting og eigne lover.
Hugs!
- Grunnlova vart inspirert av den amerikanske sjølvstendeerklæringa, den franske revolusjonen og opplysningstida.
- I 1814 hadde berre menn med eigedom stemmerett, ikkje kvinner eller fattige.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.