Konjunkturell, strukturell og friksjonell ledighet, NAIRU.
Arbeidsløyse
Arbeidsløyse er eit av dei mest sentrale problema i samfunnsøkonomi. Når menneske som ønskjer å jobbe ikkje finn arbeid, representerer det både ei personleg belastning og eit økonomisk tap for samfunnet.
Kvifor er arbeidsløyse eit problem?
- For den enkelte: Tap av inntekt, lågare sjølvkjensle, sosial isolasjon, helseproblem
- For økonomien: Tapte ressursar - produksjon som kunne vore gjennomført
- For offentlege finansar: Lågare skatteinntekter og høgare utgifter til trygd
- For samfunnet: Auka ulikskap, lågare tillit, politisk uro
Korleis blir arbeidsløyse målt?
I Noreg blir det brukt to mål:
1. NAV-registrert løyse: Talet på personar registrerte som arbeidssøkjande hos NAV
2. AKU-løyse (arbeidskraftundersøkinga til SSB): Basert på utvalsundersøking der folk blir spurde om dei er utan arbeid, har søkt jobb og er tilgjengelege
AKU-løysa er vanlegvis høgare enn NAV-tala fordi ho fangar opp personar som søkjer jobb utan å registrere seg hos NAV.
Strukturell løyse skuldast eit misforhold mellom kompetansen til arbeidstakarane og det arbeidsmarknaden etterspør. Døme:
- Arbeidarar i nedlagde industriar manglar kompetanse for nye jobbar
- Geografisk mismatch - jobbane finst andre stader enn arbeidssøkjarane
- Teknologisk endring som gjer visse yrke overflødige
Konjunkturell løyse (syklisk løyse) skuldast svingingar i den økonomiske aktiviteten. Under lågkonjunktur fell etterspurnaden etter varer og tenester, og bedriftene reduserer arbeidsstokken. Denne løysa forsvinn når økonomien betrar seg.
Sesongløyse skuldast sesongvariasjonar i nokre bransjar, til dømes byggjebransjen om vinteren eller reiselivsnæringa utanom sesong.
Klassifiser følgjande tilfelle av arbeidsløyse: a) Ein nyutdanna økonom brukar tre månader på å finne jobb. b) Ein oljearbeidar i Stavanger mistar jobben under oljeprisfallet i 2014-2016. c) Ein butikkmedarbeidar blir erstatta av sjølvbeteningskasser. d) Ein snøbrøytar er arbeidslaus om sommaren.
a) Friksjonsløyse
Den nyutdanna økonomen er mellombels arbeidslaus medan ho søkjer etter rett jobb. Dette er normalt og tidsavgrensa - det tek tid å matche arbeidssøkjarar med ledige stillingar.
b) Konjunkturell løyse
Oljeprisfallet reduserte den økonomiske aktiviteten i oljesektoren og tilknytte næringar. Dette er konjunkturbetinga - løysa auka fordi etterspurnaden fall.
c) Strukturell løyse
Butikkmedarbeidaren har blitt erstatta av teknologi. Kompetansen (kasse og kundebehandling) er ikkje lenger etterspurd i same grad. Vedkomande må omskulerast for å finne ny jobb.
d) Sesongløyse
Snøbrøytinga er sesongavhengig. Arbeidet finst berre om vinteren, så løysa om sommaren er føreseieleg og gjentakande.
Kva type arbeidsløyse oppstår fordi det tek tid å finne rett jobb etter enda utdanning?
Kva skil strukturell løyse frå konjunkturell løyse?
Naturleg løysingsrate og NAIRU
Økonomisk teori skil mellom arbeidsløyse som er uunngåeleg i ein velfungerande marknad, og løyse som skuldast manglande etterspurnad.
Naturleg løysingsrate
Den naturlege løysingsraten er summen av friksjonsløyse og strukturell løyse. Sjølv i ein økonomisk oppgangsperiode vil det alltid vere noko løyse, fordi folk skiftar jobb og fordi det tek tid å matche arbeidssøkjarar med ledige stillingar.
NAIRU (Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment)
NAIRU er det løysingsnivået som er foreinleg med stabil inflasjon. Dersom løysa fell under NAIRU, vil lønnspresset auke og inflasjonen akselerere. Dersom løysa er over NAIRU, er det ledig kapasitet i økonomien og inflasjonen vil avta.
NAIRU i Noreg:
NAIRU blir anslått til rundt 3-4 % i Noreg. Det tyder at ein løysingsrate på 3-4 % blir rekna som foreinleg med stabil lønns- og prisvekst.
Phillipskurva
Phillipskurva viser den empiriske samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon: låg løyse gir høg inflasjon, og omvendt. På kort sikt må sentralbanken avvege mellom låg løyse og låg inflasjon.
Mekanismen:
- Løyse under NAIRU: Press i arbeidsmarknaden gir høgare lønnsvekst enn produktivitetsveksten. Bedriftene veltar høgare lønnskostnader over i prisane, og inflasjonen stig.
- Løyse over NAIRU: Arbeidstakarane har svak forhandlingsmakt, lønnskrava er moderate, og inflasjonen avtek.
- Løyse lik NAIRU: Lønnsveksten er foreinleg med inflasjonsmålet, og inflasjonen er stabil.
Tyding for politikk:
- Sentralbanken brukar NAIRU som referansepunkt når han set renta
- Viss løysa er over NAIRU, kan ekspansiv politikk auke sysselsetjinga utan å drive opp inflasjonen
- Viss løysa er under NAIRU, kan innstrammande politikk vere nødvendig for å unngå overoppheting
Løysa i Noreg fell til 2,5 %, medan NAIRU blir anslått til 3,5 %. Kva kan vi forvente at skjer med lønnsvekst og inflasjon, og korleis vil Noregs Bank truleg reagere?
Situasjonen:
Løysa (2,5 %) er vesentleg under NAIRU (3,5 %). Arbeidsmarknaden er stram.
Forventa utvikling:
1. Lønnsvekst: Arbeidstakarane har sterk forhandlingsmakt fordi bedriftene slit med å finne arbeidskraft. Lønnsveksten aukar utover produktivitetsveksten.
2. Inflasjon: Bedriftene veltar høgare lønnskostnader over i prisane. Inflasjonen stig over målet på 2 %.
3. Forventningar: Viss inflasjonen held seg høg, kan inflasjonsforventningane auke, noko som forsterkar lønn-pris-spiralen.
Reaksjonen til Noregs Bank:
Noregs Bank vil truleg auke styringsrenta for å:
- Dempe etterspurnaden i økonomien
- Kjøle ned arbeidsmarknaden
- Bringe inflasjonen tilbake mot målet på 2 %
Dilemma: Renteaukane vil òg dempe økonomisk vekst og kan auke løysa. Sentralbanken må avvege mellom prisstabilitet og sysselsetjing.
Forklar kva NAIRU er, og gjer greie for kva som skjer med lønnsvekst og inflasjon når arbeidsløysa er høvesvis over og under NAIRU.
Ein fabrikk legg ned drifta og 200 tilsette mistar jobben. Halvparten har kompetanse som er etterspurd i andre bransjar, medan den andre halvparten har spesialisert kompetanse som er vanskeleg å overføre. Klassifiser løysa for begge gruppene, og foreslå tiltak for å hjelpe dei tilbake i arbeid.
Drøft relevansen til Phillipskurva for pengepolitikken. Finst det ein varig avveging mellom arbeidsløyse og inflasjon, eller berre på kort sikt?
Oppsummering - Arbeidsløyse
- Arbeidsløyse er eit alvorleg problem for den enkelte, økonomien og samfunnet
- Friksjonsløyse er normal og mellombels - det tek tid å finne rett jobb
- Strukturell løyse skuldast mismatch mellom kompetanse og etterspurnad
- Konjunkturell løyse skuldast nedgang i økonomisk aktivitet
- Naturleg løysingsrate = friksjonsløyse + strukturell løyse
- NAIRU er løysingsnivået foreinleg med stabil inflasjon (ca. 3-4 % i Noreg)
- Phillipskurva viser avveginga mellom løyse og inflasjon på kort sikt
- På lang sikt er Phillipskurva vertikal ved NAIRU
Gjer greie for dei ulike typane arbeidsløyse, og forklar samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon ved hjelp av NAIRU-modellen. Drøft kva politiske tiltak som eignar seg best for å kjempe mot dei ulike typane løyse.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.