1.2 Keynesiansk modell | Samfunnsøkonomi 2

Multiplikatoreffekten og samlet etterspørsel.

20 min

6 oppgaver

KeynesMultiplikatorEtterspørsel

Du leser den tradisjonelle versjonen

Din fremgang i kapitlet

0 / 6 oppgaver

Keynesiansk modell

John Maynard Keynes revolusjonerte økonomisk tenking på 1930-talet med boka si The General Theory of Employment, Interest and Money. Hovudbodskapen hans var at marknaden ikkje alltid regulerer seg sjølv, og at økonomien kan bli verande i likevekt med høg arbeidsløyse.

Bakgrunn: Den store depresjonen

Klassisk økonomisk teori hevda at marknaden alltid ville vende tilbake til full sysselsetjing. Men under depresjonen i 1930-åra fall produksjonen dramatisk og arbeidsløysa heldt seg høg i mange år. Keynes argumenterte for at:

- Etterspurnaden styrer produksjonen på kort sikt
- Løner og prisar er stive nedover og tilpassar seg ikkje raskt nok
- Staten må gripe inn med aktiv finanspolitikk for å stabilisere økonomien

Samla etterspurnad (AD)

AD = C + I + G + (X - M)

Konsumfunksjonen

Keynes føreslo at privat konsum avheng av disponibel inntekt:

$C = c_0 + c_1 \cdot Y_d$

der:
- $c_0$ = autonomt konsum (konsum uavhengig av inntekt)
- $c_1$ = marginal konsumtilbøyelegheit ( $0 < c_1 < 1$ )
- $Y_d$ = disponibel inntekt (inntekt etter skatt)

Den marginale konsumtilbøyelegheita $c_1$ fortel kor stor andel av ei ekstra krone i inntekt som går til konsum. Viss $c_1 = 0{,}8$ , blir 80 øre av kvar ekstra krone brukt på konsum, medan 20 øre blir spart.

Multiplikatoreffekten

m = \frac{1}{1 - c_1}

✏️Berekning av multiplikatoren

I ein økonomi er marginal konsumtilbøyelegheit $c_1 = 0{,}8$ , skattesatsen $t = 0{,}25$ og importandelen $z = 0{,}1$ . Rekn ut multiplikatoren og finn verknaden på BNP av ein auke i offentlege utgifter på 10 milliardar kroner.

Løysing:

Multiplikatoren:
$m = \frac{1}{1 - c_1(1 - t) + z} = \frac{1}{1 - 0{,}8(1 - 0{,}25) + 0{,}1}$

$= \frac{1}{1 - 0{,}8 \cdot 0{,}75 + 0{,}1} = \frac{1}{1 - 0{,}6 + 0{,}1} = \frac{1}{0{,}5} = 2$

Verknad på BNP:
$\Delta Y = m \cdot \Delta G = 2 \cdot 10 = 20 \text{ mrd. kr}$

Ein auke i offentlege utgifter på 10 milliardar kroner gir altså ein BNP-auke på 20 milliardar kroner. Mekanismen er at auka offentlege utgifter gir høgare inntekter, som aukar konsumet, som igjen gir høgare inntekter osv.

Multiplikatorkjeda

La oss følgje ein auke i offentlege utgifter på 100 gjennom økonomien (med $c_1 = 0{,}8$ og utan skatt/import):

Runde	Etterspurnadsauke	Akkumulert
1	100	100
2	80	180
3	64	244
4	51,2	295,2
...	...	...
Totalt	500	500

Multiplikatoren er

\displaystyle \frac{1}{1 - 0{,}8} = 5

, så total verknad er

100 \cdot 5 = 500

Avgrensingar ved keynesiansk modell

- Tek for gitt ledige ressursar (fungerer best i lågkonjunktur)
- Forenkla modell utan rente- og valutakurseffektar
- Ignorerer tilbodssida av økonomien
- Tidsforseinkingar (lags) i røynda
- I ein open økonomi lekk mykje etterspurnad ut gjennom import

✏️Spareparadokset

Forklar spareparadokset til Keynes: Kvifor kan auka sparing på individnivå føre til lågare sparing på samfunnsnivå?

Løysing:

På individnivå verkar det fornuftig å spare meir i usikre tider. Men i keynesiansk teori:

1. Når alle sparer meir, fell konsumet ( $C$ går ned)
2. Lågare konsum betyr lågare etterspurnad
3. Bedrifter sel mindre og kuttar produksjonen
4. Lågare produksjon fører til oppseiingar
5. Høgare løyse gir lågare inntekter
6. Lågare inntekter kan bety at total sparing faktisk fell

Dette er eit døme på samansetjingsfeilslutning: Det som er rasjonelt for den einskilde, er ikkje nødvendigvis bra for fellesskapet. Keynes brukte dette som argument for statleg motkonjunkturpolitikk.

📝Oppgave 1

Kva er multiplikatoren når marginal konsumtilbøyelegheit $c_1 = 0{,}75$ i ein lukka økonomi utan skatt?

📝Oppgave 2

Ifølgje keynesiansk teori, kva styrer produksjonen på kort sikt når det er ledig kapasitet?

📝Oppgave 3

Konsumfunksjonen i ein økonomi er $C = 200 + 0{,}7 \cdot Y_d$ . Forklar kva tala 200 og 0,7 betyr økonomisk.

📝Oppgave 4

I ein økonomi er $c_1 = 0{,}6$ , $t = 0{,}3$ og $z = 0{,}15$ . Rekn ut multiplikatoren og finn effekten på BNP av ein skattelette som aukar disponibel inntekt med 5 milliardar kroner.

📝Oppgave 5

Forklar spareparadokset med utgangspunkt i den keynesianske modellen. Bruk multiplikatoreffekten til å vise korleis auka sparing på individnivå kan føre til lågare total inntekt.

📝Oppgave 6

Drøft styrkar og svakheiter ved den keynesianske modellen. I kva for situasjonar fungerer modellen best, og når kjem han til kort?

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.