Tilbake
8.6

8.6 Kostnad, inntekt og overskudd

Kostnadsfunksjoner, inntektsfunksjoner, O(x)=I(x)-K(x), break-even og enhetskostnad.

50 min
8 oppgaver
KostnadsfunksjonInntektsfunksjonOverskuddBreak-evenEnhetskostnad
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Overskot som mål for lønsemd

Ei bedrift ønskjer å tene pengar. For å analysere lønsemda treng vi tre sentrale funksjonar:

- Kostnadsfunksjonen K(x)K(x): totale kostnader ved å produsere xx einingar
- Inntektsfunksjonen I(x)I(x): totale inntekter ved å selje xx einingar
- Overskotsfunksjonen O(x)O(x): skilnaden mellom inntekter og kostnader

Overskotet er det som står att etter at alle kostnader er dekte:

O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x)

Ein positiv verdi av O(x)O(x) betyr at bedrifta har forteneste, medan ein negativ verdi betyr tap. Dei xx-verdiane der O(x)=0O(x) = 0 blir kalla nullpunkt eller break-even-punkt - der inntektene er akkurat like store som kostnadene.

Kostnadsfunksjonar
Totalkostnad:
K(x)=faste kostnader+variable kostnaderK(x) = \text{faste kostnader} + \text{variable kostnader}

- Faste kostnader K(0)K(0): kostnader som ikkje er avhengige av produksjonsvolum (husleige, forsikring, lån)
- Variable kostnader V(x)=K(x)K(0)V(x) = K(x) - K(0): kostnader som aukar med produksjonen (råvarer, løn per eining)

Einingskostnad (gjennomsnittskostnad):
E(x)=K(x)xE(x) = \frac{K(x)}{x}

Vanlege kostnadsfunksjonstypar i S2:
- Lineær: K(x)=ax+bK(x) = ax + b (konstant einingskostnad for variable kostnader)
- Kvadratisk: K(x)=ax2+bx+cK(x) = ax^2 + bx + c (aukande marginalkostnad)
- Kubisk: K(x)=ax3+bx2+cx+dK(x) = ax^3 + bx^2 + cx + d (S-forma kostnadsforløp med stordriftsfordelar og -ulemper)

Inntekt og overskot
Totalinntekt:
I(x)=p(x)xI(x) = p(x) \cdot x

der p(x)p(x) er prisen per eining. Viss prisen er fast: I(x)=pxI(x) = p \cdot x.
Viss etterspurnaden er lineær: p(x)=abxp(x) = a - bx, og I(x)=axbx2I(x) = ax - bx^2.

Overskotsfunksjon (profittfunksjon):
O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x)

Break-even (nullpunkt for overskotet):
O(x)=0O(x) = 0, altså I(x)=K(x)I(x) = K(x).

Bedrifta går med overskot når O(x)>0O(x) > 0, det vil seie når I(x)>K(x)I(x) > K(x).

📜Maksimalt overskot
Overskotet O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x) er maksimalt der:

O(x)=0I(x)K(x)=0I(x)=K(x)O'(x) = 0 \quad \Leftrightarrow \quad I'(x) - K'(x) = 0 \quad \Leftrightarrow \quad I'(x) = K'(x)

Altså: Overskotet er størst der grenseinntekta er lik marginalkostnaden.

Vi må sjekke at dette er eit maksimum:
O(x)<0I(x)<K(x)O''(x) < 0 \quad \Leftrightarrow \quad I''(x) < K''(x)

Grafisk tolking: Maksimalt overskot blir oppnådd der den vertikale avstanden mellom I(x)I(x) og K(x)K(x) er størst, med I(x)I(x) over K(x)K(x).

✏️Overskotsfunksjon med fast pris

Ei bedrift produserer ei vare med kostnadsfunksjon K(x)=0,01x30,9x2+30x+500K(x) = 0{,}01x^3 - 0{,}9x^2 + 30x + 500 kroner, der xx er talet på einingar. Vara blir selt til fast pris p=50p = 50 kroner per eining.

a) Finn overskotsfunksjonen O(x)O(x).
b) Finn break-even-punkta.
c) For kva for ein xx er overskotet størst?
d) Rekn ut det maksimale overskotet.

a) Overskotsfunksjon:

I(x)=50xI(x) = 50x

O(x)=I(x)K(x)=50x(0,01x30,9x2+30x+500)O(x) = I(x) - K(x) = 50x - (0{,}01x^3 - 0{,}9x^2 + 30x + 500)
=0,01x3+0,9x2+20x500= -0{,}01x^3 + 0{,}9x^2 + 20x - 500

b) Break-even:

O(x)=0O(x) = 0, altså 0,01x3+0,9x2+20x500=0-0{,}01x^3 + 0{,}9x^2 + 20x - 500 = 0.

Med CAS eller numerisk løysing finn vi: x15,0x \approx 15{,}0 og x75,1x \approx 75{,}1.

Bedrifta går med overskot for x(15,75)x \in (15, 75) (tilnærma).

c) Maksimalt overskot:

O(x)=0,03x2+1,8x+20=0O'(x) = -0{,}03x^2 + 1{,}8x + 20 = 0

0,03x21,8x20=00{,}03x^2 - 1{,}8x - 20 = 0

Kvadratisk formel: x=1,8±3,24+2,40,06=1,8±5,640,06\displaystyle x = \frac{1{,}8 \pm \sqrt{3{,}24 + 2{,}4}}{0{,}06} = \frac{1{,}8 \pm \sqrt{5{,}64}}{0{,}06}

x=1,8+2,3750,0669,6(vi forkastar den negative løysinga)x = \frac{1{,}8 + 2{,}375}{0{,}06} \approx 69{,}6 \quad \text{(vi forkastar den negative løysinga)}

O(x)=0,06x+1,8O''(x) = -0{,}06x + 1{,}8. O(69,6)=0,0669,6+1,8=2,38<0O''(69{,}6) = -0{,}06 \cdot 69{,}6 + 1{,}8 = -2{,}38 < 0 ✓ (maksimum)

d) Maksimalt overskot:

O(69,6)0,01336697+0,94844+2069,6500O(69{,}6) \approx -0{,}01 \cdot 336697 + 0{,}9 \cdot 4844 + 20 \cdot 69{,}6 - 500
3367+4360+13925001885 kroner\approx -3367 + 4360 + 1392 - 500 \approx 1885 \text{ kroner}

✏️Overskot med lineær etterspurnad

Ei bedrift har kostnadsfunksjonen K(x)=x2+20x+400K(x) = x^2 + 20x + 400 og etterspurnadsfunksjonen p(x)=100xp(x) = 100 - x.

a) Finn inntektsfunksjonen og overskotsfunksjonen.
b) Finn break-even-punkta.
c) Finn det produksjonsnivået som gir størst overskot, og rekn ut overskotet.

a) Funksjonar:

I(x)=p(x)x=(100x)x=100xx2I(x) = p(x) \cdot x = (100 - x)x = 100x - x^2

O(x)=I(x)K(x)=(100xx2)(x2+20x+400)=2x2+80x400O(x) = I(x) - K(x) = (100x - x^2) - (x^2 + 20x + 400) = -2x^2 + 80x - 400

b) Break-even:

2x2+80x400=0-2x^2 + 80x - 400 = 0

x240x+200=0x^2 - 40x + 200 = 0

x=40±16008002=40±8002=20±102\displaystyle x = \frac{40 \pm \sqrt{1600 - 800}}{2} = \frac{40 \pm \sqrt{800}}{2} = 20 \pm 10\sqrt{2}

x1=201025,9x_1 = 20 - 10\sqrt{2} \approx 5{,}9 og x2=20+10234,1x_2 = 20 + 10\sqrt{2} \approx 34{,}1

Bedrifta går med overskot for x(5,9, 34,1)x \in (5{,}9, \ 34{,}1).

c) Maksimalt overskot:

O(x)=4x+80=0x=20O'(x) = -4x + 80 = 0 \Rightarrow x = 20

O(x)=4<0O''(x) = -4 < 0 ✓ (maksimum)

O(20)=2400+8020400=800+1600400=400O(20) = -2 \cdot 400 + 80 \cdot 20 - 400 = -800 + 1600 - 400 = 400 kroner.

Prisen ved optimalt volum: p(20)=10020=80p(20) = 100 - 20 = 80 kroner per eining.

✏️Einingskostnad og lønsemd

Ei bedrift har K(x)=0,5x2+10x+200K(x) = 0{,}5x^2 + 10x + 200 og sel vara til fast pris p=40p = 40 kroner per eining.

a) Finn einingskostnaden E(x)E(x) og avgjer for kva for ein xx han er minst.
b) Er bedrifta lønsam ved minimum einingskostnad? Grunngi svaret.

a) Einingskostnad:

E(x)=K(x)x=0,5x+10+200xE(x) = \frac{K(x)}{x} = 0{,}5x + 10 + \frac{200}{x}

E(x)=0,5200x2=0x2=400x=20E'(x) = 0{,}5 - \frac{200}{x^2} = 0 \quad \Rightarrow \quad x^2 = 400 \quad \Rightarrow \quad x = 20

E(20)=10+10+10=30 kr/einingE(20) = 10 + 10 + 10 = 30 \text{ kr/eining}

b) Lønsemd:

Ved x=20x = 20 er einingskostnaden E(20)=30E(20) = 30 kr, som er lågare enn prisen p=40p = 40 kr.

Overskot per eining: pE(20)=4030=10p - E(20) = 40 - 30 = 10 kr/eining.

Totalt overskot: O(20)=4020K(20)=800(200+200+200)=800600=200O(20) = 40 \cdot 20 - K(20) = 800 - (200 + 200 + 200) = 800 - 600 = 200 kr.

Ja, bedrifta er lønsam. Den minimale einingskostnaden (30 kr) er lågare enn salsprisen (40 kr), så bedrifta tener pengar.

📝Oppgave 1

Løys oppgåvene:

a

Ei bedrift har K(x)=3x+100K(x) = 3x + 100 og sel vara til p=8p = 8 kr per eining. Finn overskotsfunksjonen O(x)O(x).

b

Finn break-even-punktet. Kva betyr det?

c

Kva er overskotet ved sal av 50 einingar?

📝Oppgave 2

Løys oppgåvene:

a

Ei bedrift har K(x)=0,5x2+5x+200K(x) = 0{,}5x^2 + 5x + 200 og I(x)=35xI(x) = 35x. Finn overskotsfunksjonen.

b

Finn det produksjonsvolumet som gir størst overskot.

c

Rekn ut det maksimale overskotet.

📝Oppgave 3

Løys oppgåvene:

a

Ei bedrift har K(x)=2x2+10x+800K(x) = 2x^2 + 10x + 800 og etterspurnadsfunksjonen p(x)=90xp(x) = 90 - x. Finn I(x)I(x) og O(x)O(x).

b

Finn break-even-punkta (bruk diskriminanten).

c

Ei bedrift har K(x)=0,01x30,6x2+15x+300K(x) = 0{,}01x^3 - 0{,}6x^2 + 15x + 300 og fast pris p=25p = 25 kr. Finn det optimale produksjonsvolumet ved å setje O(x)=0O'(x) = 0 (bruk CAS).

Oppsummering

- Overskotsfunksjonen: O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x)
- Break-even: O(x)=0O(x) = 0, der I(x)=K(x)I(x) = K(x)
- Maksimalt overskot: O(x)=0I(x)=K(x)O'(x) = 0 \Leftrightarrow I'(x) = K'(x), det vil seie grenseinntekt = marginalkostnad
- Einingskostnad: E(x)=K(x)x\displaystyle E(x) = \frac{K(x)}{x}. Bedrifta er lønsam når p>E(x)p > E(x) (prisen er større enn einingskostnaden)
- Grafisk viser den vertikale avstanden mellom II og KK overskotet

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.