8.6 Kostnad, inntekt og overskudd
Kostnadsfunksjoner, inntektsfunksjoner, O(x)=I(x)-K(x), break-even og enhetskostnad.
Overskot som mål for lønsemd
Ei bedrift ønskjer å tene pengar. For å analysere lønsemda treng vi tre sentrale funksjonar:
- Kostnadsfunksjonen : totale kostnader ved å produsere einingar
- Inntektsfunksjonen : totale inntekter ved å selje einingar
- Overskotsfunksjonen : skilnaden mellom inntekter og kostnader
Overskotet er det som står att etter at alle kostnader er dekte:
Ein positiv verdi av betyr at bedrifta har forteneste, medan ein negativ verdi betyr tap. Dei -verdiane der blir kalla nullpunkt eller break-even-punkt - der inntektene er akkurat like store som kostnadene.
- Faste kostnader : kostnader som ikkje er avhengige av produksjonsvolum (husleige, forsikring, lån)
- Variable kostnader : kostnader som aukar med produksjonen (råvarer, løn per eining)
Einingskostnad (gjennomsnittskostnad):
Vanlege kostnadsfunksjonstypar i S2:
- Lineær: (konstant einingskostnad for variable kostnader)
- Kvadratisk: (aukande marginalkostnad)
- Kubisk: (S-forma kostnadsforløp med stordriftsfordelar og -ulemper)
der er prisen per eining. Viss prisen er fast: .
Viss etterspurnaden er lineær: , og .
Overskotsfunksjon (profittfunksjon):
Break-even (nullpunkt for overskotet):
, altså .
Bedrifta går med overskot når , det vil seie når .
Altså: Overskotet er størst der grenseinntekta er lik marginalkostnaden.
Vi må sjekke at dette er eit maksimum:
Grafisk tolking: Maksimalt overskot blir oppnådd der den vertikale avstanden mellom og er størst, med over .
Ei bedrift produserer ei vare med kostnadsfunksjon kroner, der er talet på einingar. Vara blir selt til fast pris kroner per eining.
a) Finn overskotsfunksjonen .
b) Finn break-even-punkta.
c) For kva for ein er overskotet størst?
d) Rekn ut det maksimale overskotet.
b) Break-even:
, altså .
Med CAS eller numerisk løysing finn vi: og .
Bedrifta går med overskot for (tilnærma).
c) Maksimalt overskot:
Kvadratisk formel:
. ✓ (maksimum)
d) Maksimalt overskot:
Ei bedrift har kostnadsfunksjonen og etterspurnadsfunksjonen .
a) Finn inntektsfunksjonen og overskotsfunksjonen.
b) Finn break-even-punkta.
c) Finn det produksjonsnivået som gir størst overskot, og rekn ut overskotet.
b) Break-even:
og
Bedrifta går med overskot for .
c) Maksimalt overskot:
✓ (maksimum)
kroner.
Prisen ved optimalt volum: kroner per eining.
Ei bedrift har og sel vara til fast pris kroner per eining.
a) Finn einingskostnaden og avgjer for kva for ein han er minst.
b) Er bedrifta lønsam ved minimum einingskostnad? Grunngi svaret.
b) Lønsemd:
Ved er einingskostnaden kr, som er lågare enn prisen kr.
Overskot per eining: kr/eining.
Totalt overskot: kr.
Ja, bedrifta er lønsam. Den minimale einingskostnaden (30 kr) er lågare enn salsprisen (40 kr), så bedrifta tener pengar.
Løys oppgåvene:
Ei bedrift har og sel vara til kr per eining. Finn overskotsfunksjonen .
Finn break-even-punktet. Kva betyr det?
Kva er overskotet ved sal av 50 einingar?
Løys oppgåvene:
Ei bedrift har og . Finn overskotsfunksjonen.
Finn det produksjonsvolumet som gir størst overskot.
Rekn ut det maksimale overskotet.
Løys oppgåvene:
Ei bedrift har og etterspurnadsfunksjonen . Finn og .
Finn break-even-punkta (bruk diskriminanten).
Ei bedrift har og fast pris kr. Finn det optimale produksjonsvolumet ved å setje (bruk CAS).
Oppsummering
- Overskotsfunksjonen:
- Break-even: , der
- Maksimalt overskot: , det vil seie grenseinntekt = marginalkostnad
- Einingskostnad: . Bedrifta er lønsam når (prisen er større enn einingskostnaden)
- Grafisk viser den vertikale avstanden mellom og overskotet
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.