Tilbake
7.4
Residualanalyse

7.4 Residualanalyse

Bruk residualer og residualplott til å vurdere modellkvalitet og avgjøre når en annen modelltype bør prøves.

50 min
17 oppgaver
ResidualResidualplottModellvurderingUteliggere
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 17 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Kvifor er ikkje R2R^2 åleine nok?

I 7.1 brukte vi R2R^2 til å seie kor godt regresjonslinja passar. Ein høg R2R^2 ser fin ut, men fortel ikkje heile historia. To datasett kan ha same R2R^2, men det eine kan likevel vere håplaust dårleg modellert.

For å vere sikre på at modellen er god, må vi sjå på residuala — avvika mellom det vi observerte og det modellen seier.

Residual
For ein regresjonsmodell y^=ax+b\hat{y} = ax + b er residualet for observasjon ii:

ei=yiy^ie_i = y_i - \hat{y}_i

- ei>0e_i > 0: punktet ligg over modellen (modellen undervurderer)
- ei<0e_i < 0: punktet ligg under modellen (modellen overvurderer)
- ei=0e_i = 0: punktet ligg nøyaktig på modellen

For regresjonslinja er alltid ei=0\sum e_i = 0 — overskot og underskot kansellerer kvarandre.

Ein god regresjonsmodell har residual som

- ligg tilfeldig spreidde rundt null,
- har omtrent same spreiing for små og store xx-verdiar,
- ikkje viser noko systematisk mønster (ingen kurvatur, inga trakt, inga bølgje).

Viss residuala viser eit mønster, tyder det at modellen ikkje har fanga opp alt som ligg i dataene. Då bør vi prøve ein annan modelltype.

Residualplott

Eit residualplott er eit diagram der vi teiknar residualet eie_i langs den vertikale aksen, og anten xix_i eller y^i\hat{y}_i langs den horisontale aksen.

Vi teiknar òg ei horisontal linje gjennom e=0e = 0 for å sjå avstandane tydelegare.

1. Tilfeldig sky rundt null — modellen passar godt. Inga handling nødvendig.

2. U-form eller boge — den lineære modellen manglar kurvatur. Prøv andregrads-, eksponentiell eller potensmodell.

3. Trakt (vifteform) — spreiinga er ujamn. Lågare x-verdiar gir små residual, høgare x-verdiar gir store. Vurder om yy bør transformerast (lny\ln y) eller om modelltypen er feil.

4. Eit fåtal punkt med svært store residual — uteliggjarar. Sjekk om det er målefeil i datasettet, eller om punktet er ein reell avvikande observasjon.

✏️Eksempel 1: Rekne ut residual

For datasettet (1,9),(2,11),(3,14),(4,16),(5,21),(6,24)(1, 9), (2, 11), (3, 14), (4, 16), (5, 21), (6, 24) er regresjonslinja y^=3x+5,5\hat{y} = 3x + 5{,}5.

Rekn ut residuala og vurder om ein lineær modell passar.

Tabell over y^i\hat{y}_i og eie_i:

xix_iyiy_iy^i\hat{y}_ieie_i
198{,}50{,}5
21111{,}50,5-0{,}5
31414{,}50,5-0{,}5
41617{,}51,5-1{,}5
52120{,}50{,}5
62423{,}50{,}5

Residuala er små og byter forteikn (+,,,,+,++, -, -, -, +, +). Det er ikkje eit tydeleg systematisk mønster, og ei=0\sum e_i = 0 som venta. Lineær modell passar godt.
✏️Eksempel 2: Når residuala avslører at modellen er feil

Ein forskar tilpassar ein lineær modell y^=4x+2\hat{y} = 4x + 2 til datasettet:

xx123456
yy5712182738

Rekn ut residuala og vurder modellen.

Tabell:

xxyyy^\hat{y}e=yy^e = y - \hat{y}
1561-1
27103-3
312142-2
418180
527225
6382612

Residuala har eit systematisk mønster: store negative for små xx, store positive for store xx. Plottet ville vist ei tydeleg U-/boge-form.
R2R^2 kan likevel vere ganske høg (0,9\approx 0{,}9) fordi den lineære trenden fangar noko. Men residuala avslører at ein andregrads- eller eksponentiell modell ville passe betre.
Konklusjon: Den lineære modellen blir forkasta til fordel for ikkje-lineær.
✏️Eksempel 3: Uteliggjar i eit datasett

Eit datasett over månadleg straumforbruk og utetemperatur gir éin observasjon med residual på 15,0-15{,}0 kWh, medan alle andre residual ligg mellom 2-2 og +2+2 kWh.

Korleis bør dette handterast?

Residualet er svært stort samanlikna med dei andre — observasjonen er ein uteliggjar.

Praktisk handtering:

1. Sjekk dataene. Er det ein målefeil eller skrivefeil? Var det ein spesiell månad (ferie, straumstans, ny målar)?
2. Viss målefeil: rett opp eller fjern observasjonen, og køyr regresjonen på nytt.
3. Viss reell, men spesiell hending: dokumenter henne, men vurder å halde henne utanfor modellen — og forklar valet i rapporten.
4. Viss du ikkje veit: rapporter resultat både med og utan uteliggjaren slik at lesaren ser effekten.

Uteliggjarar må aldri fjernast berre fordi dei er ubehagelege. Grunngi alltid valet.

GeoGebra har innebygd støtte for residual:

1. Skriv inn punkta som ei liste, t.d. data = {(1,9),(2,11),(3,14),(4,16),(5,21),(6,24)}.
2. Lag regresjonslinja: f = FitLine(data).
3. Rekn ut residuala: Residualer = Sequence(y(Element(data, k)) - f(x(Element(data, k))), k, 1, Length(data)).
4. Lag residualpunkt: Sequence((x(Element(data, k)), Element(Residualer, k)), k, 1, Length(data)).
5. Teikn e=0e = 0-linja som referanse.

I Excel: legg til ei kolonne =B2-(SLOPE*A2+INTERCEPT) og lag spreiingsplott av residuala mot xx.

I Python: residuals = y - (a*x + b) og plt.scatter(x, residuals).

📝Oppgave 1

For datasettet (1,4),(2,6),(3,9),(4,11),(5,14)(1, 4), (2, 6), (3, 9), (4, 11), (5, 14) er regresjonslinja y^=2,5x+1,3\hat{y} = 2{,}5x + 1{,}3.

a

Rekn ut residuala for alle fem punkt.

b

Verifiser at ei0\sum e_i \approx 0.

c

Vurder om modellen passar.

📝Oppgave 2

Ein lineær modell y^=0,8x+50\hat{y} = 0{,}8x + 50 er tilpassa til kroppshøgd og skostorleik. For ein person med x=175x = 175 cm er y=42y = 42.

a

Kva er y^\hat{y}?

b

Kva er residualet?

c

Kva fortel det enorme residualet oss?

📝Oppgave 3

Eit residualplott viser at residuala er små for xx-verdiar mellom 0 og 10, men aukar jamt med xx heilt opp til e30|e| \approx 30 ved x=50x = 50. Kva fortel dette?

📝Oppgave 4

To modellar for same datasett gir:

- Modell A: lineær, R2=0,94R^2 = 0{,}94, residualplott viser tydeleg U-form.
- Modell B: andregrad, R2=0,91R^2 = 0{,}91, residualplott er tilfeldig spreidd.

Kva for ein modell bør føretrekkjast?

📝Oppgave 5

Tabellen viser SSB-data for prisindeks for nye einebustader (2015 = 100):

År20152017201920212023
Indeks100110117132138

Ei lineær regresjonslinje (med t=t = år etter 2015) er y^=4,9t+100,2\hat{y} = 4{,}9t + 100{,}2.

a

Rekn ut residuala.

b

Er det noko systematisk mønster?

c

Kva slags reelle hendingar i 2020–2021 kunne forklart avviket?

📝Oppgave 6

Ei gruppe elevar har samla inn data om talet på kundar per dag og inntekter. Regresjonsmodellen y^=250x+1200\hat{y} = 250x + 1200 gir R2=0,88R^2 = 0{,}88. Når dei teiknar residualplottet ser dei eit tydeleg U-forma mønster.

Kva skal dei gjere, og korleis kan dei grunngi det i prosjektrapporten?

📝Oppgave 7
For ein regresjonsmodell på eit datasett med n=8n = 8 punkt er residuala:

0,3, 0,1, 0,2, 0,4, 0,1, 0,3, 0,5, 0,3-0{,}3,\ 0{,}1,\ -0{,}2,\ 0{,}4,\ -0{,}1,\ 0{,}3,\ -0{,}5,\ 0{,}3

a

Rekn ut ei\sum e_i og kontroller at modellen er tilpassa korrekt.

b

Rekn ut SSres=ei2\text{SS}_{\text{res}} = \sum e_i^2.

c

Viss SStot=8,2\text{SS}_{\text{tot}} = 8{,}2, finn R2R^2.

📝Oppgave 8

Ein elev har tilpassa ein eksponentiell modell y^=501,05x\hat{y} = 50 \cdot 1{,}05^x til årleg BNP-vekst. Residualplottet viser ei lett bølgjeform rundt nullinja.

Kan modellen brukast til prediksjon? Drøft.

📝Oppgave 9

Du har gjennomført regresjon på eit reelt datasett om arbeidsløyse i Noreg frå SSB. R2=0,97R^2 = 0{,}97 for både ein lineær og ein eksponentiell modell. Korleis vel du mellom dei?

📝Oppgave 10

Ein klassekamerat påstår: «Viss R2>0,9R^2 > 0{,}9, er modellen alltid god nok til å bruke i ein samfunnsøkonomisk rapport.» Vurder denne påstanden.

📝Oppgave 11

Tabellen viser månadleg konsumprisindeks (KPI, 2015 = 100) i Noreg:

MånadJanMarMaiJulSepNov
KPI124125126127128129

Ein elev tilpassar y^=1,0t+124\hat{y} = 1{,}0t + 124 med tt som månadsnummer (Jan = 0, Mar = 2, Mai = 4 osv.).

a

Rekn ut residuala.

b

Kva slags mønster ser du?

c

Kva tyder dette på?

📝Oppgave 12

Drøftingsoppgåve: Kvifor er det viktig å presentere både R2R^2 og residualplott i ein samfunnsøkonomisk prosjektrapport, og ikkje berre velje talet som ser best ut?

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Residualet ei=yiy^ie_i = y_i - \hat{y}_i måler avviket mellom observasjon og modell for kvart datapunkt.
- Residualplott: Residuala mot xx. Ein god modell gir tilfeldig spreiing rundt null — systematiske mønster (U-form, trakt) avslører feil modellform eller ujamn varians.
- R2R^2 er ikkje nok: Høg R2R^2 kan skjule systematiske avvik; residualplottet ser det R2R^2 ikkje ser.
- Uteliggjarar: Punkt med store residual bør undersøkjast — er det målefeil eller reell variasjon?

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
Residualyiy^iy_i - \hat{y}_i
ResidualplottResidual plotta mot xx
UteliggjarPunkt med uvanleg stort residual
SSESummen av kvadrerte residual

Viktige formlar


- ei=yiy^ie_i = y_i - \hat{y}_i
- God modell: residual tilfeldig rundt 0
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.