EMK, FN-konvensjoner, Grunnloven kap. E og barnekonvensjonen.
Menneskerettar
Menneskerettar er grunnleggjande rettar som tilkjem alle menneske, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, etnisitet, religion eller andre kjenneteikn. Desse rettane er universelle – dei gjeld overalt og for alle.
Etter andre verdskrigen og Holocaust vart det internasjonale samfunnet samde om at statar ikkje fritt kan handsame borgarane sine som dei vil. Verdserklæringa til FN om menneskerettar (1948) slo fast at alle menneske er «fødde frie og med same menneskeverd og menneskerettar».
Menneskerettane er i dag verna på tre nivå:
- Internasjonalt: FN-konvensjonar (SP, ØSK, barnekonvensjonen m.fl.)
- Regionalt: Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
- Nasjonalt: Grunnlova kapittel E (§§ 92–113) og menneskerettsloven
Sentrale rettar i EMK:
- Art. 2 – Retten til liv
- Art. 3 – Forbod mot tortur og umenneskeleg handsaming
- Art. 5 – Retten til fridom og tryggleik
- Art. 6 – Retten til rettferdig rettargang
- Art. 8 – Retten til respekt for privat- og familieliv
- Art. 9 – Tanke-, samvits- og religionsfridom
- Art. 10 – Ytringsfridom
- Art. 14 – Forbod mot diskriminering
Borgarar som meiner at staten har krenkt rettane deira etter EMK, kan klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, etter at nasjonale rettsmiddel er uttømde.
Politiet avlyttar telefonsamtalane til journalisten Hilde utan at ho veit om det, fordi dei mistenkjer ei av kjeldene hennar for kriminalitet. Hilde oppdagar det og klagar. Kva EMK-artikkel er relevant?
Relevant artikkel: EMK artikkel 8 – Retten til respekt for privat- og familieliv. Artikkelen vernar mellom anna korrespondanse og kommunikasjon.
Vurdering: Telefonavlytting er eit inngrep i Hildes rett til privatliv etter EMK art. 8. Eit slikt inngrep er berre lovleg dersom tre vilkår er oppfylte:
1. Lovheimel – inngrepet må ha grunnlag i lov (straffeprosessloven kap. 16a om kommunikasjonskontroll)
2. Legitimt føremål – inngrepet må forfølgje eit legitimt føremål (til dømes kriminalitetsbekjemping)
3. Naudsynt i eit demokratisk samfunn – inngrepet må vere forholdsmessig
I tillegg: EMK art. 10 om ytringsfridom gir journalistar eit særleg vern for kjeldene sine. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i fleire saker slått fast at avlytting av journalistar for å avsløre kjelder er eit svært alvorleg inngrep i pressefridommen.
Konklusjon: Avlyttinga frå politiet kan krenkje både EMK art. 8 og art. 10. Hilde kan bringe saka inn for norske domstolar, og eventuelt klage til EMD i Strasbourg.
Kva skjer dersom ei norsk lov strir mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)?
FN-konvensjonar
FN har vedteke ei rekkje konvensjonar som vernar menneskerettane. Dei viktigaste er:
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar (SP, 1966) vernar mellom anna retten til liv, forbod mot tortur, ytringsfridom, religionsfridom, rettferdig rettargang og vern mot vilkårleg fengsling. SP er gjord til norsk lov gjennom menneskerettsloven.
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar (ØSK, 1966) vernar mellom anna retten til arbeid, utdanning, helse, bustad og ein tilfredsstillande levestandard. ØSK er også gjord til norsk lov gjennom menneskerettsloven.
Barnekonvensjonen til FN (1989) gir barn (under 18 år) eigne rettar. Sentrale prinsipp:
- Barnets beste (art. 3) – barnets beste skal vere eit grunnleggjande omsyn i alle avgjerder som vedkjem barn
- Retten til å bli høyrd (art. 12) – barn har rett til å uttale seg i saker som vedkjem dei
- Ikkje-diskriminering (art. 2) – alle barn har like rettar
- Retten til liv og utvikling (art. 6) – staten pliktar å sikre overleving og utvikling for barn
Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven og har forrang føre anna norsk lovgiving.
I ei barnefordelingssak ønskjer mor å flytte til Tromsø med dottera Emma (8 år), medan far bur i Oslo. Far motset seg flyttinga. Korleis er «barnets beste» relevant?
Rettsgrunnlag: Barneloven § 48 seier at avgjerder om foreldreansvar, fast bustad og samvær «først og fremst» skal rette seg etter det som er best for barnet. Barnekonvensjonen til FN art. 3 krev at barnets beste skal vere «eit grunnleggjande omsyn».
Vurdering av barnets beste:
Retten må gjere ei heilskapsvurdering der mellom anna følgjande moment er relevante:
- Tilknytinga til Emma til begge foreldra
- Risikoen for å miste kontakt med far ved flytting
- Emmas eige ønske (barnekonvensjonen art. 12 – barn har rett til å bli høyrde, og Emma er 8 år)
- Stabilitet og tryggleik i kvardagen
- Tilgang til skule, vener og fritidsaktivitetar
Barnets rett til å bli høyrd: Emma er 8 år. Etter barneloven § 31 skal barn over 7 år få uttale seg. Domstolen må snakke med Emma og leggje vekt på meininga hennar, tilpassa alder og modnad.
Konklusjon: Retten vil vurdere alle momenta samla og treffe den avgjerda som best tek vare på behova og interessene til Emma.
Kva inneber prinsippet om «barnets beste» i barnekonvensjonen til FN artikkel 3?
Grunnlova kapittel E – Menneskerettar
I 2014 vart Grunnlova revidert med eit eige menneskerettskapittel (kapittel E, §§ 92–113). Dette styrkte stillinga til menneskerettane i norsk rett ved å gi dei grunnlovs rang.
Sentrale føresegner i Grunnlova kapittel E:
- § 92 – Myndigheitene i staten skal respektere og sikre menneskerettane
- § 95 – Retten til rettferdig rettargang av ein uavhengig og upartisk domstol
- § 96 – Legalitetsprinsippet: ingen kan dømmast utan etter lov
- § 97 – Forbod mot tilbakeverkande lover
- § 98 – Likskap for lova og forbod mot usakleg forskjellsbehandling
- § 100 – Ytringsfridom
- § 102 – Retten til privatliv
- § 104 – Rettane til barn (barnets beste, rett til å bli høyrd)
- § 108 – Rettane til samane
- § 110 – Retten til arbeid og trygge arbeidsforhold
Direkte diskriminering: Ein person vert handsama dårlegare enn andre i ein tilsvarande situasjon, på grunn av eit verna kjenneteikn (til dømes kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsetjing, seksuell orientering).
Indirekte diskriminering: Ein tilsynelatande nøytral regel eller praksis som i praksis rammar ei bestemt gruppe uforholdsmessig hardt.
Rettsleg vern: Diskrimineringsvernet er nedfelt i:
- Grunnlova § 98 – likskap for lova og forbod mot usakleg forskjellsbehandling
- Likestillings- og diskrimineringsloven – forbyr diskriminering på grunnlag av kjønn, graviditet, etnisitet, religion, funksjonsnedsetjing, seksuell orientering, kjønnsidentitet og alder
- EMK art. 14 – forbod mot diskriminering i utøvinga av rettane i konvensjonen
- Arbeidsmiljøloven kap. 13 – forbod mot diskriminering i arbeidsforhold
Diskrimineringsnemnda er eit uavhengig forvaltningsorgan som handsamar klager om diskriminering. Nemnda kan fatte bindande vedtak og ileggje oppreisingserstatning.
Fatima søkjer jobb som resepsjonist på eit hotell. Ho er best kvalifisert av alle søkjarane, men får avslag. Hotellet innrømmer i etterkant at dei ikkje ønskte ein tilsett med hijab i resepsjonen. Føreligg det diskriminering?
Rettsgrunnlag: Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av religion. Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr diskriminering ved tilsetjing.
Vurdering:
Fatima var best kvalifisert, men fekk avslag fordi ho bruker hijab. Hijab er eit religiøst plagg. Grunngivinga til hotellet er direkte knytt til religionen til Fatima.
Dette er direkte diskriminering – Fatima vert handsama dårlegare enn andre søkjarar i ein tilsvarande situasjon, utelukkande på grunn av eit verna kjenneteikn (religion).
Unntak? Forskjellsbehandling er berre lovleg dersom ho har eit «sakleg føremål», er «naudsynt» og ikkje er «uforholdsmessig inngripande» (likestillings- og diskrimineringsloven § 9). Eit ønske om ikkje å ha tilsette med hijab i resepsjonen er ikkje eit sakleg føremål.
Konklusjon: Hotellet har brote forbodet mot diskriminering. Fatima kan klage til Diskrimineringsnemnda og krevje erstatning og oppreising.
Forklar skilnaden mellom direkte og indirekte diskriminering. Gi eitt døme på kvar.
Oppsummering
- Menneskerettar er universelle rettar som tilkjem alle menneske, verna på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå.
- EMK er gjord til norsk lov og har forrang føre anna lovgiving. Borgarar kan klage til EMD i Strasbourg.
- FN-konvensjonane (SP, ØSK, barnekonvensjonen) er inkorporerte i norsk rett gjennom menneskerettsloven.
- Barnekonvensjonen gir barn eigne rettar, der prinsippet om barnets beste og retten til å bli høyrd er sentrale.
- Grunnlova kapittel E (2014) gir menneskerettane grunnlovs rang i norsk rett.
- Diskriminering (direkte og indirekte) er forbode etter likestillings- og diskrimineringsloven, EMK art. 14 og Grunnlova § 98.
Lag ei oversikt over dei tre nivåa menneskerettane er verna på (internasjonalt, regionalt, nasjonalt). Skriv minst eitt døme på ein rett og ei tilhøyrande føresegn for kvart nivå.
Ein kommune innfører forbod mot tigging i sentrum. Ei gruppe romfolk som livnærer seg ved tigging, meiner forbodet er diskriminerande og i strid med menneskerettane. Drøft om forbodet kan vere i strid med EMK art. 8 (retten til privatliv), EMK art. 14 (forbod mot diskriminering) og/eller Grunnlova § 98 (likskap for lova). Vurder også om det kan finnast saklege grunnar for forbodet.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.