Rettens funksjon i samfunnet, rettsregler og rettsnormer.
Kva er rett?
Tenk deg eit samfunn heilt utan reglar. Kven avgjer kven som eig kva? Kva skjer dersom nokon stel frå deg? Korleis kan du vite kva som er lov og kva som er forbode?
Retten er det systemet av reglar som regulerer forholdet mellom menneske i eit samfunn, og mellom menneske og staten. Retten fyller tre hovudfunksjonar:
- Ordne – skape føreseielegheit og orden i samfunnet
- Verne – verne rettane og fridommane til den enkelte
- Fordele – fordele gode, byrder og ansvar mellom borgarane
Rettssystemet gjer det mogleg for oss å leve saman på ein fredeleg og organisert måte. Utan rett ville viljen til den sterkaste rå.
Døme: straffeloven § 321 (tjuveri), vegtrafikkloven § 5 (fartsavgrensingar), avtaleloven § 1 (avtalefridom).
Døme: å helse på naboen, å halde lovnader overfor vener, å hjelpe eldre over vegen.
Martin lovar kompisen sin at han skal hjelpe han med å flytte laurdag. Når laurdagen kjem, vel Martin å sove lenge i staden. Har Martin brote ein rettsregel eller ein moralregel?
Ein uformell lovnad mellom vener om å hjelpe til med flytting er ikkje ein juridisk bindande avtale. Det finst ingen skriftleg kontrakt, og det er heller ikkje tale om ein avtale i avtaleloven sin forstand.
Martin har brote ein moralregel. Vennen kan bli skuffa og sur, men han kan ikkje saksøkje Martin eller krevje erstatning. Den sosiale sanksjonen er at Martin kanskje misser tillit i vennegruppa.
Hadde Martin derimot inngått avtale med eit flyttebyrå, ville det vore ein rettsleg bindande kontrakt etter avtaleloven § 1 – og brot kunne medført erstatningskrav.
Kva er hovudskilnaden mellom rettsreglar og moralreglar?
Gi to døme på handlingar som er brot på både ein rettsregel og ein moralregel, og eitt døme på ei handling som bryt ein moralregel men ikkje ein rettsregel. Grunngi svara dine.
Positiv rett og naturrett
Gjennom historia har filosofar og juristar diskutert kvar retten kjem frå. To hovudretningar har dominert debatten:
Positiv rett (rettspositivisme) hevdar at retten er det som faktisk er vedteke av lovgivande myndigheit. Retten er menneskeskapt og kan endrast av menneske. Ei lov er gyldig fordi ho er vedteken i rett form, uavhengig av om ho er «rettferdig».
Naturrett hevdar at det finst overordna rettar som gjeld uavhengig av kva menneske vedtek. Tilhengarane av naturretten meiner at ei lov som strir mot grunnleggjande menneskerettar, ikkje kan reknast som gyldig rett.
Debatten mellom desse retningane vart særleg aktuell etter andre verdskrigen. Nazistane hadde vedteke lover som tillét folkemord – men var desse lovene «rett» berre fordi dei var formelt vedtekne? Naturrettstenkjarar svara nei: lover som bryt med grunnleggjande menneskeverd, er ikkje gyldig rett.
Ifølgje naturrettstradisjonen: Kan ei lov som er formelt vedteken av Stortinget, likevel vere ugyldig?
Offentleg rett og privatrett
Rettssystemet vert tradisjonelt delt i to hovudområde:
Offentleg rett regulerer forholdet mellom staten/det offentlege og den enkelte borgaren, eller mellom offentlege organ. Døme:
- Strafferett – reglar om straff for lovbrot (straffeloven)
- Forvaltningsrett – reglar for offentleg forvaltning (forvaltningsloven)
- Statsrett – reglar om organiseringa av staten (Grunnlova)
- Skatterett – reglar om skatt og avgifter (skatteloven)
Privatrett regulerer forholdet mellom private partar (personar og bedrifter). Døme:
- Avtalerett – reglar om inngåing av avtalar (avtaleloven)
- Kjøpsrett – reglar om kjøp og sal (kjøpsloven)
- Erstatningsrett – reglar om erstatning for skade (skadeserstatningsloven)
- Arverett – reglar om arv (arveloven)
- Familierett – reglar om ekteskap og barn (ekteskapsloven, barneloven)
Skiljet mellom offentleg rett og privatrett har praktisk tyding. I offentleg rett kan staten bruke tvangsmiddel (til dømes fengsel), medan i privatrett må partane sjølve bringe saka inn for domstolane.
Kari kjøper ein mobiltelefon på nett som viser seg å vere defekt. Ho vil klage til seljaren. Er dette eit spørsmål innanfor offentleg rett eller privatrett?
Dette er eit spørsmål innanfor privatretten, nærare bestemt kjøpsretten. Her er det to private partar – Kari som kjøpar og nettbutikken som seljar – som er usamde om ein avtale.
Kari kan påberope seg forbrukerkjøpsloven § 15 (krav til vara) og § 26 (reklamasjon). Ho kan krevje retting, omlevering, prisavslag eller heving av kjøpet.
Hadde Kari derimot blitt svindla av seljaren, kunne det i tillegg blitt eit strafferettsleg spørsmål (offentleg rett) – då kan politiet etterforske saka etter straffeloven § 371 (bedrageri).
Oppsummering
- Retten er systemet av reglar i samfunnet som skal ordne, verne og fordele.
- Rettsreglar vert handheva av staten med tvang, medan moralreglar vert handheva gjennom sosiale reaksjonar.
- Positiv rett er menneskeskapt og vedteke av lovgivande myndigheit, medan naturrett byggjer på overordna rettar som står over menneskeskapt lov.
- Offentleg rett regulerer forholdet mellom stat og borgar, medan privatrett regulerer forholdet mellom private partar.
Lag ei oversikt (tabell eller liste) der du plasserer desse lovene i rett kategori – offentleg rett eller privatrett: straffeloven, kjøpsloven, skatteloven, arveloven, forvaltningsloven, ekteskapsloven. Grunngi kort for kvar.
Etter andre verdskrigen vart fleire nazistiske tenestemenn stilte for retten i Nürnberg. Dei forsvara seg med at dei «berre følgde lova». Drøft denne problemstillinga i lys av skiljet mellom positiv rett og naturrett. Kan ei lov som er formelt gyldig, likevel vere urettferdig? Bruk gjerne døme frå teksten.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.