1.1 Hva er rett?

Tenk deg et samfunn helt uten regler

Forestill deg at du våkner i en verden der ingen regler finnes. Hvem eier huset du bor i? Hvis naboen tar sykkelen din, hvem kan du klage til? Og hvis to mennesker er uenige, hvem avgjør hvem som har rett -- den sterkeste? I et slikt samfunn ville den med størst never, ikke den med best argument, bestemme.

Akkurat derfor finnes retten. Retten er det systemet av regler som styrer forholdet mellom mennesker i et samfunn, og mellom mennesker og staten. Vi pleier å si at retten fyller tre store funksjoner. Den skal ordne -- skape forutsigbarhet, slik at du vet hva som skjer i morgen. Den skal beskytte -- verne rettighetene og frihetene dine mot dem som vil krenke dem. Og den skal fordele -- dele goder, byrder og ansvar mellom oss som lever sammen.

Uten et slikt system ville fellesskapet rakne. Det er retten som gjør det mulig for millioner av mennesker, som aldri har møtt hverandre, å leve side om side på en fredelig og organisert måte. I dette kapittelet skal vi finne ut hva rett egentlig er -- og hvor den kommer fra.

Lov eller moral -- hva er forskjellen?

La oss starte med en konkret historie. Martin lover kompisen sin at han skal hjelpe til med flyttingen lørdag. Når lørdagen kommer, blir Martin liggende og sove. Vennen står alene med flyttekassene. Har Martin gjort noe ulovlig?

For å svare må vi skille mellom to slags regler. Rettsregler er regler som er vedtatt av en lovgivende myndighet, og som kan håndheves med tvang av staten. Bryter du dem, kan det vente bot, erstatningskrav eller fengsel. Tenk på straffeloven § 321 om tyveri, vegtrafikkloven § 5 om fartsgrenser, eller avtaleloven § 1 om avtalefrihet. Moralregler, derimot, er uskrevne normer for rett og galt som bygger på verdier, tradisjon og kultur. De håndheves ikke av staten, men gjennom sosiale reaksjoner: kritikk, skuffelse, utfrysing eller dårlig samvittighet. Å hilse på naboen eller hjelpe en eldre over veien er moralregler.

Tilbake til Martin. Et muntlig løfte mellom venner om flyttehjelp er ikke en juridisk bindende avtale -- det finnes ingen kontrakt i avtalelovens forstand. Martin har altså brutt en moralregel, ikke en rettsregel. Vennen kan bli sur og miste tillit til ham, men han kan ikke saksøke Martin eller kreve erstatning. Hadde Martin derimot inngått avtale med et profesjonelt flyttebyrå og latt være å betale, ville det vært en bindende kontrakt etter avtaleloven § 1 -- og da kunne det blitt et erstatningskrav. Det er nettopp statens evne til å håndheve med tvang som skiller en rettsregel fra en moralregel.

Hvor kommer retten fra? Strid mellom positiv rett og naturrett

Nå blir det filosofisk -- men hold ut, for dette spørsmålet har faktisk handlet om liv og død. I århundrer har jurister og filosofer kranglet om hvor retten egentlig kommer fra. To leirer har dominert.

Den ene leiren kaller vi positiv rett, eller rettspositivisme. Tilhengerne mener at retten rett og slett er det som er vedtatt av en lovgivende myndighet. Retten er menneskeskapt, og mennesker kan endre den. En lov er gyldig fordi den er vedtatt i riktig form -- ikke fordi den er «rettferdig». Den andre leiren heter naturrett. Naturrettstenkere mener at det finnes overordnede rettigheter som gjelder uansett hva mennesker måtte vedta. En lov som strider mot grunnleggende menneskeverd, er etter dette synet ikke gyldig rett i det hele tatt.

Dette virker kanskje som ordkløveri -- helt til du tenker på Nazi-Tyskland. Nazistene vedtok lover som tillot folkemord. Var disse lovene «rett» bare fordi de var formelt vedtatt? En ren rettspositivist måtte si: ja, dette var gjeldende rett i Tyskland. En naturrettstenker svarte: nei -- lover som bryter med grunnleggende menneskeverd, er ikke gyldig rett, uansett hvem som har skrevet dem. Etter andre verdenskrig fikk naturrettstenkningen fornyet kraft. FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 og den europeiske menneskerettskonvensjonen bygger nettopp på tanken om at visse rettigheter er universelle og står over nasjonal lovgivning.

To verdener: offentlig rett og privatrett

Rettssystemet er enormt, og for å holde orden deler juristene det tradisjonelt i to store områder. Skillet handler om hvem som står mot hvem.

Offentlig rett regulerer forholdet mellom staten og den enkelte borger, eller mellom offentlige organer. Her er staten alltid en part. Tenk på strafferett (regler om straff, straffeloven), forvaltningsrett (regler for offentlig saksbehandling, forvaltningsloven), statsrett (statens organisering, Grunnloven) og skatterett (skatteloven). Privatrett, derimot, regulerer forholdet mellom private parter -- altså mellom personer og bedrifter. Hit hører avtalerett (avtaleloven), kjøpsrett (kjøpsloven), erstatningsrett (skadeserstatningsloven), arverett (arveloven) og familierett (ekteskapsloven, barneloven).

La oss prøve å plassere et virkelig tilfelle. Kari kjøper en mobiltelefon på nett, og den er defekt. Hun vil klage til selgeren. Hvilket område er dette? Her står to private parter mot hverandre -- Kari som kjøper og nettbutikken som selger. Det er altså privatrett, nærmere bestemt kjøpsrett. Kari kan påberope seg forbrukerkjøpsloven og kreve retting, omlevering, prisavslag eller heving av kjøpet. Men la oss endre historien litt: hvis selgeren bevisst hadde lurt Kari og svindlet henne, ville det i tillegg blitt et strafferettslig spørsmål -- altså offentlig rett -- der politiet kunne etterforsket etter straffeloven § 371 om bedrageri. Skillet har en praktisk konsekvens: i offentlig rett kan staten bruke tvangsmidler som fengsel, mens i privatrett må partene selv bringe saken inn for domstolene.

Oppsummering

Vi startet med et samfunn uten regler og endte i en debatt om menneskeverd. Underveis har vi sett at retten er samfunnets system av regler som skal ordne, beskytte og fordele. Rettsregler skiller seg fra moralregler ved at de håndheves av staten med tvang, mens moralregler bare møtes med sosiale reaksjoner.

Vi har også sett at det finnes ulike syn på hvor retten kommer fra. Positiv rett mener at gyldig rett er det lovgiveren faktisk har vedtatt, mens naturretten hevder at noen rettigheter står over enhver menneskeskapt lov -- et syn som fikk fornyet styrke etter Nürnberg-prosessene og som ligger bak dagens menneskerettigheter. Til slutt delte vi rettssystemet i to: offentlig rett, der staten er part, og privatrett, der to private parter står mot hverandre. Med disse begrepene på plass har du fått et kart over hele faget.