Likviditetsgrad 1 og 2, arbeidskapital og kontantstrømanalyse.
Kva er likviditetsanalyse?
Likviditetsanalyse handlar om å vurdere evna til bedrifta til å betale forpliktingane sine etter kvart som dei forfell. Ei bedrift kan ha god lønnsemd, men likevel gå konkurs dersom ho manglar likvide midlar til å betale rekningar, løn og avdrag.
Likviditet dreier seg om det kortsiktige perspektivet: har bedrifta nok kontantar og lett omsetjelege eigedelar til å dekkje den kortsiktige gjelda? Dei viktigaste verktøya er:
- Likviditetsgrad 1 (LG1) – forholdet mellom omløpsmiddel og kortsiktig gjeld
- Likviditetsgrad 2 (LG2) – dei mest likvide omløpsmidla mot kortsiktig gjeld
- Arbeidskapital – bufferen mellom omløpsmiddel og kortsiktig gjeld
- Kontantstraumanalyse – oversikt over faktisk pengestraum inn og ut
Tommelfingerregelen er at LG1 bør vere minst 2, altså at omløpsmidla er dobbelt så store som den kortsiktige gjelda. Ein LG1 under 1 betyr at bedrifta har meir kortsiktig gjeld enn omløpsmiddel, noko som er eit faresignal.
Tommelfingerregelen er at LG2 bør vere minst 1. LG2 blir òg kalla «acid test» eller «quick ratio» og gir eit strengare bilete av betalingsevna enn LG1.
Positiv arbeidskapital betyr at ein del av omløpsmidla er finansiert med langsiktig kapital, noko som gir ein buffer. Negativ arbeidskapital er eit faresignal og betyr at kortsiktig gjeld finansierer delar av anleggsmidla.
Medan likviditetsgrad 1 og 2 gir eit augneblinksbilete av balansen, viser kontantstraumanalysen den faktiske pengestraumen gjennom året. Han blir delt inn i tre hovudområde:
1. Kontantstraum frå drift
Pengar som kjem inn og ut gjennom den daglege verksemda: innbetalingar frå kundar, utbetalingar til leverandørar, løn og avgifter. Dette er den viktigaste kjelda til likviditet.
2. Kontantstraum frå investeringar
Kjøp og sal av anleggsmiddel (maskiner, eigedom, aksjar). Investeringar gir normalt negativ kontantstraum på kort sikt, men skal generere avkastning over tid.
3. Kontantstraum frå finansiering
Opptak og nedbetaling av lån, emisjonar og utbyte. Netto finansiering viser om bedrifta blir tilført eller tappa for kapital.
Ei sunn bedrift har positiv kontantstraum frå drift som finansierer investeringar og gjeldsnedbetaling.
Vestland Bygg AS har følgjande balansedata per 31.12:
| Post | Beløp (kr) |
|---|---|
| Bankinnskot | 450 000 |
| Kundefordringar | 1 200 000 |
| Varelager | 800 000 |
| Andre omløpsmiddel | 150 000 |
| Kortsiktig gjeld | 1 300 000 |
Rekn ut LG1, LG2 og arbeidskapital.
LG1:
LG2:
Arbeidskapital:
Tolking: LG1 = 2,0 er akkurat på tommelfingerregelen. LG2 = 1,38 er over minstekravet på 1. Arbeidskapitalen er positiv med 1,3 mill. kr, noko som gir ein rimeleg buffer. Samla sett har bedrifta tilfredsstillande likviditet.
Likviditetsgrad 1 og 2 er augneblinksbilete basert på balansen på ein bestemt dato. Dei seier ingenting om kva som skjer dagen etter. Store innbetalingar eller utbetalingar like etter balansedagen kan endre biletet dramatisk. Derfor bør likviditetsgradene alltid supplerast med ein kontantstraumanalyse og likviditetsbudsjett.
Ei bedrift har omløpsmiddel på 3 000 000 kr, varelager på 1 000 000 kr og kortsiktig gjeld på 2 000 000 kr. Kva er LG2?
Kystfisk AS har følgjande balansedata:
| Post | 01.01 | 31.12 |
|---|---|---|
| Bankinnskot | 300 000 | 180 000 |
| Kundefordringar | 900 000 | 1 400 000 |
| Varelager | 600 000 | 750 000 |
| Kortsiktig gjeld | 1 000 000 | 1 500 000 |
Rekn ut LG1 og LG2 per 31.12.
Rekn ut arbeidskapitalen per 01.01 og 31.12. Kommenter utviklinga.
Kva er det viktigaste faresignalet i ein kontantstraumanalyse?
Forklar kvifor ei bedrift med god lønnsemd likevel kan ha likviditetsproblem. Gi to konkrete eksempel.
Drøft veikskapar ved å berre bruke likviditetsgrad 1 og 2 som mål på betalingsevne. Kva tilleggsinformasjonar bør du sjå på?
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.