Beregning av alminnelig inntekt, skattemessige avskrivninger og permanente/midlertidige forskjeller.
Skattlegging av føretak
Aksjeselskap og andre føretak betaler skatt på den alminnelege inntekta si. Skattesatsen for selskap er 22 %. I dette kapittelet ser vi på korleis skattepliktig inntekt blir rekna, kva for frådrag som gjeld, og korleis skattemessige avskrivingar skil seg frå rekneskapsmessige.
I dette kapittelet skal du lære:
- Kva alminneleg inntekt er og korleis ho blir rekna
- Skattemessige avskrivingar etter saldometoden
- Skilnader mellom rekneskapsmessig og skattemessig resultat
- Å rekne ut skattekostnaden for eit føretak
Frå rekneskapsmessig resultat til skattepliktig inntekt
Rekneskapsmessig resultat og skattepliktig inntekt er sjeldan identiske. Skilnadene kjem av at rekneskapsreglar og skattereglar behandlar einskilde postar ulikt.
Utrekningsmodell:
| Post | Beløp |
|---|---|
| Rekneskapsmessig resultat før skatt | + / − |
| + Ikkje-frådragsrettige kostnader | + |
| − Ikkje-skattepliktige inntekter | − |
| + Rekneskapsmessige avskrivingar | + |
| − Skattemessige avskrivingar | − |
| + / − Andre skilnader | + / − |
| = Alminneleg inntekt (skattepliktig) | = |
| × Skattesats 22 % | |
| = Betalbar skatt |
Permanente og mellombelse skilnader
Permanente skilnader er skilnader som aldri blir utlikna over tid:
- Representasjonskostnader (ikkje frådragsrettig skattemessig)
- Gåver til tilsette (avgrensa frådrag skattemessig)
- Bøter og forelegg (ikkje frådragsrettig)
- Skattefrie inntekter etter fritaksmetoden (aksjeutbytte mellom selskap)
Mellombelse skilnader er skilnader som blir utlikna over tid:
- Ulike avskrivingssatsar i rekneskap og skatt
- Ulik periodisering av inntekter og kostnader
- Skilnader i verdsetjing av eigedelar
Mellombelse skilnader gir opphav til utsett skatt (skattegjeld) eller utsett skattefordel (skattefordring) i balansen.
Saldogrupper og avskrivingssatsar
| Gruppe | Type driftsmiddel | Maks sats |
|---|---|---|
| a | Kontormaskiner o.l. | 30 % |
| b | Erverva goodwill | 20 % |
| c | Vogntog, lastebilar, bussar o.l. | 24 % |
| d | Personbilar, maskiner, inventar o.l. | 20 % |
| e | Skip, fartøy, riggar o.l. | 14 % |
| f | Fly, helikopter | 12 % |
| g | Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisitet | 5 % |
| h | Bygg og anlegg, hotell o.l. | 4 % |
| i | Forretningsbygg | 2 % |
| j | Tekniske installasjonar i forretningsbygg | 10 % |
Avskrivinga blir rekna av saldoverdien: Avskriving = Saldoverdi × Sats
Eit firma kjøper ei maskin (saldogruppe d, 20 %) for 500 000 kr. Rekn ut skattemessige avskrivingar for dei tre første åra.
- Saldoverdi 01.01: 500 000 kr
- Avskriving: 500 000 × 20 % = 100 000 kr
- Saldoverdi 31.12: 500 000 − 100 000 = 400 000 kr
År 2:
- Saldoverdi 01.01: 400 000 kr
- Avskriving: 400 000 × 20 % = 80 000 kr
- Saldoverdi 31.12: 400 000 − 80 000 = 320 000 kr
År 3:
- Saldoverdi 01.01: 320 000 kr
- Avskriving: 320 000 × 20 % = 64 000 kr
- Saldoverdi 31.12: 320 000 − 64 000 = 256 000 kr
Merk at avskrivingsbeløpet søkk for kvart år, i motsetnad til lineær avskriving.
Eit AS har rekneskapsmessig resultat før skatt på 1 200 000 kr. Rekneskapsmessige avskrivingar er 150 000 kr, skattemessige avskrivingar er 200 000 kr. Selskapet har representasjonskostnader på 30 000 kr (ikkje frådragsrettig). Rekn ut alminneleg inntekt og betalbar skatt.
| Post | Beløp |
|---|---|
| Rekneskapsmessig resultat før skatt | 1 200 000 |
| + Representasjonskostnader (permanent skilnad) | + 30 000 |
| + Rekneskapsmessige avskrivingar (tilbakeført) | + 150 000 |
| − Skattemessige avskrivingar | − 200 000 |
| = Alminneleg inntekt | 1 180 000 |
Betalbar skatt: 1 180 000 × 22 % = 259 600 kr
Representasjonskostnadene er ein permanent skilnad – dei er kostnadsførte i rekneskapen, men ikkje frådragsrettige skattemessig. Avskrivingsskilnaden (50 000 kr) er ein mellombels skilnad som blir utlikna over tid.
Fritaksmetoden inneber at aksjeselskap i hovudsak er fritekne for skatt på aksjeutbytte og gevinst ved sal av aksjar i andre selskap. Føremålet er å unngå kjedeskattlegging der same overskotet blir skattlagt fleire gonger gjennom ei eigarkjede. 3 % av friteke utbytte blir likevel tilbakeført som skattepliktig inntekt.
Kva er skattesatsen på alminneleg inntekt for aksjeselskap i Noreg?
Ei kontormaskin (saldogruppe a, 30 %) blir kjøpt for 80 000 kr. Rekn ut skattemessige avskrivingar og saldoverdi for dei fire første åra.
Eit AS har rekneskapsmessig resultat før skatt på 850 000 kr. Selskapet har bøter på 15 000 kr (ikkje frådragsrettig), rekneskapsmessige avskrivingar på 120 000 kr og skattemessige avskrivingar på 95 000 kr. Rekn ut alminneleg inntekt og betalbar skatt.
Kva er ein mellombels skilnad mellom rekneskap og skatt?
Forklar skilnaden mellom lineær avskriving (rekneskapsmessig) og saldoavskriving (skattemessig). Bruk eit driftsmiddel med kostpris 200 000 kr, levetid 5 år (lineært) og saldogruppe d (20 %) som døme, og vis avskrivingane for dei tre første åra med begge metodar.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Alminneleg inntekt er grunnlaget for føretaksskatt, rekna frå rekneskapsmessig resultat med justeringar
- Skattesatsen for selskap er 22 %
- Permanente skilnader (representasjon, bøter) blir aldri utlikna
- Mellombelse skilnader (avskrivingar) blir utlikna over tid
- Saldoavskriving gir avtakande avskrivingar basert på saldoverdien
- Driftsmiddel blir grupperte i saldogrupper a–j med ulike satsar
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.