Kontoplanens oppbygning, kontoklasser og kontovalg.
Kontoplan NS 4102
Ein kontoplan er sjølve ryggrada i bokføringa. Han gir ei systematisk oversikt over alle kontoane verksemda bruker, og gjer det mogleg å sortere og klassifisere transaksjonar på ein standardisert måte.
I Noreg blir Norsk Standard kontoplan NS 4102 brukt. Denne kontoplanen er delt inn i 8 kontoklassar, der kvart firesifra kontonummer gir presis informasjon om kva transaksjonen gjeld.
I dette kapittelet skal du lære:
- Korleis kontoplanen er bygd opp
- Kva dei 8 kontoklassane inneheld
- Korleis du vel rett konto for ulike transaksjonar
NS 4102 er organisert i 8 kontoklassar. Det første sifferet i kontonummeret angir kontoklassen:
| Klasse | Namn | Type | Eksempel |
|---|---|---|---|
| 1 | Eigedelar | Balanse | 1200 Maskiner, 1500 Kundefordringar, 1920 Bankinnskot |
| 2 | Eigenkapital og gjeld | Balanse | 2000 Eigenkapital, 2400 Leverandørgjeld, 2700 Skatt |
| 3 | Salsinntekter | Resultat | 3000 Salsinntekt, 3100 Sal handelsvarer |
| 4 | Varekostnad | Resultat | 4000 Innkjøp av varer, 4300 Innkjøp av underentr. |
| 5 | Lønskostnad | Resultat | 5000 Løn, 5400 Arbeidsgivaravgift |
| 6 | Andre driftskostnader | Resultat | 6300 Leige, 6800 Kontorutgifter, 6900 Telefon |
| 7 | Andre driftskostnader (forts.) | Resultat | 7000 Avskrivingar, 7700 Bankgebyr |
| 8 | Finanspostar | Resultat | 8040 Renteinntekt, 8150 Rentekostnad |
Kontoklasse 1-2 går til balansen og kontoklasse 3-8 går til resultatrekneskapen.
Eit firesifra kontonummer gir mykje informasjon. Til dømes tyder konto 1920:
- 1 = Kontoklasse 1 (eigedelar)
- 19 = Kontogruppe 19 (bankinnskot, kontantar)
- 192 = Underkategori (bankinnskot)
- 1920 = Spesifikk konto (bankinnskot, driftskonto)
Jo fleire siffer du les, dess meir presis blir klassifiseringa.
Kontoklasse 1: Eigedelar
Kontoklasse 1 inneheld alt bedrifta eig. Kontoane er sorterte etter likviditet:
Anleggsmidlar (1000-1299):
- 1000-1099: Immaterielle eigedelar (goodwill, patent)
- 1100-1199: Tomter og bygningar
- 1200-1299: Maskiner og inventar
Omløpsmidlar (1300-1999):
- 1400-1499: Varelager
- 1500-1599: Kundefordringar
- 1900-1999: Bankinnskot og kontantar
Kontoklasse 2: Eigenkapital og gjeld
Kontoklasse 2 viser korleis eigedelane er finansierte:
Eigenkapital (2000-2099):
- 2000: Aksjekapital / eigenkapital
Langsiktig gjeld (2100-2299):
- 2200: Pantegjeld (banklån)
Kortsiktig gjeld (2300-2999):
- 2400: Leverandørgjeld
- 2700: Skuldige offentlege avgifter (mva, skatt)
- 2900: Annan kortsiktig gjeld
Kontoklasse 3-8: Resultatkontoar
Resultatkontoane registrerer alle inntekter og kostnader i perioden.
Klasse 3 - Salsinntekter:
- 3000 Salsinntekt, avgiftspliktig (med mva)
- 3100 Salsinntekt, avgiftsfri (utan mva)
Klasse 4 - Varekostnad:
- 4000 Innkjøp av varer for vidaresal
- 4300 Innkjøp av tenester (underentreprisar)
Klasse 5 - Lønskostnad:
- 5000 Løn til tilsette
- 5400 Arbeidsgivaravgift
- 5900 Andre personalkostnader
Klasse 6 og 7 - Andre driftskostnader:
- 6300 Leige av lokale
- 6800 Kontorkostnader
- 7000 Avskrivingar på driftsmidlar
- 7700 Bankgebyr
Klasse 8 - Finanspostar:
- 8040 Renteinntekter
- 8150 Rentekostnader
- 8800 Årsresultat
Bedrifta kjøper kontorrekvisita for kr 2 400 inkl. mva (mva = kr 480). Kva kontoar blir brukte?
Vi treng tre kontoar:
1. 6800 Kontorkostnader (klasse 6 - driftskostnad): kr 1 920 (beløp ekskl. mva)
2. 2710 Inngåande mva (klasse 2 - fordring på staten): kr 480
3. 1920 Bankinnskot (klasse 1 - eigedelar): kr 2 400 (totalbeløp betalt)
Kontorkostnaden blir ført utan mva fordi meirverdiavgifta er ei fordring på staten som verksemda får tilbake.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.